Redigerer
Sjakk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Åpning=== {{utdypende artikkel|Sjakkåpning}} En åpning er de innledende trekkene i et sjakkparti. Åpningen starter ved første trekk, men det er ingen klar grense for når åpningen er over og midtspillet begynner. Moderne åpningsteori går langt ut i det som må regnes som midtspillet, og det er ikke uvanlig med åpningsteori som går i mellom 20 og 30 trekk.<ref>[[#refMCO1|Watson (2006)]], side 11-13</ref> Anerkjente sekvenser av åpningstrekk refereres til som «åpninger» og har fått navn som [[spansk åpning]] eller [[siciliansk (sjakkåpning)|siciliansk åpning]]. Åpninger er katalogisert i oppslagsverk som ''Encyclopaedia of Chess Openings''. Det finnes en rekke forskjellige åpninger som varierer mye i karakter fra stille, posisjonelle spillere til svært aggressive. Profesjonelle spillere bruker år på å studere åpninger og fortsetter å gjøre det gjennom hele sin karrière, ettersom åpningsteorien fortsetter å utvikle seg. De grunnleggende strategiske mål for de fleste åpninger er like: * ''Utvikling'': I åpningen er det viktig å «utvikle» brikkene. Utvikling innebærer at offiserene flyttes fra sine startfelt og settes i spill. Det enkleste målet på utvikling er å telle antall offiserer som er flyttet. Generelt anbefales det å få utviklet så mange offiserer som mulig så tidlig som mulig, flytte offiserene til aktive felt samt koordinere de utviklede offiserene med bøndene for å kontrollere så mange sentrale felt som mulig.<ref>[[#refMCO1|Watson (2006)]], side 16-17</ref> * ''Sentrum'': I åpningen forsøker spillerne å få kontroll over «sentrum». Med sentrum forstår vi de sentrale feltene d4, d5, e4 og e5. I [[spansk åpning]] skjer dette på følgende måte: 1. e4 (kontrollerer d5) e5 (kontrollerer d4) 2. Sf3 (kontrollerer d4 og angriper e5) Sc6 (kontrollerer d4 og beskytter e5) 3. Lb5 (kontrollerer indirekte d4 og angriper indirekte e5 ved at den truer en brikke som hhv. kontrollerer og beskytter disse feltene). De fleste andre åpninger inneholder en tilsvarende kamp om kontrollen i sentrum.<ref>[[#refMCO1|Watson (2006)]], side 13-16</ref> * ''Kongsikkerhet'': I åpningen bør kongen bringes hurtig i sikkerhet. Dette oppnås ofte gjennom rokade. Gjennom rokaden utvikles også tårnet.<ref>[[#refMCO1|Watson (2006)]], side 17-18</ref> * ''Rom'': I åpningen er det også viktig å kontrollere mest mulig «rom». Spilleren som kontrollerer mest rom, kan enklere organisere sine styrker og kan flytte sine brikker fra et krigsteater til et annet krigsteater raskere enn sin motstander.<ref>[[#refMCO1|Watson (2006)]], side 18-20</ref> De fire mest spilte åpningstrekkene for hvit er 1. e4, 1. d4, 1. Sf3 og 1. c4.<ref>[[#refChessBase|ChessBase Online Database]]</ref> Noen ofte spilte åpninger er: '''Åpne spill''' (1. e4 e5) * [[Italiensk (sjakkåpning)|Italiensk åpning]] (1. e4 e5 2. Sf3 Sc6 3. Lc4 Lc5) * [[Prøyssisk (sjakkåpning)|Prøyssisk åpning]] (1. e4 e5 2. Sf3 Sc6 3. Lc4 Sf6) * [[Spansk åpning]] (Ruy Lopez) (1. e4 e5 2. Sf3 Sc6 3. Lb5) * [[Philidors forsvar]] (1. e4 e5 2. Sf3 d6) * [[Kongegambit]] (1. e4 e5 2. f4) '''Halvåpne spill''' (1. e4 men ikke e5) * [[Siciliansk (sjakkåpning)|Siciliansk åpning]] (1. e4 c5) * [[Caro-Kann]] (1. e4 c6) * [[Fransk åpning]] (1. e4 e6) * [[Pircs forsvar]] (1. e4 d6 2. d4 Sf6) '''Lukkede spill''' (1. d4 d5) * [[Dronninggambit]] (1. d4 d5 2. c4) * [[Slavisk (sjakkåpning)|Slavisk]] (1. d4 d5 2. c4 c6) '''Indiske systemer''' (1. d4 Sf6 2. c4) * [[Nimzoindisk]] (1. d4 Sf6 2. c4 e6 3. Sc3 Lb4) * [[Dronningindisk]] (1. d4 Sf6 2. c4 e6 3. Sf3 b6) * [[Kongeindisk]] (1. d4 Sf6 2. c4 g6 3. Sc3 Lg7) * [[Grünfeld (sjakkåpning)|Grünfeldindisk]] (1. d4 Sf6 2. c4 g6 3. Sc3 d5) * [[Moderne Benoni]] (1. d4 Sf6 2. c4 c5 3. d5 e6) '''[[Engelsk åpning]]''' (1. c4) '''[[Rétis åpning]]''' (1. Sf3 d5 2. c4)
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon