Redigerer
Schizoid personlighetsforstyrrelse
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Behandling == Den schizoide søker sjelden behandling. Når det er et subjektivt behov for behandling, noe som ikke er vanlig, er [[psykoterapi]] den vanligste behandlingsformen. Psykoedukasjon og tilrettelegging i forhold til omgivelsene kan også være en viktig del av rehabiliteringsprosessen eller behandlingen av en person med schizoid personlighetsforstyrrelse. Det foreligger lite evidensbasert dokumentasjon for hva som er mest effektive tiltak ved schizoid personlighetsforstyrrelse. At pasienten er taus og tilbaketrukket, betyr ikke at pasienten ikke har følelser som kan gi subjektivt ubehag. === Medisiner === Det er ikke gjort rede for spesifikke medisiner for schizoid personlighetsforstyrrelse. Imidlertid kan noen medisiner redusere symptomer på schizoid siden noen av symptomene er samme som de negative kjennetegnene på [[schizofreni]]. Antipsykotika er foreslått som potensiell medisn eller lave doser av atypiske antipsykotika som risperidon eller olanzapin for å lindre det sosiale underskuddet.<ref>Newton-Howes G, Tyrer P (October 2003). "''Pharmacotherapy for personality disorders''". Expert Opinion on Pharmacotherapy. 4 (10): 1643–1649. [[doi]]:[https://doi.org/10.1517%2F14656566.4.10.1643 10.1517/14656566.4.10.1643]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/14521475 14521475]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:5747195 5747195].</ref><ref>Sonny J (1997). "[https://books.google.com/books?id=KEoPC3_1AGAC&pg=PA45 Chapter 3, Schizoid Personality Disorder]". [https://books.google.com/books?id=KEoPC3_1AGAC Personality Disorders: New Symptom-Focused Drug Therapy]. Psychology Press. s. 45–56. ISBN 9780789001344.</ref><ref>Lee R, Coccaro E (2002-07-30). "The Psychopharmacological Treatment of Personality Disorders". In D'Haenen H, den Boer JA, Willner P (eds.). Biological Psychiatry. Chichester, UK: John Wiley & Sons, Ltd. s. 1419–1429. [[doi]]:[[doi:10.1002/0470854871.chxxvi9|10.1002/0470854871.chxxvi9]]. ISBN 978-0-471-49198-9.</ref><ref>Derksen J, Maffei C, Groen H, eds. (1999). [https://link.springer.com/book/10.1007/978-1-4757-6876-3 Treatment of Personality Disorders]. Springer. [[doi]]:[[doi:10.1007/978-1-4757-6876-3|10.1007/978-1-4757-6876-3]]. ISBN 978-1-4419-3326-3. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:12323092 12323092].</ref> En studie fra 2012 konklunderte likevel med at atypiske antipsykotika hadde lite nyttig behandling av personlighetsforstyrrelser.<ref>Thylstrup B, Hesse M (2009-04-01). "[https://psychotherapy.psychiatryonline.org/doi/10.1176/appi.psychotherapy.2009.63.2.147 I am not complaining"--ambivalence construct in schizoid personality disorder]". American Journal of Psychotherapy. 63 (2): 147–167.</ref> [[File:Cognitive behavioral therapy - basic tenets.svg|thumb|Kognitiv atferdsterapi - [[psykoterapi]] som kan brukes til å behandle sPf.]] === Psykoterapi === Behandling kan være kombinasjon av kognitiv atferdsterapi og psykodynamisk psykoterapi. Disse kan hjelpe schizoide til å identifisere forsvarsmekanismene sine og få til å endre dem.<ref>Devany K, Poerwandari EK (2020-09-08). "[https://publication.k-pin.org/index.php/jpu/article/view/127 Integrating cognitive-behavioral therapy and gratitude therapy for treating somatic symptom disorder with schizoid-avoidant personality features: A case report]". ''Journal Psikologi Ulayat: Indonesian Journal of Indigenous Psychology''. 7 (2): 113–121. [[doi]]:[https://doi.org/10.24854%2Fjpu127 10.24854/jpu127]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/2580-1228 2580-1228]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:229359467 229359467]. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20210513180808/https://publication.k-pin.org/index.php/jpu/article/view/127 orginalen] den 13. mai 2021.</ref><ref>Emmelkamp P, Kamphuis J (19. desember 2013). [https://books.google.com/books?id=RwNmAgAAQBAJ Personality Disorders]. Taylor & Francis. s. 54. ISBN 978-131-783-477-9.</ref> Terapauter vil gjøre et forsøk å etablere sunne relasjoner, hjelpe til å bekjempe troen deres om at relasjoner er skadelig og ingen er til å stole på. Et forhold til terapaut kan virke utrygt for en med schizoid. De kan føle at de må endre eller holde følelsene sine skjult for å være godtatt av terapautens krav eller forventning. For å behandle dette vil terapauter gradvis øke pasientens følelsemessige uttrykk.<ref>Roberts D (1997). "Differential interventions in psychotherapy of borderline, narcissistic, and schizoid personality disorders: the Masterson approach". Clinical Psychology and Psychotherapy (publisert 5. januar 1999). 4 (4): 233–245. [[doi]]:[https://doi.org/10.1002%2F%28SICI%291099-0879%28199712%294%3A4%3C233%3A%3AAID-CPP141%3E3.0.CO%3B2-F 10.1002/(SICI)1099-0879(199712)4:4<233::AID-CPP141>3.0.CO;2-F].</ref> Å uttrykke for mye altfor tidlig kan føre til at den schizoide avslutter terapien. Behandlingen må derfor være tilpasset hver enkelt person. Dette kan gi dem tillatelse til at de klarer å koble seg til følelsene og forstå de.<ref>Erskine RG (23. desember 2020). "[https://www.integrative-journal.com/index.php/ijip/article/view/161 Relational Withdrawal, Attunement to Silence: Psychotherapy of the Schizoid Process]". International Journal of Integrative Psychotherapy. 11 (1): 14–28. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/2156-9703 2156-9703]. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20220122195257/https://www.integrative-journal.com/index.php/ijip/article/view/161/0 orginalen], 22. januar 2022.</ref> Når schizoide ikke får anerkjent følelsene, kan det bekrefte troen deres på at det å uttrykke seg er farlig og lite hjelpsomt. Ofte vil terapauter unngå å trenge seg inni pasientens liv eller begrense friheten deres, noe som kan føre til at terapi med schizoide er mindre strukturert enn behandling for andre lidelser.<ref>Hayward BA (Februar 2007). "Cluster A personality disorders: considering the 'odd-eccentric' in psychiatric nursing". International Journal of Mental Health Nursing. 16 (1): 15–21. [[doi]]:[https://doi.org/10.1111%2Fj.1447-0349.2006.00439.x10.1111/j.1447-0349.2006.00439.x]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17229270 17229270].</ref> Schizoid kan ha nytte av langtidsbehandling som varer i flere år. Døgnbehandling kan være effektiv for schizoid og andre i Kluster A.<ref>Bartak A, Andrea H, Spreeuwenberg MD, Thunnissen M, Ziegler UM, Dekker J, et al. (2011). "[https://www.karger.com/Article/FullText/320587 Patients with cluster a personality disorders in psychotherapy: an effectiveness study]". Psychotherapy and Psychosomatics. 80 (2): 88–99. [[doi]]:[https://doi.org/10.1159%2F000320587 10.1159/000320587]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21196806 21196806]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:20759978 20759978]. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20220809072729/https://www.karger.com/Article/Abstract/320587 orginalen] 9. august, 2022.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon