Redigerer Romersk kunst (avsnitt)

== Arkitektur ==
* ''Se hovedartikkel, [[Romersk arkitektur]]''

[[Fil:AcueductoSegovia edit1.jpg|thumb|right|Aqvedukten i [[Segovia]]]]
[[Fil:Merida Roman Theatre1.jpg|thumb|right|Teater i [[Mérida (Spania)|Mérida]]]]
Det er innenfor [[arkitektur]]en at romersk kunst gjorde sine største nyvinninger og overgikk grekerne. Ettersom Romerriket strakte seg over et så stort område og omfattet så mange urbaniserte arealer, utviklet romerske ingeniører metoder for å bygge byer i stor skala, blant annet ved bruk av [[sement]] og [[betong]]. Denne nye støpemasse ble oppfunnet på republikansk tid, besto av ulike mindre stein, bruddstein, teglfragmenter som ble bundet sammen ved hjelp av kalk, og dette avviklet tidligere tiders byggteknikk med klinverk eller soltørket tegl.<ref>L'Orange, H.P. (1978): Oldtidens Bygningsverden, Dreyers Forlag, Oslo. Side 97</ref>

Den romerske arkitekturen kan beskrives som konstruktiv mer avansert enn den greske. Hvor grekerne stablet steinblokker i sin representasjonsarkitektur og kun perifert benyttet [[Hvelv (arkitektur)|hvelv]] og [[Bue (arkitektur)|buer]], gjenfinnes disse elementene overalt i den romerske arkitekturen. Både betongen og hvelvet var forutsetninger for romernes raske gjennomføring av den infrastruktur som ingen annen sivilisasjon tidligere hadde hatt muligheter for.

Store og massive bygninger som [[Pantheon (Roma)|Pantheon]] og [[Colosseum]] kunne aldri ha blitt konstruert med tidligere materialer og metoder. Selv om betong hadde vært oppfunnet og tilgjengelig i tusener av år, tidligst i [[Midtøsten]], utvidet romerne dens bruk fra befestningsverker til deres mest imponerende bygninger og monumenter, og utnyttet materialets styrke og lave kostnader. Betongen ble dekket med mørtel, og forblending av stein eller marmor. Dekorative flerfargede og forgylte skulpturer ble stundom lagt på for å skape en blendende effekt av makt og rikdom.<ref>Janson, side 160</ref>

På grunn av disse metodene er romersk kjent for sin bestandighet og hvor mange bygninger fortsatt står, og en del er fortsatt i bruk, hovedsakelig bygninger som ble omgjort til kirker i løpet av den kristne tiden. Mange [[ruiner]] er derimot plyndret for sin marmor og er etterlatt med sin betongstøpemasse ubeskyttet, noe som reduserer konstruksjonens opprinnelige størrelse og storslagenhet, eksempelvis som med [[Basilika Konstantin]], den største og siste [[basilika]] i [[Forum Romanum]], Roma.<ref>Også kalt for ''Basilika Maxentius og Konstantin'', eller ''Basilica Nova'', jfr. Janson, side 165</ref>

[[Fil:Dome of Pantheon Rome.JPG|thumb|right|Pantheon i Roma: ''Oculus'', «øyet» i kuppelens midtre, er det eneste lyskilden i hvelvets rom.]]
[[Fil:Colosseo 2020.jpg|left|thumb|[[Colosseum]].]]I løpet av [[Den romerske republikk|den republikanske tiden]] kombinerte romersk arkitektur [[Gresk arkitektur|greske]] og [[Etruskisk arkitektur|etruskiske]] elementer, og skapte nyvinninger som det runde tempel og rundbuen. Etterhvert som den romerske makt vokste i tidlige empiret jevnet de første keiserne hele slum og sumper for å bygge store palasser på [[Palatinerhøyden]] og andre nærliggende områder som krevde avanserte ingeniørmetoder og planlegging i stor skala. Romerske bygninger ble deretter bygget i kommersielle, politiske og sosiale grupperinger kalt for et ''forum'', hvor [[Julius Cæsar]] var den første og flere andre kom senere, og hvor Forum Romanum er den mest berømte. Den største arena i Romerriket, Colosseum, ble fullført i år 80 e.Kr. og lå i enden av forum. Areanaen kunne romme over 50 000 tilskuere, hadde forheng for å gi skygge mot sollyset og kunne sette opp storslagne forestillinger med [[gladiator]]er og teaterkriger. Dette mesterverket innenfor romersk arkitektur viser og sammenfatter romersk ingeniørkunsts effektivitet og den innlemmer alle tre arkitektoniske ordener — [[Dorisk søyleorden|dorisk]], [[Jonisk søyleorden|jonisk]] og [[Korintisk søyleorden|korintisk]]. Mindre feiret, men like betydningsfull for iallfall de fleste romerske borgere var den femetasjes ''[[insula]]'' eller boligblokker, som huset tusener av romere.<ref>Janson, side 167</ref> 

[[Fil:Basilica of Constantine in the Roman Forum.JPG|thumb|right|Ruinene av Basilika Konstantin i Forum Romanum i Roma. Bygningens nordlige midtgang er alt som er igjen av denne en gang så imponerende reisning.]] Det var i løpet av regimet til keiserne [[Trajan]] ([[98]]-[[117]] e.Kr.) og [[Hadrian]] ([[117]]-[[138]] e.Kr.) at Romerriket nådde sitt høydepunkt og Roma selv sto på toppen av sin kunstneriske storhet — oppnådd gjennom mektige byggeprogram av monumenter, forsamlingsbygg, hageanlegg, [[akvedukt]]er, badeanlegg, [[palass]]er, [[paviljong]]er, sarkofagi, og templer.<ref>Piper, side 256</ref> Romernes bruk av buen, betong, hvelving som tillot konstruksjonen av hvelvet tak og bygging av offentlige rom og komplekser, blant annet palasser, offentlig bad og basilikaer av det som karakteriseres som «Gullalderen». 

Framstående eksempler av kupler er Pantheon, [[Diocletianus’ bad]], og [[Caracallas bad]]. Pantheon, som var dedikert de planetariske guder, er det best bevarte tempel fra antikk tid med et intakt tak som har et åpent «øye» i midten. Takets høyde er nøyaktig lik interiørets diameter og skaper en inngjerding av det som den store norske eksperten på oldtidens arkitektur, [[Hans Peter L'Orange (professor)|Hans Peter L'Orange]], kaller for «det kosmiske rom», og det «mest betydningsfulle monument i hele den romerske keisertidsarkitektur». Selve bygningskroppen, den kuppelkronede [[sylinder]]en, er reist i betong med teglforskalling, ''opus testaceum''. Den fullkomne, halvkuleformede kuppelen er på typisk romersk vis bygget inn i et avstrebende betongmassiv slik at kun den øverste kalott kommer til syne på utsiden og resten er skjult i bygningen. På forsiden er en søylefasade og en tempelfront som skjuler bygningskroppen.<ref>L'Orange, H.P. (1978). Side 111</ref>

[[Fil:Arch of Constantine (Rome) - South side, from Via triumphalis.jpg|thumb|Konstantinbuen sett fra ''Via Triumphalis'']] 
Disse grandiose bygningene tjente senere som inspirasjon og modeller for [[den italienske renessansen]], eksempelvis ved [[Filippo Brunelleschi]]. Ved regimet til [[Konstantin den store]] ([[306]]-[[337]] e.Kr.), kom Romas siste store bygningsprogram i gang, blant annet reisningen av [[Konstantinbuen]] i nærheten av Colosseum, som resirkulerte en del stein fra forumet i nærheten for å skape en eklektisk stilblanding.<ref>Piper, side 260</ref>

Romerske [[akvedukt]]er, også basert på buen, var vanlige over hele Romerriket og helt nødvendig for å forflytte vann til store urbane områder. Deres stående murerhåndverk er blitt stående som imponerende bedrifter, eksempelvis [[Pont du Gard]] med tre buerader, og akvedukten i [[Segovia]], som tjener som tause vitnemål for deres kvalitet og konstruksjon.<ref>Janson, side 162</ref>