Redigerer Samisk historie i middelalderen (avsnitt)

=== Samisk bosetning Sør-Norge ===
[[Fil:Carl Bøgh - En rensdyrhjord drives til malkepladsen. Motivet fra højfjeldene nord for Røros - KMS1079 - Statens Museum for Kunst.jpg|mini|Kunstnerisk fremstilling av en reinsdyrdrift. {{byline|En rensdyrhjord drives til malkepladsen. Motivet fra højfjeldene nord for Røros|Carl Bøgh}}]]

Det fortelles om samiske bosetninger i Sagalityeraturen: På [[Dovre]] i ''[[Harald Hårfagres saga]]'' og ''[[Ågrip]]'', [[Oppland]] i ''[[Olav den helliges saga]]'' og på [[Hadeland]] i ''[[Halvdan Svartes saga]]''. Filolog og ekspert på nordiske språk, [[Else Mundal]] (1944–), har gått gjennom middelalderens tekster om samene. Hun sier at det var en omfattende bevissthet om at Den skandinaviske halvøy var befolket av to folk med ulik kultur, altså de nordiske folk og samene. Norske og islandske tekster som lover, forordninger og diplom, skaldedikt, eddadikt, kongesagaer og kongekrøniker, islandssagaer, middelalderske samtidssagaer og forhistoriske sagaer, samt historieverk som ''[[Landnåmabok|Landnámabók]]'', omtaler samer. Mundal påpeker at: «Vi får det bilete at det finst område både i nord og sør der samar og nordmenn bur meri eller mindre i dei same område og har nær kontakt med kvarandre,» og «Når leiaren for samane er kalla konge, understrekar dette at samene er sedde som eit eige folk med eigen leiar, og ein kan vel også seie at bruken av denne tittelan ligg det ein viss respekt og godkjenning frå det nordiske nabofolket si side.»{{sfn|Bjerkli|2007|p=40–41}}

Arkeologiske utgravninger i 2006 viste at det var samiske boplasser ved Aursjøen i Lesja i tidlig middelalder. Andre samiske boplasser er funnet i Dovreområdet fra tidlig middelalder. Det er også avdekket samiske boplasser i [[Østerdalen]] ved [[Rena]] i [[Åmot]],{{sfn|Bjerkli|2007|p=41}} [[Øvre Rendal]] og Innerdalen i [[Kvikne]] i [[Tynset]], samt andre steder i Rendalen.{{sfn|Bjerkli|2007|p=41–42}} Videre arkeologiske spor etter samer som hold til øst for [[Femunden]] helt opp til 1600-tallet.{{sfn|Bjerkli|2007|p=51}} En tror uansett at samene i Midt- og Sør-Norge i middelalderen må ha vært få og at de muligens kan sees på som «enklaver» i fjellområdene.<ref name=OGM>{{Kilde bok  | forfatter = Mosseng, Ole Georg m.fl.  | utgivelsesår=2007  | tittel=Norsk historie I 750–1537  | utgivelsessted=Oslo | utgave=2 | forlag= Universitetsforlaget  | side= 154–160 | isbn=978-82-15-00415-0  }}</ref>