Redigerer Tysklands gjenforening (avsnitt)

=== Økonomisk utvikling ===
Virksomhetene i DDR var på grunn av foreldet teknologi ikke konkurransedyktige i et vestlig samfunn. I tillegg var det viktigste markedet for disse virksomhetene den tidligere østblokken. Da østblokken falt sammen forsvant markedet for DDR-næringslivet.

Vekslingskursen på 1:1, den såkalte «folkegaven», førte til at omkostningene for arbeidskraft i det tidligere DDR ble forholdsmessig svært høye, og nye arbeidsplasser oppstod derfor bare langsomt.

Næringsbyggene i DDR var også sterkt nedslitte og lite tidsmessige. Strukturendringene førte til at storbedriftene ble oppløst og delt i små og middelstore bedrifter, og mange bedrifter ble nedlagt. Vesttyske selskaper var ikke interessert i å overta og drive videre selskaper i det tidligere DDR. Ofte ble DDR-selskaper kjøpt billig og nedlagt for å utradere en potensiell konkurrent. Nedbyggingen av arbeidsplasser var svært stor og fremdeles er arbeidsløsheten vesentlig høyere i det østlige Tyskland, 11,5 % mot 6,6 % i vest. For en befolkning hvis identitet lå i arbeidet var å miste det en dramatisk hendelse.<ref>«I DDR arbeidet alle alltid, menn og kvinner. Det var veldig annerledes enn i vest. Vår identitet lå i arbeidet, og plutselig fantes det ikke jobber. Uten arbeid spør man seg gjerne: Er det verdt det?», intervju med den tyske bedriftslederen Klaus Berka, fra Jena, i artikkelen «De ga oss en Opel, det var en vidunderlig tid», i avisen ''Aftenposten'' lørdag 2. oktober 2010</ref>

[[Fil:SoziodemographieDeutschlandsNachDerWiedervereinigung.png|thumb|340px|Sosiodemografisk utvikling etter gjenforeningen]]
DDR-næringslivets sammenbrudd førte til en migrasjonsprosess av historiske dimensjoner. Bare i tiden før [[1991]] forlot to millioner tidligere DDR-borgere hjemmet for å søke arbeid i Vest-Tyskland.

Gjenforeningen både var og er for den tyske staten en stor økonomisk belastning. Estimater strekker seg fra 250 milliarder euro i direkte overføringer til 1,25 billioner euro totalt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Lengter tilbake til muren|avis=Dagbladet.no|url=http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/10/03/445234.html|besøksdato=2018-03-07|dato=2005-10-03|språk=no}}</ref> Den føderale skatten ''[[Solidaritätszuschlag]]'' («solidaritetspåslaget») ble innført i 1995 for å bidra til å dekke kostnadene til opprustning av den østtyske infrastrukturen.

Økonomer peker spesielt på lønnsutviklingen i det tidligere DDR som grunn til den langsomme økonomiske utviklingen. Gjennom at vesttyske fagforeninger og arbeidsgiverforeninger forhandler også om lønnen i det tidligere DDR, stiger lønnen raskere enn produktiviteten, noe som svekker konkurransedyktigheten for den eksisterende industrien og fører til at vesttyske og utenlandske foretak ikke investerer i det tidligere DDR.