Redigerer Skottland i 1513-1707 (avsnitt)

===De fattige===
[[Fil:James Ward - Scottish Peasant Women - Google Art Project.jpg|thumb|Fattige skotske kvinner.]]
I samfunnets bunn stod «herreløse» menn og kvinner, det vil sige personer som manglet et tydelig sosialt forhold til en sosial overordnede (for eksempel tjeneste eller læreplass) og de [[arbeidsledig]]e og [[omstreifere]] hvis antall ble svulmet i tider med økonomisk nedtur eller motgang.<ref>Dawson 2007 ''.op.cit.'', s. 331.</ref> I landsbygda kam de som trengte [[Sosialhjelp|fattighjelp]] fra bygdesamfunnets laveste stig, blant annet husmenn, dagarbeidere og tjenestefolk. De fleste [[omstreifere|landstryker]]e var menn. De fleste av dem hadde en funksjonshemning som [[blind]]het eller hevdet å ha lidd en personlig katastrofe som brann eller [[tyveri]]. Noen var avskjedige [[soldat]]er og [[matros]]er på hjemreise eller for at søke arbeid. De fleste beveget seg rundt et avgrenset område, et begrenset antall [[sogn]]er på jakt etter arbeid og fattighjelp. For noen kan dette ha vært knyttet til landbruksåret da de flyttet etter hvert som arbeid ble tilgjengelig.<ref>Whyte 2005 ''op. cit.'', s. 55-57.</ref> Fattighjelp var lettere tilgjengelig i byene - spesielt i de store byer - og ved nødsår ville de fattige ta sig til kjøpstedene. De kunne danne en stor del av bysamfunnet, med omtrent en fjerdedel av befolkningen i Perth i 1584 klassifisert som [[fattig]]. De fattige i bysamfunnet var en mangfoldig gruppe, flest var kvinner og de fleste av disse var [[enke]]r. I [[Aberdeen]] i 1695–1705 var tre fjerdedeler av de som fikk fattighjelp kvinner, og av disse var to tredjedeler enker. Resten besto av tjenestefolk, dagarbeidere, [[håndverkersvenn]]er, [[tiggere]], [[fant]]er og foreldreløse barn.<ref>Houston, R.A. & Whyte, I. D. (2005). "Introduction" ''Scottish Society, 1500–1800.'' Cambridge University Press, s. 13.</ref>