Redigerer Saltdal (avsnitt)

===Saltdal under andre verdenskrig===
[[File:The 7th Gebirgsjäger company has reached the Arctic Circle.jpg|thumb|Elitesoldater fra det 7. kompani av den østerrikske [[Gebirgsjäger|bergjegerbataljonen]] «Sorko» ved polarsirkelmonumentet på [[Saltfjellet]] den 23. mai 1940. Omtrent 25 kilometer lenger nord ventet de engelske soldatene i sine stillinger.{{byline|Rudi Margreiter/Arkiv i Nordland}}]]

Ved [[angrepet på Norge i 1940]] rykket det tyske felttoget stadig nordover og nåde saltdal mai. Østerrikske soldater fra [[Gebirgsjäger|bergjegerbataljonen]] «Sorko» var i fremste rekke.<ref name=Sarko>{{Kilde www | url=http://www.arkivinordland.no/artikkel.aspx?MId1=583&AId=2006 | tittel=Den lange marsjen mot Narvik | besøksdato=3. mars 2015 | utgiver=Nordland fylkeskommune | forfatter=Ketil Jensen | arkivdato=2016-03-07 | url-status=død | arkivurl=https://web.archive.org/web/20160307152600/http://arkivinordland.no/artikkel.aspx?aid=2006&mid1=583 }}</ref>Øverst i Saltdal hadde [[Sør-Hålogaland regiment]] (IR 14) og britiske soldater ([[Scots Guards]] og [[Irish Guards]]) gått i stillinger øverst i Saltdalen for å ta opp kmapen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.thepeerage.com/p7526.htm | tittel=The Perrag |besøksdato=24. desember 2014 | utgiver= |arkivdato=13. mars 2011 }}</ref> På ettermiddagen den 23. mai gikk tyskerne til angrep, og slik at Britene måtte foreta tilbaketrekking etter noen timer. Brittene satte opp nye tillinger lengre ned i Saltdalen, men fikk greide ikke å stå i mot angrepene.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Por Gullbransen | tittel=Saltdalsboka 1995 | artikkel=Kamper i Saltdal 1940 | utgivelsesår=1995 | forlag=Saltdal kommune | issn=0802-6009 | url= }}</ref> For å senke den tyske fremrykkingen ble 
pothusbrua ([[Europavei 6]] krysser Saltdalselva over denne broen) sprengt, men de tyske soldatene lykkes med å komme over Saltdalselva raskt. Kampene forsatte og britene gjorde raskt tilbaketrekning nedover dalen mot Rognan. Senere neste dag fikk de sitte på to norske rutebusser, og en båt skysset dem ut til Bodø. Fra Bodø gikk ferden videre med en destroyer til Harstad.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Por Gullbransen | tittel=Saltdalsboka 1995 | artikkel=Kamper i Saltdal 1940 | utgivelsesår=1995 | forlag=Saltdal kommune | issn=0802-6009 | url= }}</ref>

Nedover i Saltdal var det flere trefninger mellom tyske og allierte styrker. Det var også luftkamper over bygda og sivilbefolkningen flyktet til fjells flere steder. Noen hus ble også rammet av bomber.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Odd Storteig | tittel=Saltdalsboka 1991 | artikkel=Kamphandlingene i Saltdal, mai 1940. Del II | utgivelsesår=1991 | forlag=Saltdal kommune | issn=0802-6009 | url= }}</ref> I mai 1940 falt 28 engelske soldater og offiserer i Saltdal. 27 av disse ble gravlagt på Saltdal kirkegård.<ref>{{Kilde bok | forfatter=P. L. Kristensen | tittel=Saltdalsboka 1986 | artikkel=Erindringer om krigens første dager | utgivelsesår=1986 | forlag=Saltdal kommune | isbn=8290030525 | url= }}</ref>

==== Fangeleirer og bygging av infrastruktur ====
{{se også|Blodveien}}

Under okkupasjonen hadde tyskerne et stort transportbehov, ikke minst i Nord-Norge. Transport med skip langs norskekysten var risikofylt, veinettet var dårlig og jernbanen gikk ikke lenger enn til [[Mosjøen]]. Jernbaneutbygging ble sett på som eneste løsning for å få tilfredsstillende samferdsel. 30 000 krigsfanger satt inn for å gjennomføre jernbanebygging fra Mosjøen til Tysfjord.<ref>[[#BL|Odd Storeng: ''Blodveien i Saltdal'' side 3.]]</ref>

Selv om veien over Saltfjellet, riksvei 50 (i dag Europaveg 6) hadde åpnet i 1937, var veien av lav standard og med flere fergestrekninger. Veibygging langs [[Saltdalsfjorden]] ble høyt prioritert og  på dette, som på mange andre anlegge i Nord-Norge, ble krigsfanger benyttet i stort omfang. Fangene ble behandlet dårlig, fikk lite og simpel mat, klærne var uegnet for vinterbruk og hygieneforholdene var mangelfulle.<ref>[[#BL|Odd Storeng: ''Blodveien i Saltdal'' side 4.]]</ref> Krigsfangene i Saltdal var fra Jugoslavia og Sovjet, samt noen fra Polen.<ref>[[#BL|Odd Storeng: ''Blodveien i Saltdal'' side 7.]]</ref>

I Saltdal var det opptil 18<ref>{{Kilde bok | forfatter=Guri Hjeltnes | tittel=Norge i krig | artikkel=Fremmedåk og frihetskamp 1940-1945 | utgivelsesår=1995 | forlag=Aschehoug | isbn=82-03-11420-2 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080704007 }}</ref><ref>[[#BL|Odd Storeng: ''Blodveien i Saltdal'' side 18.]]</ref> fangeleirer under andre verdenskrig. Den største og mest kjente leiren var Botn, for bygging av en veistrekning kjent som [[Blodveien]].<ref>[[#BL|Odd Storeng: ''Blodveien i Saltdal'' side 8-10.]]</ref>

I løpet av tre år greide rundt 30 krigsfanger å rømme fra leirene i Saltdal og over til Sverige. Lokalbefolkningen gjorde en betydningsfull innsats for rømte fanger med anvisning av vei, husly mat og utstyr. Flere virket som [[grenselos]]er.<ref>[[#BL|Odd Storeng: ''Blodveien i Saltdal'' side 14-15.]]</ref> I dag er det en jugoslavisk krigskirkegård i Botn med en massegrav for 1657 døde.<ref>{{Kilde www |url=http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=423&l=norwegian | tittel=Botn - jugoslavisk krigskirkegård |besøksdato=27. desember 2014 | utgiver=Arkitekturguden for Nord-Norge og Svaldbard |arkiv_url= |arkivdato=21. oktober 2008 }}</ref> Det er også en tysk krigskirkegård rett ved der soldater fra hele Nord-Norge er gravlagt.<ref>{{Kilde www |url=http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=422&l=norwegian | tittel=Botn - tysk krigskirkegård |besøksdato=27. desember 2014 | utgiver=Arkitekturguden for Nord-Norge og Svaldbard |arkiv_url= |arkivdato=21. oktober 2008 }}</ref> For øvrig er det flere krigsmonumenter i Saltdal.