Redigerer Sørmarka (Stavanger) (avsnitt)

=== Andre verdenskrig ===

Under andre verdenskrig tok okkupasjonsmakten i bruk Ullandhaug til et omfattende antenneanlegg og et luftvernbatteri.<ref name=JHH151>[[#JHH|J.E. Waula: ''Sørmarkas historie'']] s.151ff </ref>  
Et anlegg på Litle Ullandhaug, med tilnavnet ''Karusell'', besto av tre store master til brukt for tyske fly, til navigasjon. Dette anlegget ble raskt foreldet og erstattet av andre typer navigasjonshjelpemidler.
Flyene hadde den gang ikke avanserte navigasjonsinstrument og var avhengig av hjelp fra bakken.  På toppen av Haraldstårnet ble det plassert en kraftig radiosender, brukt for å måle avstanden til tyske fly.  
På Limahaugen ble det plassert en sender som ga signal som tyske fly kunne styre etter.  Betongsokkelen til denne senderen eksisterer fremdeles.  

For å beskytte det tekniske utstyret ble det lagt ut miner, både rundt Litle og Store Ullandhaug samt rundt Limahaugen.  Det ble etablert luftvernbatterier, både på Hinnaberget og på selve Ullandhaug.  Dette var mobile batterier, ikke fastmonterte i støpte stillinger.  
Det er få spor etter disse i dag, men på Hinnaberget ble det benyttet betong på oppstillingsplassen.  Batteriet på Ullandhaug ble flyttet tidlig i krigen, antagelig for ikke å trekke oppmerksomhet mot det tekniske anlegget.  

Sammen med det tekniske utstyret ble det forlagt en avdeling tyske soldater på i omkring to hundre mann.  I lang tid etter krigen ble brakkene i bunnen av oppkjørselen til Ullandhaug benyttet til sosialboliger.
Disse ble revet først i 1963 og 1965.  

En liten betongfirkant litt nedenfor den gamle slalåmbakken er rester av et kommunikasjonsknutepunkt.  Her gikk telekabler fra Ullandhaug til kommandosentralen på Jåttånuten.  En lik konstruksjon finnes ved det gamle vannverket på Hinna.

I 1943 begynte arbeid med å lage et kamphovedkvarter for 214. Infanteridivisjon, til bruk i tilfelle invasjon av Stavanger.  Anlegget skulle legges under jorden i Ullandhaug.  På sørvestlig side av Ullandhaug
rakk en å sprenge ut en tunnel på omkring tjue meter, før infanteridivisjonen ble sendt til Østfronten.  Ansvaret for forsvaret av byen ble utvidet til å omfatte et område helt til Arendal, og hovedkvarteret ble
da lagt til [[Lyngdal]].  

Etter krigen ble tyske krigsfanger satt til å rydde i minefeltene.<ref name=JHH151/>  16. mai 1945 ble 12 tyske soldater og en nordmann drept i en eksplosjonsulykke ved Litle Ullandhaug.  En gruppe på 33 tyske soldater hadde 
tatt opp en rekke miner, desarmert disse og lagt dem i stabler for videre transport.  To britiske soldater og en sivil nordmann kom forbi, synlig beruset.  De tre truet med våpen og forlangte å få utlevert penger og verdisaker fra
de tyske soldatene.  Nordmannen fyrte et skremmeskudd, og dette traff en stabel med 19 miner.  De åtte nærmeste ble drept momentant, inkludert nordmannen som skjøt.  Fire andre døde på vei til sykehuset.  Ulykken
ble dysset ned i avisene. De to britiske soldatene, som kun var såret, ble straffeforfulgt av britiske militære.