Redigerer Thomas More (avsnitt)

== I litteraturen og populærkulturen ==
William Roper (død 1578) var en engelsk advokat og parlamentsmedlem, gift med Mores datter Margaret, og skrev en anerkjent biografi over sin svigerfar. Det var en av de første biografier på moderne engelsk, men først publisert i [[1626]].<ref>[http://www.newadvent.org/cathen/13183a.htm «William Roper»], ''Catholic Encyclopedia''.</ref>

''Sir Thomas More'' er et skuespill som ble skrevet rundt [[1592]] i et samarbeid mellom [[Henry Chettle]], [[Anthony Munday]], [[William Shakespeare]], og andre. I det ble More framstilt som en klok og ærlig politiker. Det opprinnelige manuskriptet har overlevd som en håndskrevet tekst som viser flere endringer av mange forfattere, foruten også kritisk innflytelse fra Edmund Tylney i den kongelige husholdning hos dronning [[Elizabeth I av England]]. Teksten har blitt utgitt og satt opp på scenen flere ganger.<ref name="long">Long, William B. (1989): ''The Occasion of the Book of Sir Thomas More''. Howard-Hill, T.H. red. ''Shakespeare and Sir Thomas More; essays on the play and its Shakespearean Interest''. Cambridge University Press. ISBN 0 521 34658 4. s. 49–54</ref><ref>Gabrieli, Vittorio. Melchiori, Giorgio, red. (2000): «Introduction» i: ''Sir Thomas More: By Anthony Munday and Others (The Revels Plays)'', Manchester University Press. ISBN 0-7190-1544-8, s. 1</ref><ref name="O'Connor, Gary 2002">O'Connor, Gary (2002): ''Paul Scofield: An Actor for All Seasons'', Applause Books, s. 150.</ref>

På 1900-tallet ble Thomas More framstilt av den agnostiske dramatikeren [[Robert Bolt]] som en tragisk helt i hans stykke ''A Man for All Seasons'' fra 1960. Tittelen er tatt fra hva Robert Whittington skrev om More i 1520:
{{sitat|More is a man of an angel's wit and singular learning. I know not his fellow. For where is the man of that gentleness, lowliness and affability? And, as time requireth, a man of marvelous mirth and pastimes, and sometime of as sad gravity. A man for all seasons.<ref name="CatholicDossier">Sitert i O'Connell, Marvin (mars–april 2002): [http://www.catholiceducation.org/articles/politics/pg0078.html «A Man for all Seasons: an Historian's Demur»] i: ''Catholic Dossier'' '''8'''(2), s. 16–19</ref> «More er en mann med en engels vidd og enestående lærdom. Jeg kjenner ikke hans like. For hvor er mannen av den mildhet, beskjedenhet og vennlighet? Og, som tiden krever, en mann av vidunderlig munterhet og morskap, og tidvis tynget av tristhet. En mann for alle årstider.»}}

I 1966 ble skuespillet filmatisert med samme tittel, på norsk oversatt som ''[[En mann fremfor alt]]''. Den var regissert av [[Fred Zinnemann]], og tilpasset for filmlerretet av dramatikeren selv. Filmen hadde [[Paul Scofield]] i rollen som Thomas More, og som også hadde den på scenen. Han uttalte at det var «den aller vanskeligste figur jeg noensinne har spilt.»<ref name="O'Connor, Gary 2002"/> Filmen vant seks [[Oscar]]-priser, inkludert [[Oscar for beste film|Beste film]] og [[Oscar for beste mannlige hovedrolle|Beste mannlige hovedrolle]]. I 1988 både spilte og regisserte [[Charlton Heston]] en TV-film som gjeninnførte figuren «en vanlig mann» som hadde blitt fjernet fra den prisbelønte filmen fra 1966.

Den katolske [[science-fiction]]-forfatteren [[R. A. Lafferty]] skrev sin roman ''Past Master'' som en moderne utgave av Mores Utopia, som han så på som en satire. I denne romanen reiser figuren Thomas More i tiden til året 2535 hvor han ble gjort til konge av verden Astrobe, kun for å bli halshogd etter å ha styrt i kun ni dager. En figur i romanen sammenlignet More gunstig til bort imot hver eneste betydelig historiske figur: «Han hadde et fullstendig ærlig øyeblikk helt mot slutten. Jeg kan ikke tenke på en eneste annen som noen gang hadde ett.»

[[Karl Zuchardt]]s tyske roman ''Stirb du Narr!'' («Dø din tåpe!»), som handler om Mores strid med kong Henrik, framstiller More som en idealist dømt til å tape i maktkampen med en hensynsløs hersker og en urettferdig verden.

Forfatteren [[Hilary Mantel]] framstiller More som en usympatisk forfølger av protestanter, og er en alliert av [[Habsburgmonarkiet]] i hennes prisbelønte roman fra 2009, ''Ulvetid''. Den er fortalt i perspektivet til [[Thomas Cromwell]], som er hovedfigur i Mantels romanserie fra denne tidsepoken og hvor ''Ulvetid'' er den første.

Litteraturanalytikeren James Wood har i sin essaysamling ''The Broken Estate: Essays on Literature and Belief'' (2010) en kritisk vurdering av More og omtaler ham som «grusom i straff, unnvikende i argument, energisk etter makt, og undertrykkende i politikken.»<ref>Wood, James (2010): [https://books.google.com/books?id=JiI8Kwd6j9AC&pg=PA15 ''The Broken Estate: Essays on Literature and Belief''], New York: Picador, ISBN 978-0-312-42956-0, s. 15.</ref>

Claire Wolfe og Aaron Zelmans sakprosabok ''The State vs. the People: The Rise of the American Police State'' fra 2001 har en sammenlign mellom Mores ''Utopia'' og [[Platon]]s ''[[Staten (dialog)|Staten]]''. Forfatterne er i uvisse om More er ironisk i sin bok eller om han ektefølt fremmet en politistat.

Andre biografer, slik som Peter Ackroyd, har kommet med et mer sympatisk bilde av More som både en sofistikert filosof og en forfatter, foruten også som en nidkjær katolikk som er overbevist om [[den hellige stol]]s autoritet over kristendommen.

Hovedpersonen i [[Walker Percy]]s filosofiske romaner, ''Love in the Ruins'' (1971) og ''The Thanatos Syndrome'' (1987), er «doktor Thomas More», en motvillig katolikk og en etterkommer av den historiske Thomas More.

More er fokuset i [[Al Stewart]]s sang «A Man For All Seasons» fra hans album fra 1978, ''Time Passages''. Det amerikanske bandet [[Far (band)|Far]] har en sang kalt «Sir» med referanser til Thomas More, som finnes på begrensede utgaver og en gjenutgivelse i 2008 av deres album ''Quick'' fra 1994. I tillegg har sangen «So Says I» av indierockebandet [[The Shins]] hentydninger til en sosialistisk fortolkning av Mores ''Utopia''.

Jeremy Northam portretterte More i TV-serien [[The Tudors]] som en fredelig mann, foruten også som en hengiven katolikk og en kjærlig familiemann. Han viste også at More avskydde protestantismen, som brente både Martin Luthers bøker og engelske protestanter som hadde blitt dømt for kjetteri. Portrettet har ahistoriske elementer, slik hele TV-serien har det, ved at More verken personlig førte til eller var tilstede ved Simon Fishs henrettelse ettersom Fish faktisk døde av [[byllepest]] i 1531 før man kunne dømme ham i en domstol, skjønt Mores ''Supplicaton of Souls'', utgitt i oktober 1529, var et svar på Fishs ''Supplication for the Beggars''.<ref>More, Thomas: [https://books.google.com/books?id=30al_tR6_e0C&dq=%22simon+fish%22&printsec=frontcover&source=web&ots=OZx98r1-PW&sig=YXAyizrF6WzrUL_5kpzfbg8-Xfw#PRA1-PA19,M1 ''A Supplicacyon for the Beggers'']</ref><ref>Se Fish, Simon (1990): ''Supplycacion for the Beggar'', 1529, i: Carroll, Gerald L.; Murray, Joseph B.: ''The Yale Edition of the Complete Works of St. Thomas More. Vol. 7''. New Haven: Yale University Press, s. 1–10. Se også Pineas, Rainer (Vinter 1967): "Thomas More’s Controversy with Simon Fish." ''Studies in English Literature, 1500–1900'', '''7'''(1), ''The English Renaissance'', s. 13–14.</ref> Det er faktisk ingen bevis for at More noen gang var tilstede ved henrettelsen av noen kjettere. TV-serien neglisjerte å vise uttalte insistering på at Richard Richs vitnemål om at More bestridte kongens tittel som øverste leder for kirken i England var falsk forklaring.<ref>Parrill, Sue; Robison, William Baxter (2013): ''The Tudors on Film and Television'', McFarland, s. 92</ref>

I 2002 ble Thomas More plassert som nummer 37 i [[BBC]]s avstemning over de hundre største briter.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/2208671.stm «100 great British heroes»], BBC 21. august 2002</ref>