Redigerer Vidkun Quisling (avsnitt)

=== De kommissariske statsråder ===
[[Fil:Antisemitic graffiti in Oslo, 1941.jpg|miniatyr|«Jøde-parasitten skaffet oss 9. april» – Quisling ble stadig mer [[Antisemittisme|antisemittisk]] i løpet av krigen, og i 1941 talte han for [[Alfred Rosenberg|Rosenbergs]] ''Institutt for utforskning av jødespørsmålet'' i [[Frankfurt am Main|Frankfurt]]. Her hevdet Quisling bl.a. at Norge hadde {{formatnum:10000}} jøder som satt i «fremtredende nøkkelstillinger på alle områder i samfundslivet».<ref name="Dahl(1992)-213" />]]
25. september annonserte Terboven utnevnelsen av [[Josef Terbovens kommissariske statsråder|de kommissariske statsråder]]. Quisling fikk ikke plass blant statsrådene, men siden flertallet av dem var NS-medlemmer, øvde han likevel innflytelse igjenom partiet. Nasjonal Samling var nå blitt landets eneste lovlige parti, og Terboven erklærte i radiotalen sin at det i pakt med Hitlers ønsker kun var igjenom Nasjonal Samling at Norge kunne vinne sin «frihet og selvstendighet» tilbake.<ref name="Høidal(1988)-363-364" />

NS-propagandaen forsøkte å fremstille den nye konstruksjonen som en «nasjonal regjering», men den var i praksis fullstendig under tysk kontroll. Quisling var imidlertid optimistisk for fremtiden, og regnet med å overta makten i ikke altfor fjern fremtid. Han brukte de neste månedene på å skissere opp hvordan Norge skulle styres i fremtiden, og fremla blant annet en plan der Norge skulle tilknyttes Tyskland i et «stornordisk forbund». Norge skulle ledes av en riksforstander (Quisling selv) og en korporativ nasjonalforsamling, og det skulle være et tett økonomisk og militært samarbeid med Tyskland.<ref name="Høidal(1988)-368-371" />

Quisling brukte også tiden på å bygge opp partiorganisasjonen, og mot slutten av året hadde NS over {{formatnum:23000}} medlemmer, en seksdobling siden sommeren. I løpet av 1941 økte medlemstallet med ti tusen til. Totalt var omtrent {{formatnum:60000}} personer innom Nasjonal Samling i løpet av krigsårene. Dette var likevel langt unna en massebevegelse, og Quislings ry som [[kollaboratør]] og forræder gjorde at han hadde begrenset appell i de brede lag av folket. Hver gang Quisling ønsket større formell makt i løpet av 1941, ble forespørslene avslått av tyskerne med den begrunnelse at partiet ennå var for lite.<ref name="Høidal(1988)-372-373" />

I løpet av de første krigsårene ble Quisling langt mer [[Antisemittisme|antisemittisk]] i retorikken. Han la seg således langt nærmere de tyske nasjonalsosialistene enn han tidligere hadde gjort. Til stor publisitet i Norge deltok han i en antisemittisk kongress arrangert av Rosenbergs ''Institutt for utforskning av jødespørsmålet'' i [[Frankfurt am Main|Frankfurt]] i mars 1941, der Quisling argumenterte for å finne en felleseuropeisk løsning på «[[jødespørsmålet]]». Han fortsatte i samme sporet tilbake i Norge. Samme høst holdt han en propagandatale for lojale NS-medlemmer. Her tok Quisling opp hvordan den «jødiske verdensorden» via en verdensomfattende sovjetrepublikk søkte å «utslette de germanske folk og de fundamentale nordiske prinisippene»; det var ifølge Quisling kun mulig via «det nye Tyskland» å beskytte den germanske verden mot de jødisk-styrte makter.<ref name="Høidal(1988)-374-375" />
{{Sitat|Nasjonal Samlings oppgave er å gjennomføre den nye ordning i Norge og å sikre Norges plass i det nye Europa. Dessuten er det vår enkle moralske plikt som nordiske mennesker, dertil i vår nasjonale interesse, å hjelpe hva vi kan til den nye ordens alminnelige seier og gjennomføring i Europa. I første rekke må vi bidra vårt til Tysklands seier, som er Norges seier, og til en hensiktssvarende regulering av forholdet mellom Norge og Tyskland som et ledd i den germanske og europeiske nyordning. […]<br />
Kampfeller! Vi skal tappert og trofast overvinne eller kue all motstand inntil hele folket er vunnet for den nye ordning. Med plan og framsyn i arbeidet skal vi gjennomføre den nasjonale revolusjon, skritt for skritt, fylke for fylke.<br />
Vårt store mål skal vi nå: ''Norge skal ikke bare bli fritt. Det skal bli stort.''|Quislings tale til NS-bevegelsen i [[Colosseum kino]] 5. september 1941.<ref name="tale-210" /> Quisling gikk offentlig ut og varslet en langt hardere linje denne høsten, og aksepterte blant annet Terbovens knallharde tiltak etter den såkalte [[Melkestreiken]].|right}}

I april 1941 henvendte Himmler seg til Quisling med tanke på å få opprettet norske [[Allgemeine-SS]]-avdelinger. Tanken var at SS-soldatene skulle verves blant norske NS-medlemmer. Dette satte Quisling i en vanskelig situasjon, da SS-soldater var forventet å sverge troskap til Hitler og Himmler. Dette kunne true hele NS-bevegelsens enhet. Situasjonen ble ikke bedre av at SS sentralt hadde utpekt [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] til å lede avdelingen. Quisling forsøkte å kontrollere situasjonen ved selv å annonsere opprettelsen av [[Norges SS]] og fremstille det som om avdelingen var hans egen idé. Under innsettelsesseremonien av de første 150 mann ble det sverget troskap til både Hitler og Quisling. I tiden som fulgte, ble det klart at de norske SS-avdelingene i liten grad ble en trussel mot Quislings makt. Stort sett alle de norske SS-frivillige ble sent til fronten i Russland, og i 1942 ble den norske SS-avdelingen omorganisert til [[Germanske-SS Norge]] og i større grad underlagt NS' kontroll.<ref name="Dahl(1992)-221-224" />

Etter [[Melkestreiken]] i september 1941 innførte Terboven [[unntakstilstand]]. 250 mennesker ble arrestert, og radioapparater ble inndratt. Flere fagforeningsfolk og intellektuelle fikk strenge straffer. [[Viggo Hansteen]] ble henrettet. Den tyske framferden skapte sterke reaksjoner i NS-miljøer, men Quisling selv forsvarte en hard linje mot dem han oppfattet som truende kommunister. Dødsdommen ble på mange måter et vannskille mellom den første og mer «uskyldige» okkupasjonstiden og de hardere og mer undertrykkende årene som fulgte, men for Quisling understreket bare de negative reaksjonene i folket at man måtte få avviklet kommissærstyret og få overført formell regjeringsmakt til ham selv og Nasjonal Samling. Den nødvendige kontrollpolitikk «avler hos nordmennene et uutslukkelig hat» når den ble påført utenfra, mente Quisling, mens NS derimot var bedre rustet til å «gjennomføre nyordningen raskere og mer smertefritt».<ref name="Dahl(1992)-239-241" />