Redigerer Tsjekkoslovakia (avsnitt)

====Rettsoppgjør====
Beneš-dekretene var grunnlag for straffeforfølgelse av nazistiske forbrytere, forrædere og deres medhjelpere. Herunder forbrytelser mot staten, forbrytelser mot personer, forbrytelser mot eiendom, angiveri og berikelse i forbindelse med rasebasert forfølgelse (i praksis nazistenes beslag og fordeling av jødenes eiendeler). Det var ikke særskilte bestemmelser for medvirkning til [[holocaust]]. Dekretene la opp til strengere straffer enn landets ordinære straffelov og introduserte beslag av eiendom og tvangsarbeid som straff. Til oktober 1945 ble 97 % av tiltalte dømt og en av åtte fikk dødsstraff. Før kommunistenes maktovertakelse i 1948 hadde 723 personer blitt dømt til døden, av disse ble 686 fullbyrdet (95 %) som er den høyeste andelen fullbyrdete dødsstraffer i etterkigstidens rettsoppgjør i Europa.<ref>Frommer (2005) s. 63-98.</ref> Det ble reist {{formatnum:180000}} saker for forbrytelser mot den nasjonale ære på grunnlag av Beneš-dekret nummer 138 («det lille dekret»), av disse ble {{formatnum:46422}} dømt.<ref>Frommer (2005) s.186-226.</ref> 

Mange saker som gikk for lavere domstoler hadde ofte bakgrunn i nabokrangler eller skilsmisser. Etter hvert oppsto en viss utmattelse eller trøtthet i befolkningen og i domstolene, iveren etter straff og gjengjeldelse ebbet ut særlig etter at de fleste etniske tyskere var fordrevet, slik at straffene ble mildere og flere ble frikjent.<ref>Frommer (2005) s. 63-98.</ref>

[[Karl Hermann Frank]] ble dømt for massakren i Lidice og andre forbrytelser under okkupasjonen, og hengt offentlig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Karl-Hermann-Frank|tittel=Karl Hermann Frank {{!}} Nazi official, Protectorate of Bohemia and Moravia {{!}} Britannica|besøksdato=2023-12-27|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref> Vojtech Tuka og Jozef Tiso ble etter krigen dømt til døden for landsforræderi og henrettet. Mange slovaker, også hans politiske motstander, opplevde henrettelsen av Tiso som en urimelig straff. Sett fra Böhmen og Mähren var Tiso en [[quisling]]. [[Edvard Beneš]] nektet å benåde Tiso ved å omgjøre straffen til livsvarig fengsel.<ref name="Seim" /> Rettssakene ble ansett som et internt anliggende i Tsjekkoslovakia og ikke som en del av det internasjonale rettsoppgjøret. Saken mot Tiso inngikk i et en intens maktkamp i Tsjekkoslovakia etter krigen. Dommen mot Tiso ble av en del betraktet som en tsjekkisk eller kommunistisk hevn.<ref name="Sniegon" />{{rp|5}}