Redigerer Sverige (avsnitt)

=== Stormaktstiden ===
Sveriges viktigtes ressurs rundt år 1600 var mineraler og metaller, og Sverige hadde på den tiden tilnærmet europeisk monopol på kobber. Bergverkene og metallindustrien gjorde Sverige selvforsynt med gode våpen. Jern utgjorde 50 % av Sveriges eksport og kobber 30 %.<ref name=":10" />

På kontinentet var leiesoldater vanlig, mens [[Gustav II Adolf av Sverige|Gustav Adolf]] (konge fra 1611) brukte vernepliktig fra den frie bondestanden. Menn fra samme distrikt tjenestegjorde sammen og Gustav Adolf la vekt på gode våpen, disiplin og mobilitet. Fra Gustav Vasas tid var den svenske sentraladministrasjon kompetent og hederlig. Gustav Adolf la i nært samarbeid med kansleren [[Axel Oxenstierna]] grunnlaget for Sverige som stormakt. [[Freden i Stolbovo]] (1617) avsluttet [[Den ingermanlandske krigen]] og ga Sverige hånd om [[Estland]] og [[Ingermanland]]. [[Livland]] og elvemunningene i Prøyssen ble erobret i 1621 og 1626.<ref name=":10" />

<!--

her mangler et avsnitt om sen middelalder

-->
På 1600-tallet ble Sverige en av stormaktene i [[Europa]], etter at landet med suksess hadde deltatt i [[tredveårskrigen|30-årskrigen]]. På denne tiden var Danmark et vidstrakt rike med besittelsene Norge, Jämtland, Skåne, Halland, Gotland og Bohuslän. Fra oppløsningen av Kalmarunionen var den svenske staten svak, militært innestengt og statens overlevelse var usikker. I løpet av 1600-tallet var rollene byttet om og Danmark kjempet for å overleve. Denne epoken fremmet militarisering av begge statene og styrket statsdannelsen; i Sverige var den militære, politiske og økonomiske eliten tett sammenvevd. Danmark innførte [[enevelde]] i 1660 mens Sverige ble styrt i stor grad gjennom adelen som dominerte både militæret og den sivile statsadministrasjonen. Sverige var en få stater Europa der bøndene var representert i parlamentet. I 1708 satte Sverige med Finland opp en hær på 110.000 soldater fra en samlet befolkning på bare 2 millioner. Danmark hadde en landhær på størrelse med Prøyssens og en større marine enn både Sverige og Prøyssen.<ref name=":12" /> 

Sverige ble involvert i trettiårskrigen da Gustav Adolf gikk i land i Pommern i 1630. Gustav Adolf utmerket seg i en serie manøvrer og nedkjempet de keiserlige tyske styrkene. Han ble drept ved slaget i Lützen (1632) da datteren [[Christina av Sverige|Kristina]] var 6 år gammel. Oxenstierna videreførte den svenske krigføringen med nye seire i de tyske områdene. Svenske styrker angrep Danmark i 1645 og erobret Härjedalen, Jämtland, Halland, Gotland og Ösel, og Sverige oppnådde tollfrihet i Øresund. Ved freden i Westfalen ble Sverige tildelt områder i Pommern og kontroll over elvemunningene [[Oder]], Wismar, Bremen-Verden og [[Weser]]. Ved en rask og dristig marsj fra [[Holstein]] over isen til København i 1658 tok [[Karl X Gustav av Sverige|Karl X Gustav]] [[Bohuslän]], [[Skåne]] og [[Blekinge]] fra Danmark; med dette mistet Danmark kontroll over Øresund. Karl XI kom i 1680 styrket ut av riksdagen, selv om riksdagen fortsatte måtte godkjenne skattlegging.<ref name=":10" /> 

Sverige kontrollerte i stormaktense store deler av Østersjøens kyster og elvemunninger. Tollinntektene dette ga var svært gunstige og samtidig plagsomme for andre. Det for en stor del nederlendere som drev handel rundt Østersjøen med Polen, Russland og de tyske statene. Sveriges suksess ga landet mange uvenner (inkludert Danmark, England, Brandenburg, Nederland, Polen og Russland). Sverige manøvrerte i rask rekkefølge i skiftende allianser med disse. Nederland hadde opprinnelig støttet Sverige og skiftet side i 1649 da de gikk i allianse med Danmark. På slutten av 1700-tallet dannet Danmark, [[Tsar-Russland|Russland]] og [[Kurfyrstedømmet Sachsen|Sachsen]]/Polen en hemmelig koalisjon mot Sverige. Våren 1700 angrep Danmark og Sachsen uten suksess.<ref name=":10" /> 

Russland med 3-5 ganger så stor befolkning var en betydelig motstander. Den svenske hæren var på den tiden kjente for å være svært godt organisert og taktisk overlegen. Høsten 1700 angrep [[Peter I av Russland|Peter den stores]] styrker Ingermanland. [[Karl XII av Sverige|Karl XIIs]] hær beseiret russerne ved [[Slaget ved Narva|Narva]], beseiret deretter polske og saksiske styrker og inngikk koalisjon med en ny polsk regjering. I 1708 gikk Karl XII mot Moskva og den svenske [[Slaget ved Poltava|hæren ble utslettet ved Poltava]] i 1709. Karl flyktet til [[Bessarabia]] (under osmansk kontroll) og i Karls fravær ble Finland invadert av russiske styrker.<ref name=":10" />

Landområdene erobret fra Danmark på 1600-tallet ble fullt integrert i den svenske nasjonalstaten og det var ingen etnisk uro av betydning. Sveriges riksgrenser ble på 1700-tallet for det meste klart fastlagt.<ref name=":12" /> Stormaktsposisjonen forsvant tidlig på 1700-tallet da [[Russland]] tok makten i [[den store nordiske krig]].<ref name=":12" />