Redigerer Stavangers historie (avsnitt)

=== Håkon Håkonssons privilegiebrev ===
Sommeren eller høsten [[1233]] skrev kong [[Håkon Håkonsson]] et nytt privilegiebrev fordi Magnus Erlingssons gavebrev ikke ble fulgt. Slik er privilegiebrev gjengitt i [[Regesta Norvegica]]:

:«Privilegiebrev fra kong Håkon Håkonsson for Stavanger bispestol, ved A[skjell], biskop av Stavanger, N[ikolas?] erkediakon, og domkapitlet: Den gaven kong Magnus [Erlingsson] i sin tid ved sitt brev [nr 176 ] gav til Gud og St Svithun, nemlig hele Stavanger «bæen» (= by eller gård), har nå en tid ikke vært respektert. Dette med urette, da kong Magnus, kongens frende, har satt sitt segl under gavebrevet. Derfor fornyes nå gaven, med leidang og sakøre. Til gjengjeld skal kong Sverres, kong Håkon [Sverressons] og med tiden også hans eget navn skråsettes i såvel St Svithuns som i alle andre kirker i bispedømmet og ihukommes hver søndag. Overtredere skal rammes av kirkens bann og Guds vrede. Vitner: [[Dronning Margreta]], [[Gaut Jonsson]], Pål Vågaskalm, Ivar nev, mester Viljalm, Viljalm bote kongens kapellan, Johan bulse kongens hirdprest, og mange andre gode menn.  ''Beseglet med kongens segl''»

Stavangerbiskopen [[Thorgils]] hadde omkring 1270&ndash;1271 opprettet et «almissehus øst ved [[Peterskirken i Stavanger|Peterskirken]]», der en kunne pleie og helbrede fattige og syke. Han foreslo for kong [[Magnus Lagabøte]] at Peterskirken skulle legges til [[Hospitalet i Stavanger|Hospitalet]]. Kongen hadde allerede etablert to sykehus i [[Bergen]], vesentlig med det formål å ta hånd om [[Spedalskhet|spedalske]]. Kongen ga biskopen tillatelse til å opprette sykehus. Man har gjettet på at kongens «odelskirke» [[Peterskirken i Stavanger|Peterskirken]] kan ha vært bygd i siste del av 1100-tallet, og kanskje ha tilhørt kongens mor, [[Margrete Skulesdatter]], og hennes forfedre av [[Skjalgsætten]] på [[Sola]]. Hospitalet fikk flere gaver i middelalderen og ble drevet frem til midten av 1840-tallet. [[Perskloster]]et, eller Petersklosteret, kan ha ligget i nærheten av Hospitalet.

Ved [[byprivilegiene fra 1425]] fikk byen fulle [[kjøpstadsrettigheter]], men innbyggertallet var fortsatt lavt.

Det er utvilsomt rett å karakterisere Stavanger som en kirkens by gjennom hele middelalderen og fram til [[reformasjonen]]. Derfor ble reformasjonen et hardt slag for Stavanger. Domkirken, biskopen, klosteret og [[kannik]]ene hadde vært store landeiere. Nedgangstider for byen startet med at folketallet på landbygda sank drastisk. Inntektene til Domkirken og biskopen falt dramatisk på grunn av reduserte leieinntekter. I [[1537]] ble biskopens og klosternes gods og eiendommer konfiskert av kongen. Kongsgården ble plyndret av [[Christoffer Trondsen]] i 1539, [[St. Svithuns skrin]] forsvant og biskop [[Hoskuld Hoskuldsson]] kan ha blitt henrettet.