Redigerer Sovjetunionen (avsnitt)

== Politikk ==
[[Fil:Communist Party of USSR membership card (edit).jpg|300px|miniatyr|upright|Fra en sovjetisk partibok. Sovjetunionens samfunnsliv ble totalt dominert av [[Sovjetunionens kommunistiske parti]], landets eneste tillatte politiske parti.]]
Gjennom hele Sovjetunionens levetid var sovjetisk politikk dominert av [[Sovjetunionens kommunistiske parti]], det eneste tillatte politiske partiet. Partiet anså seg som [[Marxist-Leninisme|Marxist-Leninistisk]], og basert på Lenins prinsipp om [[demokratisk sentralisme]]. Under Khrusjtsjov og Bresjnev ble kommunistpartiets dominans enda sterkere enn under Stalin. Den nye sovjetiske grunnloven fra 1977 definerte partiet som «den ledende kraft i Sovjetsamfunnet» og «kjernen i dets politiske system», og sørget for partiets dominans i alle stats- og samfunnsorganisasjoner.<ref>
{{Kilde bok
| forfatter=Rosenfeldt, Nilse Erik; Pape, Carsten 
| redaktør= 
| utgivelsesår=1992 
| tittel=Ruslands historie, bind 3 : Sovjetstaten 
| utgivelsessted=København 
| forlag=Politikens forlag 
| side=190 
| isbn=87-567-5078-1 
| url= }}</ref>

Partiets øverste administrative organ var [[Politbyrået i Sovjetunionen|politbyrået]]. Partiets ledende rolle gjorde at dette forumet også ble det øverste statsadministrative maktorgan. Politbyrået skulle i teorien velges av partiets sentralkomité, men fungerte i praksis som et selvsupplerende organ.<ref>Rosenfeldt, side 193–194</ref>

Under politbyrået kom ministerrådet og partiets sekretariat. Partiets sekretariat hadde hovedansvar for å kontrollere at administrasjonen fulgte opp politiske vedtak, og koordinerte økonomien og samfunnslivet. Sekretariatet la også frem forslag til politbyrået. Sekretariatet ble ledet av generalsekretæren, som var landets mektigste person. Alle ansettelser i høyere stillinger i statsapparatet måtte også godkjennes av partiets sekretariat.<ref>Rosenfeldt, side 194–196</ref>

Ministerrådet var nominelt sett Sovjetunionens regjering. Under Bresjnev hadde den over 100 medlemmer, og bestod av ministere, statsministrene i delrepublikkene og formenn for forskjellige statlige komiteer (slik som [[Gosplan]]), i tillegg til et formannskap ledet av [[Sovjetunionens statsminister|unionens statsminister]]. Ministerrådet skulle lede den daglige administrasjonen av landet, med partiets sekretariat i en kontrollerende funksjon. Ministerrådet kunne også forberede og legge frem forslag til politbyrået.<ref>Rosenfeldt, side 196</ref>

Den øverste [[lovgivende makt]]en i Sovjetunionen var [[Det øverste sovjet]]. Parlamentet møttes imidlertid bare to ganger i året, og vedtok alltid partiets og regjeringens forlag uten å protestere. Det øverste sovjet hadde også et valgt presidium, der lederen var Sovjetunionens president og dermed landets formelle statsoverhode. Presidiet kunne utstede lover når Det øverste sovjet ikke var samlet.<ref>Rosenfeldt, side 196–197</ref>

[[Fil:Panorama du Kremlin vu du Rossia (retouched).jpg|miniatyr|senter|800px|[[Kreml (Moskva)|Kreml]] i [[Moskva]], 1981. Ordet ''Kreml'' ble ofte brukt synonymt om den russiske politiske ledelsen, og gav opphav til uttrykket [[kremlologi]]. Til venstre for Kreml sees [[Moskvaelven]], til høyre [[Vasilijkatedralen]].]]

=== Medlemskap i internasjonale organisasjoner ===

Sovjetunionen var en av statene som grunnla [[De forente nasjoner]] i 1945, og landet fikk fast plass i [[FNs sikkerhetsråd|sikkerhetsrådet]] med tilhørende vetorett. Ved siden av Sovjetunionen som helhet fikk også [[Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk]] og [[Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk]] plass i [[FNs generalforsamling|hovedforsamlingen]]. Stalin hadde opprinnelig krevd at alle seksten sovjetrepublikkene skulle få plass i FN. Under [[Jaltakonferansen]] gjorde [[Franklin D. Roosevelt|Roosevelt]] det klart at da måtte også alle amerikanske delstater få plass. Kompromisset ble dermed at kun Ukraina og Belarus ble med, noe som gav Sovjetunionen tre stemmer i hovedforsamlingen.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.state.gov/r/pa/ho/pubs/fs/55407.htm 
 |tittel=The United States and the Founding of the United Nations, August 1941 – October 1945 
 |besøksdato=2008-08-29 
 |utgiver=''Office of the Historian Bureau of Public Affairs'', det amerikanske utenriksdepartementet 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20051023164441/http://www.state.gov/r/pa/ho/pubs/fs/55407.htm 
 |arkivdato=2005-10-23 
 |url-status=død 
}}</ref> Ukrainas og Belarus' medlemskap i FN gav liten mening fra en juridisk synsvinkel, men siden Stalin fryktet at FN ville bli alt for dominert av vestmaktene valgte Roosevelt og [[Winston Churchill|Churchill]] delvis å imøtekomme Stalins krav.<ref>{{Kilde www 
 |url=http://www.ejil.org/journal/Vol3/No2/art8.html 
 |tittel=Russia Takes Over the Soviet Union's Seat at the United Nations 
 |forfatter=Blum, Yehuda Z. 
 |besøksdato=2008-08-29 
 |utgiver=European Journal of International Law 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070927233711/http://www.ejil.org/journal/Vol3/No2/art8.html 
 |arkivdato=2007-09-27 
 }}</ref>
[[Fil:1975 CPA 4448.jpg|miniatyr|venstre|«På vakt for fred og sosialisme» – Sovjetisk frimerke fra 1975 som markerer tyveårsjubileet til [[Warszawapakten]].]]

Østblokkens motstykke til [[Det europeiske økonomiske fellesskap]] var [[COMECON]]. COMECON ble stiftet i 1949 etter initiativ fra Stalin, og skulle roe ned satellittstatene som ikke fikk ta del i [[Marshallhjelpen]]. Organisasjonen vokste etterhvert ut over Europas grenser, og omfattet 450 millioner mennesker i ti land på tre kontinenter. Gjennom COMECON fikk medlemslandene koordinert femårsplanene sine med tanke på utenrikshandel, utvekslet forskningsresultater og teknologi, utvekslet arbeidskraft og muligheten til å samarbeide om utvinningen av naturressurser.<ref name="loc-cs">«Germany (East)», Library of Congress Country Study, [http://memory.loc.gov/frd/cs/germany_east/gx_appnb.html Appendix B: The Council for Mutual Economic Assistance]</ref>

I 1955 undertegnet østblokklandene «Traktaten for vennskap, samarbeid og gjensidig assistanse», vanligvis kjent som [[Warszawapakten]]. Traktaten var ment som et svar på vestens [[NATO]], som ble dannet i 1949. Warszawapakten var fullstendig dominert av Sovjetunionen, og fungerte i praksis som et verktøy for å holde de andre landene i Øst-Europa politisk og militært i sjakk. Warszawapakten hadde ingen egen kommandostruktur, men var underlagt det sovjetiske forsvarsdepartementet. Pakten bidro til å danne en fasade av en felles beslutningstakingsprosess i øst, mens den i praksis ga Sovjetunionen full kontroll over de militære styrkene til sine allierte.<ref name="loc-cs2">«Germany (East)», Library of Congress Country Study, [http://memory.loc.gov/frd/cs/germany_east/gx_appnc.html Appendix C: The Warsaw Pact]</ref>

=== Administrativ inndeling ===
[[Fil:USSR Republics Numbered Alphabetically.png|miniatyr|300px|De femten unionsrepublikkene mellom 1956 og 1991:
<br />1 – [[Armenske SSR]]
<br />2 – [[Den aserbajdsjanske sosialistiske sovjetrepublikk|Aserbajdsjanske SSR]]
<br />3 – [[Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk|Hviterussiske SSR]]
<br />4 – [[Estiske SSR]]
<br />5 – [[Den georgiske sosialistiske sovjetrepublikk|Georgiske SSR]]
<br />6 – [[Kasakhiske SSR]]
<br />7 – [[Kirgisiske SSR]]
<br />8 – [[Latviske SSR]]
<br />9 – [[Litauiske SSR]]
<br />10 – [[Moldaviske SSR]]
<br />11 – [[Russiske SFSR]]
<br />12 – [[Tadsjikiske SSR]]
<br />13 – [[Turkmenske SSR]]
<br />14 – [[Ukrainske SSR]]
<br />15 – [[Usbekiske SSR]]
]]
Sovjetunionen var formelt en [[føderasjon]]. Mellom 1956 og 1991 bestod unionen av 15 nasjonale sosialistiske sovjetrepublikker (eller unionsrepublikker), som på papiret kunne trekke seg ut av unionen. Hver sovjetrepublikk hadde sin egen hovedstad, mens [[Moskva]] var hovedstad for hele Sovjetunionen. [[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk]] hadde i tillegg en spesiell status. Hver av republikkene hadde sin egen forfatning, som sammen med Sovjetunionens sentrale grunnlov la opp til [[maktfordelingsprinsippet]]. I praksis fattet regjeringen i Moskva alle beslutninger av betydning, og de regionale styresmaktene hadde svært liten innflytelse.

Innenfor republikkene fantes det såkalte ''autonome sosialistiske sovjetrepublikker'' (for eksempel [[Nakhitsjevan]]), ''autonome regioner'' (for eksempel [[Den jødiske autonome oblast]]) og ''autonome distrikter''. Disse enhetene hadde delstatskarakter, men med mindre selvstyre enn sovjetrepublikkene. Forskjellige tolkninger av Sovjetunionens grunnlov av 1977 er en viktig faktor i flere konflikter i post-sovjetiske stater. Dette gjelder blant annet [[Abkhasia]], som var en autonom republikk, og [[Nagorno-Karabakh]], som var en autonom region.

==== Unionsrepublikkene i 1991 og nåværende stater ====
Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 ble alle sovjetrepublikkene selvstendige stater. De baltiske statene ble senere med i [[NATO]] og [[EU]], mens resten av etterfølgerstatene gikk inn i [[Samveldet av uavhengige stater]] (SUS). Tidligere sovjetrepublikker har også gått inn i en mengde andre [[internasjonal organisasjon|mellomstatlige organisasjoner]], blant annet [[GUAM]] og [[Shanghai-gruppen]]. Tabellen under viser de tidligere sovjetrepublikkene og de nåværende landene, og oppsummerer deres viktigste mellomstatlige organisasjoner.

{| class="wikitable"
|-
! colspan = "4" | Unionsrepublikk i USSR !! Nåværende stat !! [[Samveldet av uavhengige stater|SUS]] !! [[NATO]] !! [[Den europeiske union|EU]] !! [[EAEC]] !! [[GUAM|GUUAM]] !![[CSTO]] !! [[Shanghai-gruppen|SCO]]
|- align="center"
| [[Fil:Flag RSFSR 1918.svg|50px|Russisk SFSRs flagg]]<br />[[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk|Russisk SFSRs flagg]] || 1922–1956
|rowspan="2" |[[Fil:Flag of Russian SFSR.svg|50px|Russisk SFSRs flagg]]<br />[[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk|Russiske SFSR]]
|rowspan="2" |1956–1991
|rowspan="2" |[[Fil:Flag of Russia.svg|50px|Russlands flagg]]<br />[[Russland]]
|rowspan="2" | 1991
|rowspan="2" | –
|rowspan="2" | –
|rowspan="2" | 2002
|rowspan="2" | –
|rowspan="2" | ⬤
|rowspan="2" | 1996
|- align="center"
|[[Fil:Flag of the Karelo-Finnish SSR.svg|50px|Den karelo-finske sosialistiske sovjetrepublikks flagg]]<br />[[Den karelo-finske sosialistiske sovjetrepublikk|Karelo-finske SSR]] || 1940–1956
|- align="center"
|colspan = "3" |[[Fil:Flag of Byelorussian SSR.svg|50px|Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikks flagg]]<br />[[Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk|Hviterussiske SSR]] || 1922–1991 || [[Fil:Flag of Belarus.svg|50px|Hviterusslands flagg]]<br />[[Belarus]] || 1991 || – || – || 2002 || – || ⬤ || –
|- align="center"
|colspan = "3" |[[Fil:Flag of Estonian SSR.svg|50px|Den estiske sosialistiske sovjetrepublikks flagg]]<br />[[Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk|Estiske SSR]] || 1940–1991 || [[Fil:Flag of Estonia.svg|50px|Estlands flagg]]<br />[[Estland]] || – || 2004 || 2004 || – || – || – || –
|- align="center"
|colspan = "3" |[[Fil:Flag of Latvian SSR.svg|50px|Den latviske sosialistiske sovjetrepublikks flagg]]<br />[[Den latviske sosialistiske sovjetrepublikk|Latviske SSR]] || 1940–1991 || [[Fil:Flag of Latvia.svg|50px|Latvias flagg]]<br />[[Latvia]] || – || 2004 || 2004 || – || – || – || –
|- align="center"
|colspan = "3" |[[Fil:Flag of Lithuanian SSR.svg|50px|Den litauiske sosialistiske sovjetrepublikks flagg]]<br />[[Den litauiske sosialistiske sovjetrepublikk|Litauiske SSR]] || 1940–1991 || [[Fil:Flag of Lithuania.svg|50px|Litauens flagg]]<br />[[Litauen]] || – || 2004 || 2004 || – || – || – || –
|- align="center"
|colspan = "3" |[[Fil:Flag of Moldavian SSR.svg|50px|Den moldovske sosialistiske sovjetrepublikks flagg]]<br />[[Den moldovske sosialistiske sovjetrepublikk|Moldovske SSR]] || 1940–1991 || [[Fil:Flag of Moldova.svg|50px|Moldovas flagg]]<br />[[Moldova]] || 1991 || – || – || Obs. || 1997 || – || –
|- align="center"
|colspan = "3" |[[Fil:Flag of Ukrainian SSR.svg|50px|Ukrainsk SSRs flagg]]<br />[[Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk|Ukrainske SSR]] || 1922–1991 || [[Fil:Flag of Ukraine.svg|50px|Ukrainas flagg]]<br />[[Ukraina]] || 1991–2014 || – || – || Obs. || 1997 || – || –
|- align="center"
| rowspan="3" |[[Fil:Flag of Transcaucasian SFSR.svg|50px|Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikks flagg]]<br />[[Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk|Transkaukasiske SFSR]]
| rowspan="3" |1922–1936
|[[Fil:Flag of Armenian SSR.svg|50px|Den armenske sosialistiske sovjetrepublikks flagg]]<br />[[Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk|Armenske SSR]] || 1936–1991 || [[Fil:Flag of Armenia.svg|50px|Armenias flagg]]<br />[[Armenia]] || 1991 || – || – || Obs. || – || ⬤ || –
|- align="center"
|[[Fil:Flag of Azerbaijan SSR.svg|50px|Den aserbajdsjanske sosialistiske sovjetrepublikks flagg]]<br />[[Den aserbajdsjanske sosialistiske sovjetrepublikk|Aserbajdsjanske SSR]] || 1936–1991 || [[Fil:Flag of Azerbaijan.svg|50px|Aserbajdsjans flagg]]<br />[[Aserbajdsjan]] || 1991 || – || – || – || 1997 || – || –
|- align="center"
|[[Fil:Flag of Georgian SSR.svg|50px|Den georgiske sosialistiske sovjetrepublikks flagg]]<br />[[Den georgiske sosialistiske sovjetrepublikk|Georgiske SSR]] || 1936–1991 || [[Fil:Flag of Georgia.svg|50px|Georgias flagg]]<br />[[Georgia]] || 1993–2008 || – || – || – || 1997 || – || –
|- align="center"
|colspan = "3" |[[Fil:Flag of Kazakh SSR.svg|50px|Den kasakhiske sosialistiske sovjetrepublikks flagg]]<br />[[Den kasakhiske sosialistiske sovjetrepublikk|Kasakhiske SSR]] || 1936–1991 || [[Fil:Flag of Kazakhstan.svg|50px|Kasakhstans flagg]]<br />[[Kasakhstan]] || 1991 || – || – || 2002 || – || ⬤ || 1996
|- align="center" align="center"
|colspan = "3" |[[Fil:Flag of Kyrgyz SSR.svg|50px|Den kirgisiske sosialistiske sovjetrepublikks flagg]]<br />[[Den kirgisiske sosialistiske sovjetrepublikk|Kirgisiske SSR]] || 1936–1991 || [[Fil:Flag of Kyrgyzstan.svg|50px|Kirgisistans flagg]]<br />[[Kirgisistan]] || 1991 || – || – || 2002 || – || ⬤ || 1996
|- align="center"
|colspan = "3" |[[Fil:Flag of Tajik SSR.svg|50px|Den tadsjikiske sosialistiske sovjetrepublikks flagg]]<br />[[Den tadsjikiske sosialistiske sovjetrepublikk|Tadsjikiske SSR]] || 1929–1991 || [[Fil:Flag of Tajikistan.svg|50px|Tadsjikistans flagg]]<br />[[Tadsjikistan]] || 1991 || – || – || 2002 || – || ⬤ || 1996
|- align="center"
|colspan = "3" |[[Fil:Flag of Turkmen SSR.svg|50px|Den turkmenske sosialistiske sovjetrepublikks flagg]]<br />[[Den turkmenske sosialistiske sovjetrepublikk|Turkmenske SSR]] || 1925–1991 || [[Fil:Flag of Turkmenistan.svg|50px|Turkmenistans flagg]]<br />[[Turkmenistan]] || 1991–2005 || – || – || – || – || – || –
|- align="center"
|colspan = "3" |[[Fil:Flag of the Uzbek SSR.svg|50px|Den usbekiske sosialistiske sovjetrepublikks flagg]]<br />[[Den usbekiske sosialistiske sovjetrepublikk|Usbekiske SSR]] || 1925–1991 || [[Fil:Flag of Uzbekistan.svg|50px|Usbekistans flagg]]<br />[[Usbekistan]] || 1991 || – || – || – || 1999–2005 || – || 2001
|}
<div style="clear:left;"></div>

* <small>'''Unionsrepublikk i USSR:''' Navn på unionsrepublikken og tidsrom for medlemskapet i Sovjetunionen</small>
* <small>'''Nåværende stat:''' Stat som etter 1991 har vært uavhengig og internasjonalt anerkjent</small>
* <small>'''SUS:'''Medlemskap i [[Samveldet av uavhengige stater]]</small>
* <small>'''NATO:''' Medlemskap i [[NATO]]</small>
* <small>'''EU:''' Medlemskap i [[Den europeiske union]]</small>
* <small>'''EAEC:''' Medlemskap i det eurasiske økonomiske samarbeidsområdet [[EAEC]] (eller EURASEC)</small>
* <small>'''GUAM:''' Medlemskap i det demokratiske og økonomiske samarbeidsområdet [[GUAM]]</small>
* <small>'''CSTO:''' Medlemskap i den kollektive sikkerhetspakten i SUS, [[CSTO]]</small>
* <small>'''SCO:''' Medlemskap i [[Shanghai-gruppen]]</small>
* <small>'''Obs.:''' Observatør i EAEC</small>

=== Sovjetledere ===
Som sentralt maktapparat utpekte [[Politbyrået i Sovjetunionen|politbyrået]] Sovjetunionens leder. Samtidig eksisterte de formelle embetene [[Sovjetunionens kommunistiske parti#Liste over generalsekretærer i Sovjetunionens kommunistiske parti|kommunistpartiets generalsekretær]], [[Sovjetunionens statsminister]] og formannen av [[det øverste sovjet]]. [[Josef Stalin]] og andre utøvde formelt makt som kommunistpartiets generalsekretær. [[Vladimir Lenin]] og [[Georgij Malenkov]] var formelt statsministre.

Som kommunistpartiets generalsekretær ble [[Mikhail Gorbatsjov]] i 1985 utpekt som sovjetleder. Den 13. mars 1990 overførte han kommunistpartiets konstitusjonelle rolle som styrende organ til det øverste sovjet. Den 15. mars samme år ble embetstittelen «formann av det øverste sovjet» endret til «president av Sovjetunionen» ([[russisk]]: Президент на СССР, ''Prezident na SSSR'').

{| class="wikitable"
! Bilder!! Navn !! Periode !! Kommentar
|-
| [[Fil:Mikhail Gorbachev 1987 Cropped.jpg|90px|Mikhail Gorbatsjov]] || [[Mikhail Gorbatsjov]] || 1985–1991 || Gorbatsjov ønsket å reformere Sovjetunionen med ''[[glasnost]]'' og ''[[perestroika]]'', men mislyktes i å holde landet sammen.
|-
| [[Fil:KonstantinChernenko2.jpg|90px|Konstantin Tsjernenko]] || [[Konstantin Tsjernenko]] || 1984–1985 || Tsjernenko var leder i knappe 13 måneder, og hadde såpass dårlig helse at han var ute av stand til å lede landet på en fornuftig måte.
|-
| [[Fil:RIAN archive 101740 Yury Andropov, Chairman of KGB.jpg|90px|Jurij Andropov]] || [[Jurij Andropov]] || 1982–1984 || Andropov var leder i 16 måneder, og foretok en rekke utrenskninger i det sovjetiske lederskapet. 
|-
| [[Fil:Brezhnev 1973.jpg|90px|Leonid Bresjnev]] || [[Leonid Bresjnev]] || 1964–1982 || Bresjnevs periode var preget av økonomisk stagnasjon, en tiltagende personlighetskult, forsøk på avspenning med USA på 1970-tallet og invasjonene av Tsjekkoslovakia i 1968 og [[Den afghansk-sovjetiske krig|Afghanistan i 1979]].
|-
| [[Fil:Nikita Khrusjtsjov.jpg|90px|Nikita Khrusjtsjov]] || [[Nikita Khrusjtsjov]] || 1953–1964 || Gjennomførte «[[avstalinisering]]», som omfattet en viss politisk liberalisering. Huskes også for storstilte landsbruksreformer og utenrikspolitiske initiativ som [[Cubakrisen]], samt [[romkappløpet]].
|-
| [[Fil:Georgy Malenkov 1964.jpg|90px|Georgij Malenkov]] || [[Georgij Malenkov]] || 1953 || Malenkov ble statsminister etter Stalins død, men ble raskt satt på sidelinjen av Khrusjtsjov.
|-
| [[Fil:Stalin office.jpg|90px|Josef Stalin]] || [[Josef Stalin]] || 1924–1953 || Stalin hersket over et brutalt, [[totalitær]]t regime og huskes for deportasjoner, utrenskninger og [[GULag]]-systemet, men førte også landet gjennom den [[andre verdenskrig]] og en storstilt industrialisering. 
|-
|[[Fil:Lenin 1921.jpg|90px|Vladimir Lenin]]|| [[Vladimir Lenin]] || 1922–1924 || Lenin var Sovjetunionens grunnlegger, men fikk liten innvirkning etter statens opprettelse pga. sin sykdom (han hadde slag og døde kort tid etter).
|}

=== Forsvar ===
[[Fil:Right side view of a Soviet MiG-31 Foxhound 2.jpg|miniatyr|Sovjetisk jagerfly av typen [[Mikojan-Gurevitsj MiG-31|MiG-31]].

Det sovjetiske forsvaret hadde stort fokus på forsvar av eget luftrom, og opererte verdens mest omfattende nettverk av antiluftskyts og jagerfly.]]

[[Fil:SS20 irbm.jpg|miniatyr|[[RT-21M|SS-20]] mellomdistanserakett. Sovjetiske SS-20 kunne ødelegge praktisk talt ethvert militært mål i Europa på svært kort tid. Utplasseringen av disse mobile rakettene på slutten av 1970-tallet satte i gang et nytt våpenkappløp i Europa der [[NATO]] blant annet utplasserte [[MGM-31 Pershing|Pershing II]]-raketter i [[Vest-Tyskland]] for motvirke trusselen etter det såkalte [[Dobbeltvedtaket]].]]

{{Utdypende artikkel|Den røde armé|Den sovjetiske marine}}

Sovjetunionens forsvar hadde fem [[forsvarsgren|grener]]: De strategiske rakettstyrkene, hæren, flyvåpenet, luftforsvarsstyrkene og marinen. Den sovjetiske hæren var kjent som [[Den røde armé]], og begynte som bolsjevikenes styrker under borgerkrigen. Hæren var våpengrenen med mest politisk innflytelse, og hadde i 1989 to millioner mann under våpen fordelt på 150 motoriserte rifledivisjoner og 52 panserdivisjoner. [[Den sovjetiske marine]]n var frem til starten av 60-tallet en relativt lite utbygget forsvarsgren, men etter [[Cubakrisen]] ble den kraftig utvidet under [[Sergej Gorsjkov]]s ledelse. Sovjetmarinen var spesielt kjent for missilkryssere og ubåter, og hadde en mannskapsstyrke på 500&nbsp;000 mann (1989).

De strategiske rakettstyrkene rådet over mer enn 1&nbsp;400 [[interkontinentale ballistiske missiler]] (ICBM) fordelt på 28 baser og 300 kommandosentre. Størstedelen av styrken var tunge [[R-36]] (NATO-betegnelse SS-18) og [[UR-100N]] (NATO-betegnelse SS-19) ICBMer, men på slutten av unionens levetid skiftet fokuset til en viss grad til lettere og mer mobile enheter. Det sovjetiske luftvåpenet hadde hovedfokus på strategiske bombefly, og skulle i en krigssituasjon slå ut fiendtlig infrastruktur og kjernefysisk kapasitet. Flyvåpenet hadde også jagerbombere og taktiske bombefly som skulle støtte hæren i kamp. Den femte våpengrenen var luftforsvarsstyrkene, som ble skilt ut som en egen våpengren i 1948. Disse opererte verdens mest omfattende nettverk av antiluftskyts og jagerfly, og hadde ansvaret for å beskytte sovjetisk infrastruktur, industri og strategiske rakettstyrker i tilfelle invasjon.

Det øverste forsvarspolitiske organet i Sovjetunionen var Forsvarsrådet. Dette bestod av en blanding av fagmilitære og politikere, og ble ledet av generalsekretæren i partiet. Forsvarsrådet tok seg av koordineringen med forskningsmiljøene og forsvarsindustrien, bestemte de overordnede militære doktrinene, utformet forsvarsbudsjettet, styrte utplasseringen av sovjetiske styrker i utlandet, og var de med myndighet til å beordre bruk av [[atomvåpen]]. Underlagt Forsvarsrådet var tre militære organisasjoner: Hovedmilitærrådet, Forsvarsdepartementet og Generalstaben. I tillegg til den praktiske gjennomføringen av Forsvarsrådets vedtak hadde disse tre en rådgivende funksjon.<ref>
{{Kilde www
 |url         = http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd%2Fcstdy%3A%40field%28DOCID%20su0464%29
 |tittel      = A Country Study: Soviet Union (Former) – Strategic leadership of the armed forces
 |besøksdato = 23. august 2008
 |utgiver     = Det amerikanske kongressbiblioteket
 |url-status = live
 |arkivurl    = https://www.webcitation.org/5aI5kUsnz?url=http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd%2Fcstdy%3A%40field%28DOCID%20su0464%29
 |arkivdato   = 2008-08-23
}}
</ref> Hovedmilitærrådet bestod av toppledelsen i Forsvarsdepartementet, og hadde ansvaret for trening og mobilisering av militære styrker.<ref>
{{Kilde www
 |url         = http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd%2Fcstdy%3A%40field%28DOCID%20su0465%29
 |tittel      = A Country Study: Soviet Union (Former) – Main Military Council
 |besøksdato = 23. august 2008
 |utgiver     = Det amerikanske kongressbiblioteket
 |url-status = live
 |arkivurl    = https://www.webcitation.org/5aI5yzjit?url=http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd%2Fcstdy%3A%40field%28DOCID%20su0465%29
 |arkivdato   = 2008-08-23
}}
</ref>

Forsvarsdepartementet hadde ansvaret for den daglige oppfølgingen av forsvaret. I tillegg til en politisk utpekt forsvarsminister (se [[liste over Sovjetunionens forsvarsministre]]) bestod departementsledelsen av tre førsteviseministre (hvorav én var øverstkommanderende for [[Warszawapakten]]), og elleve viseministre fra forskjellige deler av forsvarsapparatet (både fra den operative biten og fra avdelinger med støttefunksjoner).<ref>
{{Kilde www
 |url         = http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd%2Fcstdy%3A%40field%28DOCID%20su0466%29
 |tittel      = A Country Study: Soviet Union (Former) – Ministry of Defense
 |besøksdato = 23. august 2008
 |utgiver     = Det amerikanske kongressbiblioteket
 |url-status = live
 |arkivurl    = https://www.webcitation.org/5aI6R05bk?url=http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd%2Fcstdy%3A%40field%28DOCID%20su0466%29
 |arkivdato   = 2008-08-23
}}
</ref> Generalstaben var inndelt i fem hoveddirektorater og fire direktorater, og stod for strategisk og operativ forskning og planlegging, etterretning og analyse. De hadde også ansvaret for kommunikasjon med pressen og for militærattachéer i utlandet. I krigstid fikk Generalstaben overansvaret for utføringen av militære planer og koordineringen av forsvarsgrenene.<ref>
{{Kilde www
 |url         = http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd%2Fcstdy%3A%40field%28DOCID%20su0467%29
 |tittel      = A Country Study: Soviet Union (Former) – General Staff
 |besøksdato = 23. august 2008
 |utgiver     = Det amerikanske kongressbiblioteket
 |url-status = live
 |arkivurl    = https://www.webcitation.org/5aI6lQsho?url=http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd%2Fcstdy%3A%40field%28DOCID%20su0467%29
 |arkivdato   = 2008-08-23
}}
</ref>

Sovjethæren var direkte involvert i flere militære operasjoner utenlands i etterkrigstiden. Blant disse var [[Folkeoppstanden 17. juni 1953|oppstandene i Øst-Tyskland]] (1953), [[Oppstanden i Ungarn|Ungarn]] (1956) og [[Prahavåren|Tsjekkoslovakia]] (1968). Sovjetunionen var også deltagende i [[Den afghansk-sovjetiske krig|borgerkrigen i Afghanistan]] i ni år fra 1979.

Sovjetunionen hadde allmenn [[verneplikt]] for menn, og omtrent 75&nbsp;% av de militære mannskapene var soldater i førstegangstjeneste. Verneplikten varte til soldatene fylte 50 (65 for offiserer), og reservestyrkene bestod av omtrent 50 millioner mann. Det var også repetisjonsøvelser med jevne mellomrom. Kvinner kunne gjøre frivillig tjeneste, men ble ikke brukt i kamp. Unntaket fra dette var under borgerkrigen og under andre verdenskrig, da til sammen 800&nbsp;000 kvinner var innrullert, mange i stridende avdelinger. Det fantes svært få kvinner i offiserskorpset.