Redigerer Runebomme (avsnitt)

== Innsamling ==
[[Fil:Sørsamisk rammetromme, gievrie (38243409431).jpg|miniatyr|upright|Tromma som ble funnet i Nærøy i 1993 {{byline|Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet}}]]
På 1600- og 1700-tallet ble det gjennomført flere store innsamlinger av runebommer. Fordi mange misjonærer «oppfattet sametrommene som samenes bibel, trodde de at å ødelegge dem, var å ta ondet ved roten»<ref name="BP02" />. En fri, «avgudsdyrkende» same ble oppfattet som en trussel mot staten.<ref name="AWJEU" /> Det økte misjonstrykket hadde både sammenheng med [[Enevoldsarveregjeringsakten|den dansk-norske enevoldstidens]] styrking av statsmakten og kontroll over innbyggerne, og med [[pietisme]]ns økte vektlegging av den subjektive, aktive gudstroen. 

I Åsele ble det samlet inn to trommer i 1686, åtte i 1689 og 26 i 1725.<ref name="AW01" /> Thomas von Westen samlet inn om lag 100 trommer, alle fra det sørsamiske området.<ref name="AWJEU" /> Av disse ble åtte samlet inn på Snåsa i 1723. Westen fant ingen nordsamiske trommer på sine innsamlingsreiser mellom 1716 og 1730; dette kan forklares med at kristningen av samene var kommet lengre i nord, at trommene allerede var ødelagt, eller at trommene i de nordsamiske områdene ikke var utbredt allemannseie, men forbehold noen få utvalgte.<ref name="AWJEU" /><ref name="AW01" /> Over 70 av runebommene Westen hadde funnet, ble sendt til København. Her gikk de tapt i den store brannen på Weisenhuset i 1728.<ref name="RKHR" /> 

Parallelt med innsamlingene som ble initiert av myndighetene, fantes det en privat samlerinteresse. Manker<ref name="M38" /> dokumenterer 3–4 trommer i privat eie på svenske herregårder; ifølge tradisjonen skal disse ha vært gaver fra [[Carl von Linné]]. Andre trommer havnet ad ulike veier i mellomeuropeiske museer og samlinger.

I Norge og Sverige ble trommene på 1900-tallet overført til de alminnelige folkemuseene, der de ble inkludert i utstillinger om «norsk kultur»/«svensk folkliv». Etterhvert som samisk museumsvesen utviklet seg, har det vært krevd tilbakeføring av trommene og andre kulturminner. Anders Paulsens tromme er siden 1979 i [[De Samiske Samlinger]], Karasjok.

Fire av de fem siste trommene som er funnet er fra sørsamisk område<ref>Birgitta Berglund. «Recently Discovered Gievrie (South-Saami Shaman Drums) – Contexts, Meanings and Narratives». I: ''Acta Borealia: A Nordic Journal of Circumpolar Societies''; nr 2, 2005. Drøfter funnene i 1969, 1993 og 1997</ref><ref>Birgitta Berglund. «Shamanism and material culture in the northern circumpolararea, brought to the fore by some newly discovered South-Saami Drums with accessories in the Norwegian Mountains»: I: ''A Circumpolar reappraisal : the legacy of Gutorm Gjessing (1906-1979): proceedings of an international conference held in Trondheim, Norway, 10th-12th October 2008''. Edited by Christer Westerdahl. Oxford, Archaeopress, 2010. ISBN 978-1-4073-0696-4</ref>: Runebomma fra Velfjord ble funnet i 1969.<ref name="ÅVK07" /><ref>[http://digitaltmuseum.no/things/del-av-samisk-runebomme-velfjord-1969/NF/NF.14135-002 Del av samisk runebomme. Velfjord 1969]; digitaltmuseum.no</ref><ref name="HV88">Herlaug Vonheim. «Runebommen fra Velfjord». I: ''Årbok for Helgeland'' 1988. Opptrykt i ''Ottar'' nr. 4, 1997</ref> Ved Røyrtjønna i [[Nærøy]] ble det i 1993 funnet en ramme, sammen med to hornbiter som kan ha vært en hammer og/eller visere<ref name="BB04" /><ref>Maja Dunfjeld. «Gievrie – en samisk kulturskatt, tromma fra Nærøy». I: ''Njaarke : tjaalegh Harranen Giesieakademijeste''. Harran, 2007. ISBN 978-82-997763-0-1 (Skrifter fra Sommerakademiet på Harran; 1)</ref>. I [[Visten (Nordland)|Visten]] i [[Vevelstad]] ble det i 1997 funnet en intakt treramme, hammer, viser og et skinnstykke som kan være trommeskinnet eller en pose til oppbevaring<ref name="BB04">Berglund 2004</ref>. I [[Røyrvik]] ble det i 2010 funnet rester av en treramme med alle tydelige tegn på at det hadde vært del av en runebomme.<ref>«Unik sjamantromme funnet i Røyrvik»; Trønder-Avisa, 30. oktober 2010</ref><ref>[http://saemiensijte.no/nyheter/sommerutstillinger/ Sommerutstillinger] {{Wayback|url=http://saemiensijte.no/nyheter/sommerutstillinger/ |date=20150618144130 }}; saemiensijte.no, 18. juni 2015</ref><ref>Birgitta Berglund. «Enda en runebomme funnet i fjellet» I: ''Spor'', nr 2, 2011</ref><ref>Elin Kristina Jåma. ''Funnet av gievrie : prosessen fram mot intensjonsavtale''. Masteroppgave i kulturminneforvaltning; NTNU, 2011</ref> En skåltromme ble funnet i Hilleshamn i [[Gratangen]] i 1999, og ble først vist fram på Tromsø museum i september 2017.<ref>[https://uit.no/tmu/aktuelt?p_document_id=537203  Goavddis fra Hilleshamn] {{Wayback|url=https://uit.no/tmu/aktuelt?p_document_id=537203 |date=20171013172705 }}; Tromsø museum, 28.9.2017</ref><ref>[http://www.itromso.no/pluss/2017/09/29/B%C3%A6rplukker-gjorde-unikt-funn-i-en-fjellsprekk-15377919.ece  Bærplukker gjorde unikt funn i en fjellsprekk]; iTromsø, 29.9.2017 </ref> I 2017 ble det funnet rester av en runebomme på en [[sockenlapp]]-boplass utenfor [[Järvsö]] i [[Hälsingland]]; det er det sydligste funnet av samiske trommer i Sverige.<ref>[http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=99&artikel=6789306  Unikt fynd från samisk trumma]; Sveriges Radio, 1.10.2017</ref>

Alt i alt kjenner man i dag til rundt 100 eksisterende runebommer om man inkluderer ufullstendige instrumenter. Den største samlingen finnes ved [[Nordiska museet]] i [[Stockholm]]. Flere antyder at det fremdeles kan finnes trommer i samisk eie, som er gjemt bort (ikke brukes offentlig).<ref name="BP02" /><ref name="ÅVK07" />