Redigerer Vannkraft i Norge (avsnitt)

=== Bekkeinntak og takrennetunnel ===
For å få størst mulig nedbørfelt og stort vanntilsig til kraftverket eller et system av flere kraftverk, blir såkalte «takrenne-tunneler» bygget. Dette er lange tunneler som henter vann fra bekker, elver, isbreer eller innsjøer i eget eller tilhørende nabovassdrag. Ofte fører takrenne-tunnelene vannet direkte til inntaksdammen som har tilknytning til kraftverket. Andre ganger kan det være snakk om å overføre vann fra andre siden av et fjell og så la vattet renne i en naturlig elv ned til inntaksdammen.

Takrenne-tunneler i forbindelse med [[Svartisen kraftverk]], har flere lange tunneler med en samlet lengde er flere mil. Det vestlige tunnelsystemet henter vann fra 40 bekker og vannet føres ikke til inntaksdammen, men direkte inn i tilløpstunnelen. Det østlige tunnelsystemet ble drevet av fire fullprofil tunnelboremaskiner.<ref name="VH53">[[#VN|Vidkunn Hveding: ''Vannkraft i Norge'' side 53.]]</ref>

[[Fil:Bekkeinntak sett ovenfra.JPG|thumb|Bekkeinntak for elva Sealggajohka i Narvikfjellene i Nordland fylke.]]

''Bekkeinntak'' er et inntak for bekker og elver ned til en takrenne-tunnel.<ref>{{snl|Bekkeinntak|Bekkeinntak}}</ref> Noen ganger kan det være så enkelt som et hull rett ned i en tunnel i bunnen av en bekk. Mer vanlig er det at det bygges en demning og vannet ledes over en nesten horisontal rist av stålstaver. Dette for at kvister og andre større gjenstander skal fanges opp og rulle nedover risten, mens vannet renner rett ned og inn i tunnelen.

Ved byggingen av [[Aura kraftverk]] i 1953 ble begrepet takrennesystem benyttet første gang i Norge. Kraftverket utnytter Holbuvatnet som inntaksdam, og har [[Aursjøen]] og Osbuvatn flere kilometer lenger sør som sine største reguleringsdammer med overføringstunneler imellom. I tillegg er det en takrennetunnel på 14&nbsp;km som henter vann fra en rekke bekker i fjellområdene vest for Aursjøen. [[Tokke kraftverk]] ble startet på slutten av 1950-årene og her var det også en helhetlig og samlet vassdragsregulering av et stort nedbørområde.<ref>{{Cite web| publisher =NVE  | title =Landsverneplan Statkraft 2010  | format = pdf  | work = Elisabeth Høvås og Helena Nynäs | dato =  mars 2010 | url=http://www.riksantikvaren.no/Prosjekter/Landsverneplaner/Litteratur | besøksdato = 31. november 2014}}</ref> Et eksempel på en lang vanntunnel, er den rundt 34&nbsp;km lange driftstunnelen fra [[Askjellsdalsvatnet]] til [[Evanger kraftverk]]. Ved byggingen var dette verdens lengste vanntunnel.<ref>{{Kilde www | forfatter=  | url= https://www.bkk.no/vannkraft/evanger | tittel= Evanger kraftverk | besøksdato= 10. mars 2018 | utgiver= [[BKK]] | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20171215053257/https://www.bkk.no/vannkraft/evanger | dato=  | arkiv-dato= 2017-12-15 | url-status=død }}</ref>

I forbindelse med [[Ulla-Førreverkene]] ble det bygget takrenne-tunnel som ligger på lavere nivå enn inntaksdammen til kraftverket. For å få dette vannet opp til inntaksdammen benyttes et pumpekraftverk.<ref>{{snl|Ulla–Førre|Ulla–Førre}}</ref><ref>{{snl|Pumpekraftverk|Pumpekraftverk}}</ref>