Redigerer Vestfoldbanen (avsnitt)

== Arkitektur ==
[[Fil:LarvikStasjon.JPG|thumb|left|[[Larvik stasjon]]. {{Byline|Arnstein Rønning}}]]
[[Balthazar Lange]] ble valgt ut som hovedarkitekt for Vestfoldbanen, selv om noen mindre vokterboliger ble bygd etter standardiserte tegninger fra [[Peter Andreas Blix]]. Lange jobbet på de ulike planene fra slutten av 1879 og frem til juli 1882, da han pensjonerte seg som jernbanearkitekt. Han tegnet først de tre bystasjonene i [[Holmestrand stasjon (1881–2016)|Holmestrand]], [[Sandefjord stasjon|Sandefjord]] og [[Porsgrunn stasjon|Porsgrunn]].<ref>[[#Hartmann1997|Hartmann (1997), s. 146]]</ref> De ble alle tegnet i [[sveitserstil]], med tverrstilte gavler i hver av langsidene, i tillegg til en midtstilt gavl på bysiden. Kortendene framsto som mer anonyme. Tverrsnittet ble også litt skjevt og utformingen skulle gi en asymmetrisk følelse, slik at bygningen nesten framsto i to fulle etasjer mot byen og én og en halv etasje mot sporet. Stasjonene i Holmestrand og Sandefjord er de eneste som står igjen. Begge har blitt grundig ombygd, men stasjonen i Sandefjord har fortsatt igjen noen av originalelementene. Stasjonene kan karakteriseres som mindre og billigere utgaver av Blix' stasjonsbygninger i [[Moss stasjon|Moss]], [[Fredrikstad stasjon|Fredrikstad]] og [[Sarpsborg stasjon|Sarpsborg]] på [[Østfoldbanen]].<ref name="h147">[[#Hartmann1997|Hartmann (1997), s. 147]]</ref>

De eneste stasjonene som ble bygd i [[Murstein|mur]] var [[Tønsberg stasjon (1881–1915)|Tønsberg stasjon]] og [[Larvik stasjon]], som var preget av [[Historisme|historismen]] og [[nyrenessanse]]n. Det var ikke bare stasjonenes størrelse som gjorde at dette materialet ble valgt, men også at det var forbudt å bygge trebygninger i henhold til de lokale bygningsvedtektene.<ref>[[#Hartmann1997|Hartmann (1997), s. 30]]</ref> De to stasjonene var speilvendte og hadde samme planløsning og hovedform, selv om Larvik stasjon var litt lengre. Stasjonene var inspirert av godsene [[Jarlsberg (gods)|Jarlsberg hovedgård]] og [[Herregården|Larvik herregård]]. Stasjonene var nyskapende, med en sentral [[vestibyle]] med direkte tilgang fra byen og grener til venterom for andre og tredje klasse på hver sin side. Ekspedisjonsrommene for reisegods og telegraf var lagt midt mot vestibylen med utgang til platformene. De var også nyskapende ved at den øvre etasjen var mindre enn den nedre, fordi den kun skulle inneholde stasjonsmesterleiligheten og ikke flere kontorer, slik som det var vanlig på endestasjoner.<ref>[[#Hartmann1997|Hartmann (1997), s. 42]]</ref>

[[Fil:Skoppum stasjon.jpg|thumb|[[Skoppum stasjon]]. {{Byline|Jensens}}]]
[[Skoppum stasjon]], som var utgangspunkt for [[Hortenlinjen]], ble bygd med en [[mellomplattform]] der stasjonen lå mellom sporene. Dette ble gjort for å gjøre overgangen mellom banene lettest mulig, men gjorde at adkomsten til stasjonen måtte gjøres langsmed sporene.<ref name="h147" /> Seks av stasjonsbygningene er fredet av [[Riksantikvaren]]: [[Skoppum stasjon]], [[Tønsberg stasjon]], [[Stokke stasjon]], [[Råstad stasjon]], [[Sandefjord stasjon|Sandefjord]] godshus, lokstallen ved [[Larvik stasjon]],<ref>[[#Hartmann1997|Hartmann (1997), s. 148]]</ref> [[Eidanger stasjon]] og [[Borgestad stasjon]].<ref>[[#Hartmann1997|Hartmann (1997), s. 149]]</ref>