Redigerer Tønsberg (avsnitt)

=== Kulturminner og turistattraksjoner ===
{|
|[[File:Julehilsen fra Tönsberg, 1908.jpg|thumb|[[Julekort]] med tegning av nisser på [[Tønsberg torv]] utgitt av  Fredrik Winsnes [[1908]]. {{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]Det er mange [[arkeologiske kulturminner]] i Tønsberg kommune. Arkeologiske funn fra jernalderen er det bl.a. på [[Gulli]] med omfattende utgravinger i forbindelse med utbygging av [[E18]]. Funnene omtales som omfattende og interessante. Bl.a. er det funnet spor etter en båt som må ha liknet [[færing]]en fra [[Gokstadhaugen]]. 

[[Osebergskipet]] er det største arkeologiske funn som er gjort innen dagens kommunegrense, og i Norge. [[Oseberghaugen]] er restaurert slik den så ut før utgravingene og er tilrettelagt for publikumsbesøk. 

Midt i Tønsberg by ligger tingstedet [[Haugar (Tønsberg)|Haugar]]. Der er minnestøtte på tingstedet, og like ved ligger to gravhauger. [[Farmannshaugen]] nord for Tønsberg sentrum er en annen stor gravhaug fra [[jernalderen]]. Storgården der haugen ligger, [[Jarlsberg hovedgård]], kaltes tidligere [[Sem hovedgård (Tønsberg)|Sem]], som betyr Sjøheim, og er et av de viktige kulturminnene i Tønsberg kommune. [[Sem kirke]] rett ved er en steinkirke fra [[1100-tallet]]. Den skal være kommunens eldste bygning. 

Tønsberg by har ikke bevart noen bygninger fra middelalderen, men mange ruiner er gravd fram. Ruinene av Nordens største [[rundkirke]] kan studeres i en bakgård ved Storgaten, og restene etter det tilhørende [[Olavsklosteret i Tønsberg|Olavsklosteret]] kan sees inne i [[Tønsberg bibliotek]]. Ruinene etter [[Tunsberghus]] på [[Slottsfjellet]] er Nord-Europas største ruinpark og byens viktigste turistattraksjon. Like nedenfor ligger [[Slottsfjellmuseet]] tidligere [[Vestfold Fylkesmuseum]].

Et kulturminne med særpreg fra denne eldste tid i byens historie er den middelalderske [[byplan]]. Gatenettet i de eldste deler av Tønsberg domineres av tre gater parallelt med strandlinja, [[Storgaten (Tønsberg)|Storgaten]] i midten og [[Øvre Langgate (Tønsberg)|Øvre]] og [[Nedre Langgate (Tønsberg)|Nedre Langgate]]. Disse gatene er rette, men med uregelmessigheter. Ved Nedre Langgate lå i middelalderen brygger og sjøboder. På tvers av disse går smalere gater. Sentralt plassert lå Torvet med Mariakirken. Denne gatestrukturen gjenfinnes også i andre norske middelalderbyer, blant annet [[Bergen]]. 

Tønsbergs har bevart store deler av det gamle bysenteret med trebebyggelse fra 1800-tallet. Byens eldste hus, [[Bentegården]] fra rundt 1690, ligger i [[Nordbyen (Tønsberg)|Nordbyen]]. 
|}
<gallery widths="150">
Fil:Tønsberg Foynegrd b.JPG|[[Foynegården]]s [[sjøbod]] i Tønsbergs sjøbodkvartal og bryggeområde. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Tønsberg Olavskrk a.JPG|Ruin av Olavskirken som tilhørte Olavsklosteret i Tønsberg, ligger like ved dagens [[Tønsberg bibliotek]]. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Tønsberg Nordbyen b.JPG|[[Nordbyen (Tønsberg)|Nordbyen]] under Slottsfjellet har Tønsbergs eldste sammenhengende trehusbebyggelse. Byens eldste hus, Bentegården fra ca. 1690, til venstre i bildet. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Bridging the Sky.jpg|En 130 meter lang gangbru over Byfjorden ble åpnet  i 2005
Fil:Tønsberg1.jpg|Brygga i Tønsberg. Vinter 2020. <small>Foto: Roman Cieslak</small>
</gallery>

Havna var sentrum for det meste som foregikk i sjøfartsbyen Tønsberg, den gang da sjøen var viktigste transportvei. Det var til Tønsberg havn de kom rutebåtene fra Nøtterøy og [[Tjøme]], og fra hovedstaden. Mot havna lå det i 1840-åra 29 sjøboder, noen få er bevart til i dag. Sjøbodkvartalene mellom kaiene og Nedre Langgate utgjør et [[kulturmiljø]] som rommer mange historiske bygninger, blant annet [[Foynegården]], som er den eldste eksisterende typiske [[kjøpmannsgård]] fra byen Tønsberg. 

Da jernbanen kom til Tønsberg, ble stasjonen lagt nær ved havna. Den eldste stasjonsbygningen står fremdeles ved Nedre Langgate. [[Slottsfjelltunnelen]] var opprinnelig bygd som jernbanetunnel. Denne jernbanestasjonen ved Tønsberg havn var en såkalt [[sekkestasjon]]. Seinere ble jernbanen flyttet lenger opp i byen, og banen ble lagt i en stor sløyfe. Dagens [[Tønsberg stasjon]] på Knapløkka åpnet i 1915.

Store deler av byens sentrum er omfattet av [[NB!-registeret]], Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.<ref>http://nb.ra.no/nb/index.jsf Riksantikvarens hjemmesider</ref>

Tønsberg er en av Norges vakreste byer,<ref>[https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=810835 «Norges vakreste by er kåret!»] (foruminnlegg med kilde til en artikkel fra [[Dagbladet.no]] som ikke lenger eksisterer). ''[[Diskusjon.no]]''. Besøkt 22. mars 2019.</ref> og var i 2015 Norges tredje mest populære turistby ifølge [[Nettavisen]], kun slått av [[Bergen]] og [[Kristiansand]].<ref>{{Kilde www|url=http://reisetips.nettavisen.no/norges-20-beste-sommerbyer|tittel=Norges 20 beste sommerbyer|besøksdato=2019-03-22|forfattere=Reisetips|dato=2015-05-18|verk=[[Nettavisen]]}}</ref>