Redigerer Tysklands samling (avsnitt)

===Slesvig-Holstein-spørsmålet===
{{hoved|Den andre slesvigske krig}}
Den første delen i sagaen om tysk samling under Bismarck kom ved [[Slesvig-Holstein-spørsmålet]]. Den 15. november 1863 ble kong [[Christian IX av Danmark]] konge over Danmark, og hertug over Slesvig og Holstein. Den 18. november 1863 signerte han den danske [[novemberkonstitusjonen]], og erklærte [[Hertugdømmet Slesvig]] en del av Danmark. Det tyske forbund så dette som et brudd på [[London-protokollen av 1852]], som vektla Kongeriket Danmarks status som separat fra de selvstendige hertugdømmene Slesvig og Holstein. Befolkningene av Slesvig og Holstein verdsatte sterkt denne separate status. Det tyske forbund kunne bruke disse hertugdømmers etnisitet som et kamprop: store deler av både Slesvig og Holstein var av tysk opphav, og snakket tysk i det dagligdagse liv (selv om Slesvig hadde en betydelig dansk minoritet). Diplomatiske forsøk på å få novemberkonstitusjonen opphevet kollapset, og kamphandlinger begynte da prøyssiske og østerrikske tropper krysset grensen inn i Slesvig den 1. februar 1864. Innledende forsøkte danskene å forsvare sitt land ved å bruke en eldgammel jordvegg kjent som «[[Danevirke]]», men dette viste seg å være fåfengt. Danskene kunne måle seg med den kombinerte prøyssisk-østerrikske styrken, og de fikk ikke støtte fra sine allierte i de andre skandinaviske stater, fordi Danmark hadde annullert avtalen ved å bryte Londonprotokollen. [[Tennålsgevær]]et, en av de første bakladerriflene som ble brukt i strid, hjalp prøysserne i både denne krigen, og den østerriksk-prøyssiske krig to år senere. Riflen gjorde at en prøyssisk soldater kunne avfyre fem skudd liggende nede, mens dens munnladnings motstykke kunne kun avfyre ett skudd, og måtte lades om stående. Den andre slesvigske krig endte i seier til de kombinerte prøyssisk-østerrikske styrker, og de to landene vant kontroll over Slesvig og Holstein i den påfølgende [[Freden i Wien (1864)|freden i Wien]], signert den 30. oktober 1864.<ref>Holt, s. 75.</ref>
{{clr}}