Redigerer Tingvoll (avsnitt)

== Næringsliv ==
Tingvolls næringsliv er tradisjonelt sett preget av å være et tekstilsamfunn, men har siden midten av 1900tallet utviklet seg i stadig flere og mer avanserte retninger. Kommunens sentrale plassering i forhold til både byen Kristiansund og industristedet Sunndalsøra, gjør at mange bor i Tingvoll og har sin daglige arbeidsplass utenom kommunegrensene. Raskere transport via [[Krifast]] samt utbygging av Rv70 mellom Saghøgda, sør i Tingvoll sentrum, og Meisingset har bidratt i denne retning.

Norsol AS er Tingvolls største arbeidsgiver, bedriften sysselsetter om lag 80 personer lokalt, og har samtidig avdelinger flere steder rundt i Norge. Bedriften har fabrikk for produksjon av ulike, innovative typer solskjerming på Saghøgda ved Tingvoll næringspark. Her ligger også tekstilbedrifta [[Krivi vev]], entreprenør Geir Vågen, Geostikk landmåling og maskineringsverkstedet Sito mek. I nyere tid har kommunen etablert Tingvoll [[næringspark]] i samarbeid med private foretak.

[[Bioforsk Økologisk]] (Tidligere NORSØK) ligger på Tingvoll og er et najonalt kompetansesenter innen [[økologisk landbruk]]. Bioforsk Økologisk driver forskning og utvikling innen [[økologisk mat- og landbruksproduksjon]], og er det eneste av sitt slag i Norge.

[[Landbruk]] er en næring som preger [[kulturlandskap]]et i Tingvoll.

===Trelast og trevarer===
Fra [[1500-tallet]] ble det eksportert store mengder [[trelast]] fra fjordbygdene på Nordmøre, også fra Tingvoll. [[Oppgangssag]]er har det vært mange av langs fjordene.

De viktigste kundene var lenge hollandske kjøpmenn, og de hentet trelast i Norge med egne fartøyer. 1600-tallet kalles gjerne [[hollendertiden]] i Nordmøres historie. Samtidige hollandske kart over Norge forteller at de var interessert i mange små steder langs fjordene. [[Lille-Fosen]] ble etablert som [[ladested]] på denne tiden, med [[toll]]stasjon som skulle kontrollere virksomheten.

Ved forrige århundreskifte var det et større sagbruk på Meisingset, ''Nordmøre Trelastforetning og Dampsagbruk'' hadde over hundre ansatte. Sagbruket brant 1904. Nordmøre Bruk ble seinere etablert like ved, og hadde sytti ansatte. Trelasten gikk til eksport, og ble transportert sjøveien.

På 18- og 1900-tallet har stavskurd (skjæring av [[tønne]]stav) vært en viktig virksomhet på mange sagbruk i Tingvoll. Disse ble dels brukt på lokale bedrifter, dels solgt til tønnefabrikker og [[bøkker]]e i byene og fiskeridistriktene. Det var [[tønnefabrikk]]er i Tingvoll, Flemma og Angvik. I Angvik ble det etablert [[møbelfabrikk]] i 1906. Den utviklet seg til en betydelig bedrift og eksisterer fremdeles.

===Prestegjeld på Tingvollhalvøya===
Det var fjordene som var ferdselsårene mellom gård og grend på Nordmøre før 1900-tallet. Veiene førte fra gårdstunet til sjøen der naustet og eventuelle andre sjøhus sto plassert. Klinkbygde åpne båter var framkomstmiddel. Der det var større bygder kunne mange ha sine sjøhus samlet i en naustrekke, der det var egnet terreng og en lun våg. Kirkeveien kunne gå langs fjorden, eller på tvers av fjorden.

Det var fjorden som bandt et kirkesogn sammen. [[Tingvollfjorden]] var kirkevei for de fleste som hørte til [[Tingvoll kirke]]. [[Angvik]], [[Raudsand]], [[Eidsøra]] og [[Flemma]] på sørsiden av fjorden hørte til Tingvoll. Østsiden av Tingvollhalvøya, Torjulvågen, Vågbø og Meisingset var knyttet til østsiden (eller nordsiden) av fjorden. En del av Meisingset hørte til [[Stangvik]] kirkesogn. Nordvestsiden av Aspøya hørte til [[Frei]] kirkesogn.

===Fra sjøvei til landevei===
Veier og fergesamband ble i første omgang bygd ut for å supplere det vannbaserte kommunikasjonssystem som eksisterte fra før. Men veiene knyttet etterhvert sammen kommunen på en helt ny måte. Biltrafikken skapte etterhvert et helt nytt samferdselsystem, og ga etterhvert støtet til en kommunerevisjon.

I 1927 fikk Tingvoll veiforbindelse til Sunndalsøra og ble dermed knyttet til veisystemet i resten av landet. Gylhamrene skapte lenge et skille mellom sør og nord på Tingvollhalvøya. Først i 1929 ble det kjørbar vei forbi Gyl.  Fergestrekningen mellom Angvik og Tingvoll ble etablert i 1929, og nedlagt i 1992. Det har også gått ferger på strekningene [[Fjøseid]] – [[Eidsøra]] og [[Flemma]] – [[Gyl]]. Med veier og bilferger kom rutebilene og erstattet de gamle dampbåtrutene langs fjordene. I 1929 ble det etablert bilrute til Molde.

===Kommunens historie===
Grensene for Tingvold prestegjeld var bestemmende for hvordan kommunens grenser ble trukket i 1837. Den gang var det først og fremst fjorden og sjøveien som bandt sammen, mens landeveien var av mindre betydning. Tingvoll kommune var den gang på begge sider av Tingvollfjorden. ''Sørlandet'' ble det kalt, den del av Tingvoll som lå sør om fjorden. I 1866 ble [[Straumsnes (Tingvoll)|Straumsnes]], den vestlige del av Tingvollhalvøya, utskilt som egen kommune.

1. januar 1964 skjedde den store omleggingen av kommunegrensene på Nordmøre. Nå var det kommet en ny tid da alle helst skulle nå sitt kommunesenter på landeveien, uavhengig av ferge eller båt. Den del av Tingvoll som lå sør for fjorden ble overført til [[Gjemnes]] kommune. Til gjengjeld ble Straumsnes igjen forent med Tingvoll. I tillegg ble Aspøya overført fra [[Frei]] kommune, og gårdene Åsprong-Sandnes ble overført fra [[Stangvik]] kommune.