Redigerer Schizofreni (avsnitt)

==Behandling==
[[File:Chlorpromazine-3D-vdW.png|thumb|Molekyl av [[klorpromazin]] (varenavn ''Thorazine'' i USA, varenavn ''Largactil'' i Norge), som revolusjonerte behandling av schizofreni i 1950. I 2007 ble Largactil avregistrert i Norge, men er fortsatt tilgjengelig på [[registreringsfritak]]]]
Effektiviteten av behandlingen ved schizofreni måles ofte ved hjelp av standardiserte metoder. En av de vanligste er en skala for positive og negative symptomer (PANSS).<ref name="fn_68">
{{Cite journal 
|last1 = Kay 
|first1 = SR. 
|last2 = Fiszbein 
|first2 = A. 
|last3 = Opler 
|first3 = LA. 
|title = The positive and negative syndrome scale (PANSS) for schizophrenia. 
|journal = Schizophrenia Bulletin 
|volume = 13 
|issue = 2 
|pages = 261–76 
|year = 1987 
|pmid = 3616518 }}</ref>
Å behandle symptomer og forbedre funksjonsevnen er antatt å være mer oppnåelig enn å helbrede sykdommen. Behandlingen av schizofreni ble revolusjonert på midten av 1950-tallet med utviklingen og innføringen av klorpromazin.<ref name="Turner2007">
{{Cite journal 
|author=Turner T. 
|title=Unlocking psychosis 
|journal=British Medical Journal 
|year=2007 
|volume=334 
|issue=suppl 
|pages=s7 
|doi=10.1136/bmj.39034.609074.94 
|pmid=17204765 }}</ref> En tilfriskningsmodell er i økende grad tatt i bruk, med vekt på håp, «empowerment» (myndiggjøring) og sosial inkludering.<ref name="Bellack06">
{{Cite journal 
|author=Bellack AS 
|title=Scientific and consumer models of recovery in schizophrenia: concordance, contrasts, and implications 
|url=https://archive.org/details/sim_schizophrenia-bulletin_2006-07_32_3/page/432
|journal=Schizophrenia Bulletin 
|volume=32 
|issue=3 
|pages=432–42 
|year=2006 
|month=Juli 
|pmid=16461575 
|pmc=2632241 
|doi=10.1093/schbul/sbj044}}</ref>

Sykehusinnleggelse kan være nødvendig ved alvorlige psykotiske episoder hos pasienter med schizofreni. Innleggelsene kan være frivillige, eller dersom lovgivningen tillater det, ufrivillige. Langvarig institusjonsopphold er mindre vanlig i dag enn tidligere på grunn av færre døgnplasser i psykisk helsevern, men er fortsatt vanlig. [161] Etter et sykehusopphold, kan pasienten få hjelp av det tilgjengelige støtteapparatet, som å benytte ulike dagtilbud som besøkssentre og tilrettelagte arbeidstiltak, og besøk fra ambulante team.<ref>{{Cite journal 
|last1 = McGurk 
|first1 = SR. 
|last2 = Mueser 
|first2 = KT. 
|last3 = Feldman 
|first3 = K. 
|last4 = Wolfe 
|first4 = R. 
|last5 = Pascaris 
|first5 = A. 
|title = Cognitive training for supported employment: 2–3 year outcomes of a randomized controlled trial. 
|journal = American Journal of Psychiatry 
|volume = 164 
|issue = 3 
|pages = 437–41 
|month = Mars 
|year = 2007 
|url = http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/content/full/164/3/437 
|doi = 10.1176/appi.ajp.164.3.437 
|pmid = 17329468 
|accessdate = 2010-11-26 
|archivedate = 2007-03-03 
|archiveurl = https://web.archive.org/web/20070303025101/http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/content/full/164/3/437 
}}</ref> og støttegrupper ledet av pasienter.

I mange ikke-vestlige samfunn behandles schizofreni med mer uformelle metoder i det sosiale fellesskapet. Internasjonale undersøkelser gjennomført av [[Verdens helseorganisasjon]] over flere tiår har indikert at prognosen for mennesker diagnostisert med schizofreni i ikke-vestlige land i gjennomsnitt er bedre enn for mennesker i Vesten.<ref name="fn_41">
{{Cite journal 
|last1 = Kulhara 
|first1 = P. 
|title = Outcome of schizophrenia: some transcultural observations with particular reference to developing countries. 
|journal = Eur Arch Psychiatry Clin Neurosci 
|volume = 244 
|issue = 5 
|pages = 227–35 
|year = 1994 
|pmid = 7893767 
|doi = 10.1007/BF02190374 }}</ref>

===Medisinering===
Førstevalget i psykiatrisk behandling av schizofreni er medisinering med [[antipsykotika]].<ref name="fn_72">
{{Cite web 
|url=http://www.nice.org.uk/nicemedia/pdf/CG82FullGuideline.pdf 
|format=PDF
|title=Schizophrenia: Full national clinical guideline on core interventions in primary and secondary care 
|accessdate=2009-11-25 
|author=National Collaborating Centre for Mental Health 
|date=2009-03-25 
|home=Gaskell and the British Psychological Society}}</ref> Antipsykotiske medikamenter kan redusere positive symptomer ved psykose. Det tar rundt 7–14 dager før de fleste antipsykotika gir maksimal effekt. De antipsykotika som så langt er tilgjengelige, gir ingen betydelig forbedring av negative symptomer.<ref name="pmid16930948">
{{Cite journal 
|author=Murphy BP, Chung YC, Park TW, McGorry PD 
|title=Pharmacological treatment of primary negative symptoms in schizophrenia: a systematic review 
|journal=[[Schizophrenia Research]] 
|volume=88 
|issue=1–3 
|pages=5–25 
|year=2006 
|month=Desember 
|pmid=16930948 
|doi=10.1016/j.schres.2006.07.002 
|url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0920-9964(06)00311–2}}</ref><ref name="pmid17667958">
{{Cite journal 
|author=Gray JA, Roth BL 
|title=The pipeline and future of drug development in schizophrenia 
|journal=[[Molecular Psychiatry]] 
|volume=12 
|issue=10 
|pages=904–22 
|year=2007 
|month=Oktober 
|pmid=17667958 
|doi=10.1038/sj.mp.4002062}}</ref><ref name="pmid16903799">
{{Cite journal
 |author  = Jarskog LF, Miyamoto S, Lieberman JA
 |title   = Schizophrenia: new pathological insights and therapies
 |journal = [[Annu. Rev. Med.]]
 |volume  = 58
 |pages   = 49–61
 |year    = 2007
 |pmid    = 16903799
 |doi     = 10.1146/annurev.med.58.060904.084114
 |url     = http://arjournals.annualreviews.org/doi/abs/10.1146/annurev.med.58.060904.084114?url_ver=Z39.88-2003&rfr_id=ori:rid:crossref.org&rfr_dat=cr_pub%3dncbi.nlm.nih.gov
}}{{død lenke|dato=januar 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref name="pmid18291627">
{{Cite journal 
|author=Tandon R, Keshavan MS, Nasrallah HA 
|title=Schizophrenia, "Just the Facts": what we know in 2008 part 1: overview 
|journal=[[Schizophrenia Research]] 
|volume=100 
|issue=1–3 
|pages=4–19 
|year=2008 
|month=Mars 
|pmid=18291627 
|doi=10.1016/j.schres.2008.01.022 
|url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0920-9964(08)00071-6}}</ref>

De nyere, atypiske, antipsykotiske legemidlene foretrekkes vanligvis framfor eldre, typiske antipsykotika ved førstegangsbehandling, på tross av at de er dyre og kan innebære økt sannsynlighet for vektøkning og [[fedme]]relaterte sykdommer.<ref name="fn_62">
{{Cite journal 
|author=Lieberman JA, Stroup TS, McEvoy JP, ''et al.'' 
|title=Effectiveness of antipsychotic drugs in patients with chronic schizophrenia 
|journal=New England Journal of Medicine 
|volume=353 
|issue=12 
|pages=1209–23 
|year=2005 
|month=September 
|pmid=16172203 
|doi=10.1056/NEJMoa051688 
|url=http://content.nejm.org/cgi/pmidlookup?view=short&pmid=16172203&promo=ONFLNS19 
|accessdate=2008-07-04}}</ref> I 2005–2006 viste resultater fra en stor studie finansiert av det amerikanske National Institute of Mental Health<ref>{{Cite web
|title=Clinical Antipsychotic Trials of Intervention Effectiveness (CATIE)
|url=http://www.nimh.nih.gov/trials/practical/catie/index.shtml
|publisher=National Institute of Mental Health
|accessdate=16. juni 2010
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20100527153817/http://www.nimh.nih.gov/trials/practical/catie/index.shtml
|url-status=dead
}} {{Kilde www |url=http://www.nimh.nih.gov/trials/practical/catie/index.shtml |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-26 |arkiv-dato=2010-05-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100527153817/http://www.nimh.nih.gov/trials/practical/catie/index.shtml |url-status=yes }}</ref> at et representativt, førstegenerasjons antipsykotikum, perfenazin, var like effektivt som, og mer kostnadseffektivt enn, flere nyere medisiner som benyttes, i opptil 18 måneder. Det atypiske antipsykotika-preparatet som pasientene var villige til å fortsette med over lengst tid, olanzapin, var assosiert med betydelig vektøkning og risiko for metabolsk syndrom. [[Klozapin]] var mest effektivt for personer med dårlig respons på andre preparater, men ga plagsomme bivirkninger. Ettersom studien ikke inkluderte pasienter med tardive dyskinesier, er relevansen av studien for denne gruppen pasienter, uklar.<ref>
{{Cite journal
 |author     = Swartz MS, Stroup TS ''et al.''
 |title      = What CATIE Found: Results From the Schizophrenia Trial
 |journal    = Psychiatric Services
 |volume     = 59
 |pages      = 500–06
 |year       = 2008
 |doi        = 10.1176/appi.ps.59.5.500
 |url        = http://ps.psychiatryonline.org/cgi/content/full/59/5/500
 |pmid       = 18451005
 |issue      = 5
 |accessdate = 2010-11-26
 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20110609114146/http://ps.psychiatryonline.org/cgi/content/full/59/5/500
 |url-status = dead
}}
</ref>

På grunn av en angivelig lavere risiko for bivirkninger som rammer bevegelsesapparatet, har atypiske antipsykotika vært brukt ved schizofreni hos barn og unge i mange år, også før enkelte legemidler i denne klassen ble godkjent for bruk for denne pasientgruppen. Ulempen er økt risiko for metabolsk syndrom og [[Fedme|overvekt]], noe som kan ha særlig betydning ettersom behandlingen ble startet opp i ung alder. For barn og tenåringer med schizofreni, bør medikamenter brukes i kombinasjon med individuell terapi og familiebaserte tiltak.<ref name="Cullen"/>

Nylige revurderinger har tilbakevist påstandene om at atypiske antipsykotika har gitt færre ekstrapyramidale bivirkninger enn typiske antipsykotika, særlig når sistnevnte brukes i lave doser.<ref name="fn_36">
{{Cite journal 
|author=Leucht S, Wahlbeck K, Hamann J, Kissling W 
|title=New generation antipsychotics versus low-potency conventional antipsychotics: a systematic review and meta-analysis 
|journal=Lancet 
|volume=361 
|issue=9369 
|pages=1581–89 
|year=2003 
|month=Mai 
|pmid=12747876 
|doi=10.1016/S0140-6736(03)13306-5 
|url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0140-6736(03)13306-5 
|accessdate=2008-07-04}}</ref> Økte nivåer av [[prolaktin]] er blitt funnet hos kvinner som står på atypiske antipsykotika.<ref name="Dickson_et_al_1995">
{{Cite journal 
|author=Dickson RA, Dalby JT, Williams R, Edwards AL 
|title=Risperidone-induced prolactin elevations in premenopausal women with schizophrenia 
|url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_1995-07_152_7/page/1102
|journal=American Journal of Psychiatry 
|volume=152 
|issue=7 
|pages=1102–03 
|year=1995 
|month=Juli 
|pmid=7540803}}</ref> Det er fortsatt uklart om nyere antipsykotika reduserer risikoen for å utvikle malignt nevroleptikasyndrom.<ref name="Ananth_et_al_2004">{{Cite journal 
|author=Ananth J, Parameswaran S, Gunatilake S, Burgoyne K, Sidhom T 
|title=Neuroleptic malignant syndrome and atypical antipsychotic drugs 
|journal=Journal of Clinical Psychiatry 
|volume=65 
|issue=4 
|pages=464–70 
|year=2004 
|month=April 
|pmid=15119907 
|url=http://article.psychiatrist.com/?ContentType=START&ID=10000823 
|accessdate=2008-07-04 
|doi=10.4088/JCP.v65n0403 
|archivedate=2018-05-12 
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20180512161328/http://article.psychiatrist.com/?ContentType=START&ID=10000823 
}}</ref>

Medisinenes effekt på symptomene varierer, og behandlingresistent schizofreni er et begrep som brukes når symptomene ikke går tilfredsstillende tilbake ved bruk av minst to ulike antipsykotika.<ref>
{{Cite journal 
|author=Meltzer HY 
|title=Treatment-resistant schizophrenia—the role of clozapine 
|journal=Current Medical Research and Opinion 
|volume=14 
|issue=1 
|pages=1–20 
|year=1997 
|pmid=9524789 
|doi=10.1185/03007999709113338}}</ref> Pasienter i denne kategorien kan bli foreskrevet [[klozapin]],<ref>
{{Cite journal 
|author=Wahlbeck K, Cheine MV, Essali A 
|title=Clozapine versus typical neuroleptic medication for schizophrenia 
|journal=The Cochrane Database of Systematic Reviews 
|issue=2 
|pages=CD000059 
|publisher=John Wiley and Sons, Ltd. 
|year=2007 
|pmid=10796289 
|doi=10.1002/14651858.CD000059}}</ref> et medikament som er mer effektivt enn andre antipsykotiske legemidler ved behandlingsresistent schizofreni og som derfor er til nytte for mange pasienter, men som har potensielt dødelige bivirkninger, inkludert [[agranulocytose]] og [[myokarditt]].<ref>
{{Cite journal 
|author = Haas SJ, Hill R, Krum H 
|title = Clozapine-associated myocarditis: a review of 116 cases of suspected myocarditis associated with the use of clozapine in Australia during 1993–2003 
|journal = Drug Safety 
|volume = 30 
|pages = 47–57 
|year = 2007 
|pmid=17194170 
|doi = 10.2165/00002018-200730010-00005 
|issue = 1 }}</ref> Behandling med klozapin anses for å være trygg dersom pasienten avgir en regelmessig blodprøve, der hensikten er tidlig å avdekke om preparatet påvirker pasientens blodlegemer. For andre pasienter som ikke ønsker eller er ute av stand til å ta medisiner regelmessig, kan langtidsvirkende depotpreparater av antipsykotika gis annenhver uke for å oppnå kontroll over symptomene. Lovverket i flere land, blant annet USA, Australia og Norge tillater tvungen administrasjon av denne type medisin for dem som nekter, men som ellers er stabile og lever utenfor institusjon.

===Psykologiske og sosiale tiltak===
[[Psykoterapi]] er i utstrakt grad anbefalt og benyttet i behandlingen av schizofreni, selv om tilbudet kan være begrenset til farmakoterapi grunn av manglende offentlig, økonomisk støtte til psykoterapi, eller manglende ferdigheter i psykoterapi hos behandleren.<ref>{{Cite journal 
|author=Moran, M 
|date=18. november 2005 
|title=Psychosocial Treatment Often Missing From Schizophrenia Regimens 
|journal=Psychiatric News 
|volume=40 
|issue=22 
|page=24 
|publisher=Psychiatry Online 
|location=USA 
|url=http://pn.psychiatryonline.org/cgi/content/full/40/22/24-b 
|accessdate=17. mai 2007 
|archivedate=2007-09-13 
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070913111134/http://pn.psychiatryonline.org/cgi/content/full/40/22/24-b 
}}</ref>

[[Kognitiv adferdsterapi|Kognitiv atferdsterapi]] (KAT) er rettet mot spesifikke symptomer<ref>
{{Cite journal 
|author=Sensky T, Turkington D, Kingdon D, Scott JL, Scott J, Siddle R, O'Carroll M, Barnes TR 
|title=A randomized controlled trial of cognitive-behavioral therapy for persistent symptoms in schizophrenia resistant to medication |journal=Archives of General Psychiatry
|volume=57 
|issue=2 
|pages=165–72 
|year=2000 
|month=Februar 
|pmid=10665619 
|doi= 10.1001/archpsyc.57.2.165}}</ref><ref>
{{Cite journal 
|author=Kuipers E, Garety P, Fowler D, Dunn G, Bebbington P, Freeman D, Hadley C 
|title=London-East Anglia randomised controlled trial of cognitive-behavioural therapy for psychosis. I: effects of the treatment phase |journal=Br J Psychiatry 
|volume=171 
|pages=319–27 
|year=1997 
|month=Oktober 
|pmid=9373419 
|doi= 10.1192/bjp.171.4.319}}</ref><ref>
{{Cite journal 
|author=Lewis S, Tarrier N, Haddock G, Bentall R, Kinderman P, Kingdon D, Siddle R, Drake R, Everitt J, Leadley K, Benn A, Grazebrook K, Haley C, Akhtar S, Davies L, Palmer S, Faragher B, Dunn G 
|title=Randomised controlled trial of cognitive-behavioural therapy in early schizophrenia: acute-phase outcomes 
|journal=Br J Psychiatry Suppl 
|volume=43 
|pages=s91–7 
|year=2002 
|month=September 
|pmid=12271807 }}</ref> og å forbedre viktige områder som [[selvfølelse]], sosial fungering og innsikt. Selv om resultatene fra tidlige studier av denne terapiformen var ufullstendige<ref name="fn_38">
{{Cite journal 
|author=Cormac I, Jones C, Campbell C 
|title=Cognitive behaviour therapy for schizophrenia 
|journal=Cochrane Database of [[systematic review]]s 
|issue=1 
|pages=CD000524 
|year=2002 
|pmid=11869579 
|doi=10.1002/14651858.CD000524|accessdate=2008-07-03}}</ref>, er KAT ifølge flere forskere en effektiv behandling for å redusere positive og negative symptomer på schizofreni, og for å forbedre funksjonsevnen.<ref>
{{Cite journal 
|author=Wykes T, Steel C, Everitt B, Tarrier N 
|title=Cognitive behavior therapy for schizophrenia: effect sizes, clinical models, and methodological rigor 
|url=https://archive.org/details/sim_schizophrenia-bulletin_2008-05_34_3/page/523
|journal=Schizophr Bull 
|volume=34 
|issue=3 
|pages=523–37 
|year=2008 
|month=Mai 
|pmid=17962231 
|doi=10.1093/schbul/sbm114 
|pmc=2632426}}</ref><ref name="fn_39">
{{Cite journal 
|author=Zimmermann G, Favrod J, Trieu VH, Pomini V 
|title=The effect of cognitive behavioral treatment on the positive symptoms of schizophrenia spectrum disorders: a meta-analysis |journal=Schizophrenia Research 
|volume=77 
|issue=1 
|pages=1–9 
|year=2005 
|month=September 
|pmid=16005380 
|doi=10.1016/j.schres.2005.02.018 
|url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0920-9964(05)00084-8
|accessdate=2008-07-03}}</ref> Men i en artikkel i ''Psychological Medicine'' med tittelen «Kognitiv atferdsterapi for alvorlige psykiske lidelser: fungerer det virkelig?»<ref>
{{Cite journal 
|author=Lynch D, Laws KR, McKenna PJ 
|title=Cognitive behavioural therapy for major psychiatric disorder: does it really work? A meta-analytical review of well-controlled trials |journal=Psychol Med 
|volume=40 
|issue=1 
|pages=9–24 
|year=2010 
|month=Januar 
|pmid=19476688 
|doi=10.1017/S003329170900590X 
|url=}}</ref> (2010), hevder forfatterne at ingen studier så langt har kunnet påvise at KAT er effektiv, verken når det gjelder å redusere symptomer eller å hindre tilbakefall ved schizofreni.

En annen tilnærming er kognitiv trening, en teknikk som tar sikte på å reversere kognitiv svikt, som ofte er en del av sykdomsbildet ved schizofreni. Metoden, basert på nevropsykologisk rehabilitering, er ifølge enkelte forskere effektiv, med målbare forbedringer i hjerneaktiviteten målt med fMRI.
<ref name="fn_40">
{{Cite journal 
|author=Wykes T, Brammer M, Mellers J, ''et al.'' 
|title=Effects on the brain of a psychological treatment: cognitive remediation therapy: functional magnetic resonance imaging in schizophrenia 
|journal=[[British Journal of Psychiatry]] 
|volume=181 
|pages=144–52 
|year=2002 
|month=August 
|pmid=12151286 
|url=http://bjp.rcpsych.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=12151286 
|accessdate=2008-07-03 
|doi=10.1192/bjp.181.2.144 }}</ref><ref>{{Cite journal 
|author=Medalia A 
|title=Cognitive Remediation for Psychiatric Patients: Improving Functional Outcomes for Patients With Schizophrenia 
|journal=Psychiatric Times 
|volume=26 
|issue=3 
|year=2009 
|url=http://www.psychiatrictimes.com/display/article/10168/1386195 
|accessdate=2010-11-26 
|archivedate=2009-11-07 
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20091107025803/http://www.psychiatrictimes.com/display/article/10168/1386195 
}}</ref> En lignende tilnærming som fokuserer på sosial kognisjon samt nevrokognisjon, på engelsk kjent som «cognitive enhancement therapy», har også vist effekt.<ref>
{{Cite journal 
|author=Hogarty GE, Flesher S, Ulrich R, ''et al.'' 
|title=Cognitive enhancement therapy for schizophrenia: effects of a 2-year randomized trial on cognition and behavior 
|journal=Archives of General Psychiatry 
|volume=61 
|issue=9 
|pages=866–76 
|year=2004 
|month=September 
|pmid=15351765 
|doi=10.1001/archpsyc.61.9.866 
|url=http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=15351765 
|accessdate=2008-07-03 
}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Familieterapi tar for seg hele familiesystemet rundt en person med diagnosen schizofreni, og har gjennomgående vist seg å være gunstig, i det minste hvis intervensjonen er langsiktig.<ref>
{{Cite journal 
|author=McFarlane WR, Dixon L, Lukens E, Lucksted A 
|title=Family psychoeducation and schizophrenia: a review of the literature 
|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-marital-and-family-therapy_2003-04_29_2/page/223
|journal=J Marital Fam Ther 
|volume=29 
|issue=2 
|pages=223–45 
|year=2003 
|month=April 
|pmid=12728780 
|doi=10.1111/j.1752–0606.2003.tb01202.x 
|doi_brokendate=2009-12-08 }}</ref><ref>
{{Cite journal 
|author=Glynn SM, Cohen AN, Niv N 
|title=New challenges in family interventions for schizophrenia 
|journal=Expert Review of Neurotherapeutics 
|volume=7 
|issue=1 
|pages=33–43 
|year=2007 
|month=Januar 
|pmid=17187495 
|doi=10.1586/14737175.7.1.33 
|url=http://www.future-drugs.com/doi/abs/10.1586/14737175.7.1.33?url_ver=Z39.88–2003&rfr_id=ori:rid:crossref.org&rfr_dat=cr_pub%3dncbi.nlm.nih.gov
|accessdate=2008-07-03}}</ref><ref>
{{Cite journal 
|last1 = Pharoah 
|first1 = F. 
|last2 = Mari 
|first2 = J. 
|last3 = Rathbone 
|first3 = J. 
|last4 = Wong 
|first4 = W. 
|title = Family intervention for schizophrenia. 
|journal = Cochrane Database Syst Rev 
|issue = 4 
|pages = CD000088 
|year = 2006 
|url = http://www.cochrane.org/reviews/en/ab000088.html 
|doi = 10.1002/14651858.CD000088.pub2 
|pmid = 17054127 
|last5 = Pharoah 
|first5 = Fiona }}</ref> Effekten av schizofreni på familier og pleiere har fått mer oppmerksomhet med den økende tilgjengeligheten av selvhjelpsbøker om emnet.<ref>
{{Cite book 
|author=Jones S, Hayward P 
|title=Coping with Schizophrenia: A Guide for Patients, Families and Caregivers 
|url=https://archive.org/details/copingwithschizo00jone
|publisher = Oneworld Pub. 
|year = 2004 
|location = Oxford, England 
|isbn=1-85168-344-5}}</ref><ref>
{{Cite book 
|author=[[E. Fuller Torrey|Torrey EF]] 
|title=Surviving Schizophrenia: A Manual for Families, Consumers, and Providers 
|url=https://archive.org/details/survivingschizop0000torr|edition=5th 
|publisher=HarperCollins 
|year=2006 
|isbn=0-06-084259-8}}</ref> Det finnes også noe dokumentasjon for at sosial ferdighetstrening kan være gunstig, men man har også gjort betydelige negative funn vedrørende denne metoden.<ref>
{{Cite journal 
|author=Kopelowicz A, Liberman RP, Zarate R 
|title=Recent advances in social skills training for schizophrenia 
|journal=[[Schizophrenia Bulletin]] 
|volume=32 Suppl 1 
|pages=S12–23 
|year=2006 
|month=Oktober 
|pmid=16885207 
|doi=10.1093/schbul/sbl023 
|url=http://schizophreniabulletin.oxfordjournals.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=16885207
|accessdate=2008-07-03 
|pmc=2632540}}</ref><ref>
{{Cite web
 |url        = http://www.guideline.gov/summary/summary.aspx?ss=15&doc_id=5217
 |title      = Practice Guideline for the Treatment of Patients With Schizophrenia. Second Edition
 |author     = American Psychiatric Association
 |authorlink = American Psychiatric Association
 |month      = Februar
 |year       = 2004
 |publisher  = National Guideline Clearinghouse
 |location   = USA
}}{{Død lenke|dato=juli 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Enkelte studier har utforsket de mulige fordelene med [[musikkterapi]] og andre kreative terapier.<ref>
{{Cite journal 
|author=Talwar N, Crawford MJ, Maratos A, Nur U, McDermott O, Procter S 
|title=Music therapy for in-patients with schizophrenia: exploratory randomised controlled trial 
|journal=The British Journal of Psychiatry 
|volume=189 
|pages=405–9 
|year=2006 
|month=November 
|pmid=17077429 
|doi=10.1192/bjp.bp.105.015073 
|url=http://bjp.rcpsych.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=17077429
|accessdate=2008-07-03}}</ref><ref>
{{Cite journal
|last1 = Ruddy 
|first1 = R. 
|last2 = Milnes 
|first2 = D. 
|title = Art therapy for schizophrenia or schizophrenia-like illnesses. 
|journal = Cochrane Database Syst Rev 
|issue = 4 
|pages = CD003728 
|url = http://www.cochrane.org/reviews/en/ab003728.html 
|year = 2005 
|doi = 10.1002/14651858.CD003728.pub2 
|pmid = 16235338 
|last3 = Ruddy 
|first3 = Rachel }}</ref><ref name="Ruddy-2007">
{{Cite journal 
|last1 = Ruddy 
|first1 = RA. 
|last2 = Dent-Brown 
|first2 = K. 
|title = Drama therapy for schizophrenia or schizophrenia-like illnesses. 
|journal = Cochrane Database Syst Rev 
|url = http://www.cochrane.org/reviews/en/ab005378.html 
|issue = 1 
|pages = CD005378 
|year = 2007 
|doi = 10.1002/14651858.CD005378.pub2 
|pmid = 17253555 
|last3 = Ruddy 
|first3 = Rachel }}</ref>

Den kontroversielle Soteriamodellen bruker en tilnærming med minimal medisinering, og presenterer seg som et alternativ til sykehusbehandling. Metoden er beskrevet som en «miljøterapeutisk tilfriskningsmodell», beskrevet av grunnleggeren som «gjennom hele døgnet å benytte mellommenneskelige tiltak av ansatte som ikke er fagfolk, vanligvis uten nevroleptika-behandling, i et lite, hjemmekoselig, rolig, støttende, beskyttende og tolerant, sosialt miljø».<ref name="mosh99">{{Cite journal 
|author=Mosher LR 
|title=Soteria and other alternatives to acute psychiatric hospitalization: a personal and professional review 
|journal=[[Journal of Nervous and Mental Disease]] 
|volume=187 
|issue=3 
|pages=142–9 
|year=1999 
|month=Mars 
|pmid=10086470 
|url=http://meta.wkhealth.com/pt/pt-core/template-journal/lwwgateway/media/landingpage.htm?issn=0022%E2%80%933018&volume=187&issue=3&spage=142 
|accessdate=2008-07-03 
|doi=10.1097/00005053-199903000-00003 
|archivedate=2011-08-23 
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110823032425/http://meta.wkhealth.com/pt/pt-core/template-journal/lwwgateway/media/landingpage.htm?issn=0022%E2%80%933018&volume=187&issue=3&spage=142 
}}</ref> Selv om forskningen vedrørende effekten av denne metoden er begrenset, fant en systematisk gjennomgang fra 2008 at programmet er like effektivt som behandling med medikamenter.<ref name="Calton_et_al_2008">
{{Cite journal 
|author=Calton T, Ferriter M, Huband N, Spandler H 
|title=A systematic review of the Soteria paradigm for the treatment of people diagnosed with schizophrenia 
|journal=[[Schizophrenia Bulletin]] 
|volume=34 
|issue=1 
|pages=181–92 
|year=2008 
|month=Januar 
|pmid=17573357 
|doi=10.1093/schbul/sbm047 
|url=http://schizophreniabulletin.oxfordjournals.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=17573357
|accessdate=2008-07-03 
|pmc=2632384}}</ref>

===Annet===
[[Elektrokonvulsiv terapi]] (ECT) anses ikke som førstelinjebehandling, men kan benyttes i bestemte situasjoner, når andre behandlinger har mislyktes. Metoden er mer effektiv når symptomer på katatoni er til stede,<ref>
{{Cite journal 
|author=Greenhalgh J, Knight C, Hind D, Beverley C, Walters S 
|year=2005 
|month=Mars 
|title= Clinical and cost-effectiveness of electroconvulsive therapy for depressive illness, schizophrenia, catatonia and mania: systematic reviews and economic modelling studies
|journal= Health Technol Assess.
|volume= 9
|issue=9 
|pages=1–156 
|accessdate= 2007-06-17 
|pmid=15774232}}</ref> og anbefales i retningslinjene fra NICE-orgnasiasjonen i Storbritannia. Elektrokonvulsiv terapi anbefales forøvrig ikke ved schizofreni.<ref>{{Cite web 
|url=http://www.nice.org.uk/page.aspx?o=TA059 
|title=The clinical effectiveness and cost effectiveness of electroconvulsive Therapy (ECT) for depressive illness, schizophrenia, catatonia and mania. 
|accessdate=2007-06-17 
|year=2003 
|month=April 
|publisher=National Institute for Health and Clinical Excellence 
|archive-date=2007-08-10 
|archive-url=https://web.archive.org/web/20070810020250/http://www.nice.org.uk/page.aspx?o=TA059 
|url-status=yes 
}}</ref> Psykokirurgi utføres sjelden og er ikke lenger anbefalt behandling.<ref name="Mashour_et_al_2005">
{{Cite journal 
|author=Mashour GA, Walker EE, Martuza RL 
|title=Psychosurgery: past, present, and future 
|journal=Brain Res. Brain Res. Rev. 
|volume=48 
|issue=3 
|pages=409–19 
|year=2005 
|month=Juni 
|pmid=15914249 
|doi=10.1016/j.brainresrev.2004.09.002 
|url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0165-0173(04)00129-8 
|accessdate=2008-07-04}}</ref>

Organisasjoner opprettet av brukere har blitt en integrert del av rehabiliteringen i Europa og USA; grupper som the Hearing Voices Network og the Paranoia Network har utviklet en selvhjelps-tilnærming som tar sikte på å yte støtte og hjelp utenfor den tradisjonelle medisinske modellen som fortsatt er rådende i deler av verden. Ved å unngå å sette personlige erfaringer i kriteriesett for psykisk sykdom eller psykisk helse, har organisasjonene som mål å gjøre opplevelsene ved schizofreni mindre stigmatiserende, og å legge vekt på og stimulere til individuelt ansvar og et positivt selvbilde. Samarbeid mellom sykehus og brukerstyrte organisasjoner er blitt mer vanlig, og tiltakene skal både hindre sosial tilbaketrekking, styrke [[sosiale ferdigheter]] og gi færre sykehusinnleggelser.<ref>
{{Cite journal 
|author=Goering P, Durbin J, Sheldon CT, Ochocka J, Nelson G, Krupa T 
|title=Who uses consumer-run self-help organizations? 
|journal=American Journal of Orthopsychiatry 
|volume=76 
|issue=3 
|pages=367–73 
|year=2006 
|month=Juli 
|pmid=16981815 
|doi=10.1037/0002-9432.76.3.367 
|url=http://content.apa.org/journals/ort/76/3/367 
|accessdate=2008-07-04}}</ref>

Regelmessig mosjon kan være helsebringende både fysisk og psykisk, og gi økt velvære hos mennesker med schizofreni.<ref>{{Kilde artikkel 
 | forfatter1 = Paul Gorczynski
 | forfatter2 = Guy Faulkner
 | tittel = Exercise therapy for schizophrenia
 | publikasjon = Cochrane Database of Systematic Reviews
 | år = 2010
 | bind = 5
 | hefte = 
 | sider = 
 | doi = 10.1002/14651858.CD004412.pub2
 | url = https://www.cochranelibrary.com/cdsr/doi/10.1002/14651858.CD004412.pub2
}}</ref>