Redigerer Trygve Gulbranssen (avsnitt)

=== OL i Berlin ===
Gulbranssen rapporterte til ''Idrætsliv'' også fra [[Sommer-OL 1924|OL i Paris i 1924]], [[Sommer-OL 1928|Amsterdam i 1928]] og under [[Sommer-OL 1932|Los Angeles-lekene i 1932]].
Ved lekene i [[Sommer-OL 1936|Berlin i 1936]] skulle han gjenta de suksessfulle artiklene fra de forrige olympiske lekene, denne gang med ''[[Aftenposten]]'' som arbeidsgiver. Det var P. Chr. Andersen som hadde invitert ham, men artiklene ble ikke de hyllestene til den olympiske tanke, som mange av de andre hadde vært. I stedet skrev han kun to artikler som bleknet i forhold til tidligere skildringer.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 83</ref>

Hos andre samtidige journalister, som P. Chr. Andersen, ble Berlin-lekene holdt frem som blant de aller største, særlig med tanke på arrangement og vertsnasjonens tilretteleggelse. Men Gulbranssen viste ikke den samme entusiasmen som ved tidligere anledninger, og han mislikte spesielt at den rene idretten ble utnyttet til fordel for den rådende politikk i det [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] Tyskland.

[[Leif H. Henrichsen]] beskriver dette i et brev: «Den siste av de store idrettsbegivenheter jeg var sammen med Gulbranssen ved som utsendte medarbeidere, var Berlinerolympiaden i 1936. Det han så der av Hitler-regimets propagandavirksomhet og demonstrasjoner, likte han ikke mye av.»<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 85</ref> 

I utgangspunktet hadde han vært avventende til å i det hele tatt dekke lekene og Gulbranssen hadde egentlig sluttet å skrive om idrett.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Gulbranssen, 1997'']], s. 281</ref> Rett før lekene skulle starte mottok Gulbranssen et brev fra «[[Adolf Hitler|Der Führer und Reichskanzler]]», hvor Hitler inviterte ham som sin personlige gjest til [[Berlin]]. Brevet sluttet med: «Romanen ''Und ewig singen die Wälder'' er eneste bok som jeg har på mitt nattbord.»<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 87</ref> Med hjelp fra [[Albert Theile]], en tysk politisk flyktning, som hadde kommet i kontakt med Gulbranssen etter å ha begeistret lest bøkene hans, svarte Gulbranssen at han ikke kunne ta i mot innbydelsen fordi han var opptatt med å skrive en ny roman, noe som faktisk var riktig, og at Hitler sikkert ville ha forståelse for dette. Hitler forstod og svarte raskt: «Invitasjonen gjelder fortsatt.»

Få dager senere ankom Gulbranssen Berlin, men unnlot å besøke Hitler. Propagandaminister [[Joseph Goebbels]] holdt i forbindelse med lekene en mottakelse for de tilreisende utenlandske journalistene. Gulbranssen var til stede på dette møtet og stod i fjerde rad da Goebbels begynte sin velkomsttale hvor han, vendt mot de skandinaviske journalistene, snakket om sin beundring av [[Selma Lagerlöf]] fra barndommen av og hvordan «Der Führer» kun hadde én bok på sitt nattbord, Trygve Gulbranssens ''Und Ewig singen die Wälder''. Før Goebbels var ferdig med sin tale, hadde Gulbranssen allerede forlatt lokalet.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 88</ref>