Redigerer Sanskrit (avsnitt)

=== Lydsystem og uttale ===
Fordi analyse av språklyder var høyt utviklet i den grammatiske tradisjonen i det gamle India, har vi gode kilder til hvordan sanskrit ble uttalt, selv så langt tilbake som på Pāṇinis tid. Ved korrekt uttale av alle lyder bevarte man sanskrit-språkets opprinnelige renhet, og det ble trodd at dette blidgjorde gudene.

{| class="wikitable"
|+[[vokal]]er
|-
| ''a'' || ''ā'' || ''i'' || ''ī'' || ''u'' || ''ū'' || ''ṛ'' || ''ṝ'' || ''ḷ''
|-
| ''e'' || ''ai'' || ''o'' || ''au'' ||
|}

* Det skilles mellom korte og lange vokaler. En strek over vokalen betyr at den er lang. ''e'', ''o'' og diftongene er alltid lange.
* ''u'' og ''ū'' blir uttalt som norsk ''o'' i henholdsvis ''ost'' og ''oter''.
* ''o'' uttales som norsk ''å''.
* ''ṛ'', ''ṝ'' og ''ḷ'' klassifiseres som vokaler fordi de er stavelsesbærende (syllabiske); jf. østnorsk uttale av ''en'' i ord som ''båten'' og ''bilen'', der ''n'' danner en egen stavelse.

{| class="wikitable plainrowheaders"
|+[[konsonant]]er
|-
! || colspan=2 | ustemt lukkelyd || colspan=3 | stemt lukkelyd
|-
! || uaspirert || aspirert || uaspirert || aspirert || nasal
|-
|  velar || ''ka''  ||  ''kha''  ||  ''ga''  ||  ''gha''  ||  ''ńa''
|-
| palatal || ''ca'' || ''cha'' || ''ja'' || ''jha'' || ''ña''
|-
| retrofleks || ''ṭa'' || ''ṭha'' || ''ḍa'' || ''ḍha'' || ''ṇa''
|-
| dental || ''ta'' || ''tha'' || ''da'' || ''dha'' || ''na''
|-
| labial || ''pa'' || ''pha'' || ''ba'' || ''bha'' || ''ma''
|}

* De uaspirerte konsonantene skal uttales med minst mulig pust etter seg ([[aspirasjon]]). ''ka'' høres for eksempel ut som ''k'' i norsk ''skall''.
* Aspirasjonen av konsonanter er alltid stemt. Det betyr at den er del av etterfølgende vokal. ''gha'' høres dermed ut som en «hås» ''ga''.
* ''ca'' og ''ja'' uttales henholdsvis som ''ch'' og ''j'' i engelsk ''chump'' og ''jump'', men begge med minst mulig aspirasjon.
* Artikulasjonssted for de retroflekse konsonantene er som i østnorsk uttale av -''rt'', -''rd'' og -''rn'' i ord som ''farta'', ''hvordan'' og ''barna''.

{| class="wikitable"
|+halvvokaler
|-
! palatal || retrofleks || dental || labial
|-
| ''ya'' || ''ra'' || ''la'' || ''va''
|}

* ''ya'' er ikke stavelsesbærende som norsk ''y''. Den svarer til norsk ''j'' i ord som ''januar'' og ''jakke''.
* ''va'' er «rundere» enn norsk ''v'', men ikke fullt så åpen som engelsk ''w''.

{| class="wikitable"
|+sibilanter
|-
! palatal || retrofleks || dental
|-
| ''śa'' || ''ṣa'' || ''sa'' 
|}

* Forskjellen mellom ''śa'' og ''ṣa'' er ikke stor. Begge ligner på norsk ''sj''-lyd. ''śa'' ligger lengre bak i munnen og tilsvarer derfor engelsk ''sh'' i ''shut'', mens ''ṣa'' svarer til østnorsk uttale av ''sj''.

[[Fil:Devimahatmya Sanskrit MS Nepal 11c.jpg|thumb|340px| Hinduisk tekst på sanskrit skrevet med bhujimol-skrift, sannsynligvis fra en gang på [[1000-tallet]].]]

{| class="wikitable"
|+aspirater
|-
! ustemt || stemt
|-
| ''ḥ'' || ''ha''
|}

* ḥ kalles visarga og blir i moderne uttale fulgt av en svak gjentakelse av forutgående vokal. Et ord som ''jaya''h («erobring») høres da ut som ''jayaha''.

Alle lydene over har sine egne tegn i [[devanagari]] og andre skriftsystemer som blir brukt til å skrive sanskrit. I tillegg kommer symbolet anusvara (ṃ) som forlenger den stavelsen det er del av, og nasaliserer vokalen i denne. Eksempel: ''saṃgha'' ('samfunn, fellesskap') blir uttalt ''sańgha''.