Redigerer Saga Petroleum (avsnitt)

=== Snorrefeltet ===
{{utdypende|Snorrefeltet}}

Saga fikk ved tildeling i fjerde konsesjonsrunde i april 1979 operatøransvaret for blokk 
34/4 i nordlige Nordsjø, cirka 140 kilometer vest for Sogn.<ref name=AP790331>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Deltakerlisten for ny oljeleting klar |utgiver=Aftenposten 31. mars 1979 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-17}}</ref>
Statoil fikk 50 % eierandel, mens Saga som operatør ble gitt 15 %. Blant andre eiere ble Amoco utnevnt som teknisk assistent.  
  
Boring startet i juli 1979, og brønnen fant en oljekolonne på over hundre meter.<ref name=NPDFAKTA/> Boring av ytterligere en brønn i 1983 sannsynliggjorde at reservoaret kunne strekke seg over i naboblokken 
34/7, som ikke hadde vært med i tildelingen i fjerde konsesjonsrunde. Blokk 34/7 ble framholdt som svært lovende, som en mulig ny «gullblokk» eller en «diamantblokk». I åttende konsesjonsrunde satset Saga for fullt, ved kun å levere
søknad på denne ene blokken. Ved tildelingen i januar 1984 ble Snorre operatør også for 34/7.<ref name=AP840127>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Saga operatør på 34/7, DNO inn på norsk sokkel |utgiver=Aftenposten 27. januar 1984 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-17}}</ref> Snorrefeltet strekker seg over begge blokkene.  

Snorre-prosjektet ble i perioden 1987-1988 kritisert for usikker økonomi, både på grunn av den valgte plattformløsningen, med bruk av stål istedenfor betong, og på grunn av svingende oljepriser.
Olje- og energiminister [[Arne Øien]] i regjeringen Brundtland understreket risikoen, men ville likevel ikke utsette prosjektet. I januar 1988 uttalte han at «Sagas ville være drept som oljemiljø, hvis selskapet ikke fikk gjennomføre sine
Snorre-planer».<ref name=AP880129>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel= Øiens livbøye til Saga |utgiver=Aftenposten 29. januar 1988 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-17}}</ref> Tvil om økonomien i prosjektet gjorde at et borgerlig stortingsflertall i mai 1988 gikk inn for å selge ned statens andeler i lisensen.<ref name=AP880511>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Borgerlig enighet om Snorre-salg |utgiver=Aftenposten 11. mai 1988 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-17}}</ref> Esso på sin side var en pådriver for utbyggingen og ønsket å overta en større andel i feltet.

PUD for Snorrefeltet ble godkjent av Stortinget 27. mai 1988. Vedtaket var enstemmig, med unntak av Sosialistisk Venstreparti, som ønsket å utsette utbyggingen. Stortinget ga regjeringen fullmakt til å selge eierandeler i lisensen, et vedtak som også Arbeiderpartiet stilte seg bak.<ref name=AP880528>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Stortinget: Snorre-feltet bygges ut |utgiver=Aftenposten 28. mai 1988 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-17}}</ref>

Feltet kom i produksjon i august 1992.