Redigerer Tuamotu (avsnitt)

== Historie ==
De tidligste arkeologiske funnene tyder på at vestre Tuamotu ble befolket ved innvandring fra [[Selskapsøyene]] omkring 700 f.Kr. På øyene [[Rangiroa]], [[Manihi]] og [[Mataiva]] finnes det flate seremoniplattformer, kalt ''[[marae]]'', laget av korallblokker. Plattformenes alder er ikke kjent.

Tuamotus første kontakt med Vesten kom ved [[Ferdinand Magellan]] i 1521, under hans jordomseiling. Magellans besøk ble fulgt av:
* [[Portugal|Portugisisk]] ekspedisjon under [[Pedro Fernandes de Queirós]] i 1606
* [[Nederland]]ske sjøfolk [[Willem Schouten]] og [[Jacob Le Maire]] i 1616
* [[Jakob Roggeveen]] (som også oppdaget [[Påskeøya]]) i 1722
* [[John Byron]] i 1765
* [[Louis Antoine de Bougainville]] i 1768
* [[James Cook]] under sin første reise i 1769
* [[Tyskland|Den tyske]] navigatøren [[Otto von Kotzebue]], under oppdrag hos den [[Russland|russiske]]  [[tsar]]en, i 1815
* Fra [[Inkariket]] er ''Tupac Inca Yupanqui'' kreditert med en ti måneder lang oppdagelsesreise i Stillehavet omkring 1480

Ingen av disse besøkene hadde politiske følger, da øyene var under det [[Tahiti|tahitiske]] ''Pomare-dynastiets'' innflytelses-sfære. Ved begynnelsen av det 18. århundre ankom de første kristne misjonærene. Øyenes perler ble introdusert på det europeiske markedet sent på 1800-tallet. Etter at kong Pomare V ble tvunget til å abdisere, ble øyene underlagt [[Frankrike]] som oversjøisk territorium. Tuamotu fikk verdensomspennende berømmelse i 1947, da [[Thor Heyerdahl]] nådde [[Raroia]] på balsaflåten [[Kon-Tiki]] etter å ha seilt fra Syd-Amerika.