Redigerer Thailand (avsnitt)

== Næringsliv ==
[[File:Champ d'ananas nord de la Thailande.JPG|thumb|Landbruk er en av Thailands viktigste næringer. Her er en [[ananas]]åker, fra Nord-Thailand]]
I tiåret fra 1985 til 1995 opplevde Thailand verdens høyeste økonomiske vekst, i gjennomsnitt 9 % pr. år. Økende spekulasjon mot den thailandske valutaen ([[baht]]) førte imidlertid til en krise i 1997 som avslørte store svakheter i finanssektoren. Bahten falt dramatisk i kurs, og kollapsen førte i sin tur til en større finansiell krise i hele den asiatiske regionen. Landet stabiliserte økonomien i 1999, hovedsakelig på grunn av en sterk eksportnæring (som opplevde en økning på 20 % i 2000). Veksten i 2003 og 2004 nådde over 6 % årlig. Thailands industri omfatter [[elektronikk]], [[bil]]er og [[tekstil]]industri. [[Turisme]] står for rundt 5 % av Thailands [[BNP]].

''[[Thailands bank]]'' ([[RTGS]]: Thanakhan haeng Prathet Thai) er landets sentralbank, grunnlagt i 1942. Den har siden da blitt ledet av én guvernør og fire stedfortredere. I tillegg til denne er det flere andre banker i landet, både lokale, nasjonale og utenlandske.

Landbruk er en viktig næringsvei i Thailand, og frem til turismen overtok, utgjorde landbruk den viktigste substansen i økonomien. Siden 1960 har landbrukets andel av BNP falt fra 40 % i 1960 til kun 10 % i 1996. Til tross for dette er landbruk fremdeles viktig; landet er verdens største eksportør av [[ris]], [[maniokrot]] og [[Latex|gummi]], samt verdens nest største eksportør av [[sukker]].{{tr}}{{når}}

I 2019 var Thailand verdens sjette største frukteksportør i verden.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eating Thai Fruit Demands Serious Effort but Delivers Sublime Reward|url=https://www.nytimes.com/2020/06/22/world/asia/bangkok-thailand-fruit-durian.html|avis=The New York Times|dato=2020-06-22|besøksdato=2020-06-23|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Hannah|etternavn=Beech|fornavn2=Amanda|etternavn2=Mustard}}</ref>

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall 
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr15114.pdf IMF Ch IV Report 2015]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2012/cr12124.pdf IMF Ch IV Report 2012]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2009/cr09261.pdf IMF Ch IV Report 2009]</ref>
! 2006 
! % av BNP
! 2009 
! % av BNP
! 2012 
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| BNP mrd Baht
|  8.241,8
| 
|  9.042
| 
| 11.375
| 
| '' 12.718 '' 
| 
| IMF
|-
| BNP mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD/countries/TH?display=graph Verdensbanken - Data], BNP i løpende dollar</ref>
| 207,1
| 
|  263,7
| 
|  366,0
| 
| '' 393,6 ''
| 
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP/innb US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/TH?display=graph Verdensbanken - Data], BNP per innbygger  i løpende priser</ref>
| 3.129,4
| 
| 3.962,7
|
| 5.448,8
|
|
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP realvekst <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/TH?display=graph Verdensbanken - Data], BNP realvekst målt i faste 2005-dollar.</ref>
|  
| 5,1
| 
| -2,3
| 
| 6,5
| 
| '' 3,7 ''
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Konsumpriser, endring 
| 2,3
|
| 0,3
|
| 2,1
| 
| '' 1,7 ''
| 
| IMF
|-
| Renter, 1 mnd
|  
|  
| 
|
|  
|
|
|
|  IMF
|-
| Investering <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.TOTL.ZS/countries/TH?display=graph Bruttoinvesteringer i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.TOTL.CD/countries/TH?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
|  58,6
| 28,3
| 56,0
| 21,2
| 108,8
| 29,7
| 
| '' 26,9 ''
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Arbeidsløshet, % (ILO) <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/SL.UEM.TOTL.ZS/countries/TH?display=graph Arbeidsløshet, %] - ''Verdensbanken'', ILO-metoden. Besøkt november 2015.</ref>
|  1,2
|  
|  1,5
|
|  0,7
|
|
|  
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Eksport mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.ZS/countries/TH?display=graph Eksport i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BX.GSR.GNFS.CD/countries/TH?display=graph US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.</ref>
| 152,5
| 73,6
| 180,9
|  68,4
| 275,3
| 75,0
|
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| Import mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.ZS/countries/TH?display=graph Import i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BM.GSR.TOTL.CD/countries/TH?display=graph US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.</ref>
| 158,2
| 70,2 
| 169,5
| 57,8
|  296,6
|  73,8
|
|
|   IMF, Verdensbanken
|-
| Handelsbalanse mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.ZS/countries/TH?display=graph Handelsbalanse i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.CD/countries/TH?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
| -5,3
|  -2,5
| 11,4
| 4,3
| 21,3
| 5,8
| '' 16,5 ''
|
|   IMF, Verdensbanken
|-
| Betalingsbalanse mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.GD.ZS/countries/TH?display=graph Betalingsbalanse i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.CD/countries/TH?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
| 2,3
|  1,1
| 2,2
| 0,8
| -1,5
|  -0,4
|  '' 17,2 ''
|  '' 4,4 '' 
| IMF, Verdensbanken
|-
| Budsjettbalanse, primær
|     
| 4,4
| 
| -0,9
|  
|  0,9
|
| '' -0,4 '' 
|  IMF
|}

=== Naturressurser og energi ===
Thailand var tidligere dekket av store [[regnskog]]er, men de fleste av disse er i dag borte, etter nesten ukontrollert skogshogst. Thailand har flere mineralforekomster, men det er få som er store nok til at det er lønnsomt å utvinne dem. Unntaket er [[Tinn (grunnstoff)|tinn]], som Thailand har store forekomster av. Frem til midten av 1980-årene ble det fremstilt tinn i stort omfang, men siden har produksjonen falt dramatisk. I løpet av 1990-årene ble gips en viktigere eksportvare enn tinn. Thailand har også forekomster av [[pottaske]], [[jern]], [[bly]], [[kobber]] og [[sink]], samt [[safir]]er, [[rubin]]er og [[jade]], hvilket gjør landet til en av verdens største eksportører av edelsteiner.

Thailand har hittil vært avhengig av å importere [[energi]], men i 1990-årene ble produksjon av [[naturgass]] fra Siambukten påbegynt i større omfang. Det er også funnet tre mindre oljefelter i bukta, og det brukes store mengder [[lignitt|brunkull]]. Rundt en fjerdedel av landes elektrisitet produseres ved kull-kraftverk. Samtidig stiger landets energinivå, og det importeres fortsatt store mengder fossilt brennstoff.

=== Turisme ===
[[Fil:Patong Beach on Phuket.jpg|thumb|Patong-stranden på [[Phuket]], et av Thailands mest besøkte områder på grunn av strendene]]
Thailand har mange godt utbygde feriesteder, og landets rike kulturarv, med mange vakre buddhistiske templer og storslåtte palasser, gjør Thailand til et interessant land å dra på oppdagelsesreise til. Turisme har siden starten av 1980-årene vært Thailands viktigste kilde til utenlandsk valuta. De viktigste turistmålene er storbyen Bangkok og øya Phuket.

Med 35,4 millioner utenlandske besøkende i 2017 var Thailand det tiende største turistmålet i verden.<ref>[https://www.e-unwto.org/doi/pdf/10.18111/9789284419876 ''UNWTO Tourism Highlights: 2018 Edition''], UNWTO, 2018, s. 8.</ref>

=== Infrastruktur ===
Thailands nett av [[jernbane]]r, kanaler og veier utgår fra [[Bangkok]]. Herfra går det fire jernbanelinjer; mot nord, nordøst, øst og sør. De 10&nbsp;000&nbsp;km kanalene &ndash; hovedsakelig [[Chao Phraya]] og kanalene på den sentrale slette &ndash; spiller fortsatt en viss rolle innen transportnettverket, selv om veiene er viktigst. Hovedveinettet er et av de beste i Sørøst-Asia, men er allikevel utilstrekkelig. Spesielt er det behov for bedre veier i Bangkok, ettersom byen har bredt seg ut ukontrollert. Trafikksituasjonen i hovedstaden er kaotisk.

Bangkoks havn ble for et par år siden utvidet med containerhavnen [[Laem Chabang]], som ligger på østsiden av bukten, men kapasiteten er fortsatt ikke høy nok. Den største internasjonale [[flyplass]]en er [[Suvarnabhumi]], som erstattet den gamle [[Don Muang]] utenfor Bangkok i 2006, men der er også internasjonale lufthavner i [[Chiang Mai]], [[Hat Yai]] og [[Phuket]]. [[Thai Airways]] flyr både innenriks- og utenriksruter.