Redigerer Søren Christian Sommerfelt (1794–1838) (avsnitt)

== Ettermæle ==
[[Fil:Memorial to the biologist and priest Søren Christian Sommerfelt in Junkerdalen.jpg|mini|Skulptur til minne om Sommerfelt i [[Junkerdalen]].]]

I sakprosa-historieverket ''Norsk litteraturhistorie'' (1998) er Sommerfelt omtalt som en overgangsfigur innenfor norsk botanikk, ved at han kombinerte omfattende topografiske beskrivelser med en vitenskapelig fremstilling. Han var blant de siste botanikere i landet som behersket både lavere og høyere artssystematikk. Utover på 1800-tallet ble spesialiseringen blant botanikere mer utpreget.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | redaktør = Johnsen, Egil Børre & Eriksen, Trond Berg | tittel = Norsk litteraturhistorie – Sakprosa fra 1750 til 1995 | isbn = 82-00-12751-6 | forlag = Universitetsforl. | sted = Oslo | bind = 1 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009041404041 | side = 330–336}}</ref>

Planter som bærer hans navn er ''Aphaenogaster sommerfeldti'' og ''Pertusaria sommerfeltii''. Planter og sopp som første gang er [[Liste over botaniske og mykologiske autornavn|beskrevet av Sommerfelt]], har forkortelsen «Sommerf.» etter det vitenskapelige navnet i kataloger og oppslagsverk.

Sommerfelts herbariemateriale eksisterer fremdeles, og hans ''Supplementum Florae Lapponicae'' blir fremdeles brukt fra tid til annen av [[Mykologi|mykologer]] rundt om i verden.{{sfn|Eckblad|1996|p=32}}

Eksikkatverket «Plantarum cryptogamarum Norvegicarum» med 200 planter, de fleste moser og lav, oppbevares per 1987 på 15 forskjellige botaniske museer og institusjoner. Det var det første som ble laget i Norge. Fordi verket inneholder arter fra Saltdal blir det fremdeles (1995) referert til i [[Taksonomi|taksonomiske]] arbeider fra boreale (nordlige) regioner.{{sfn|Eckblad|1995|p=49–50}}

Flere av planteartene han beskrev i sine verker, viste seg å være beskrevet av andre før ham. Per 1995 er over 50 arter som har det artsepitet som han ga dem.{{sfn|Eckblad|1995|p=48–49}} Det vil si den siste delen i det latinske navnet, som for eksempel kan fortelle hvor arten lever.

[[Naturhistorisk museum (Oslo)|Naturhistorisk museum i Oslo]] startet sin egen [[monografi]]serie rundt 1980, og den fikk navnet ''Sommerfeltia''.{{sfn|Eckblad|1995|p=48–49}}<ref> [https://www.nhm.uio.no/forskning/ressurser/publikasjoner/sommerfeltia/ Sommerfeltia – monografier innen plantetaksonomi, fytogeografi, fytososiologi, planteøkologi, plantemorfologi og evolusjonsbotanikk.]; Naturhistorisk museum</ref>