Redigerer Romantikken (musikk) (avsnitt)

====Russland====
<gallery class="center">
Youngtchaik.jpg|[[Pjotr Tsjajkovskij]] gjorde både ballett og russisk musikk populært i sin samtid - og etterpå.{{byline|type=Foto:|Ukjent fotograf}}
Balakirev1860s CuiIP 73 600.jpg|[[Milij Balakirev]] var drivkraften bak De Fem.{{Byline|Type=Foto:|Ukjent}}
Borodin.jpg|[[Alexander Borodin]] skrev symfonier og den ufullendte operaen ''Fyrst Igor''. {{Byline|Type=Foto:|Ukjent}}
Ilya Repin - Cesar Cui.jpg|[[César Cui]] skrev i alle sjangre, men ermest kjent for [[vokalmusikk]].{{Byline|Type=Malt av:|[[Ilja Repin]]}}
Modest Músorgski, por Iliá Repin.jpg|[[Modest Mussorgskij]] er mest kjent for sin klaversuite «Bilder fra en utstilling» {{Byline|Type=Malt av:|[[Ilja Repin]]}}
Walentin_Alexandrowitsch_Serow_004.jpg|[[Nikolaj Rimskij-Korsakov]] var svært produktiv og en mester innen orkestrering.{{Byline|Type=Malt av:|[[Valentin Serov]]}}
</gallery>

[[Bilde:Glinka 1856.jpg|miniatyr|[[Mikhail Glinka]] regnes som Russlands første viktige komponist.]]

Russland hadde produsert få komponister før [[Mikhail Glinka]] slo gjennom i 1830-årene. Hans første opera, ''Et liv for tsaren'', hadde klare russiske trekk i tillegg til at den hyllet tsaren og regjeringen. Musikken benyttet til tider [[modal skala]], stort sett erstattet av [[dur]]- og [[moll]]-skala i vesten, men fortsatt i bruk i Russland.<ref>Side 701, Burkholder, Grout, Palisca</ref> Imidlertid var det hans andre opera, ''Russlan og Lyudmila'' (1842), der han benyttet seg av heltoneskalaer, kromatikk, dissonans og variasjoner over folkesanger, som hadde et virkelig nasjonalt fokus, der ''Et liv for tsaren'' var mer fedrelandsvennlig.<ref>Side 236, Nesheim, side 701, Burkholder, Grout, Palisca</ref>

Glinkas operaer slo delvis an i vesten nettopp fordi han var så typisk russisk, men de russiske komponistene som fulgte ham falt gjerne i to hovedkategorier; de som søkte en mer moderne og vestlig musikkstil (Tsjajkovskij) og de som ønsket å studere russisk musikk for sin egen del (ofte kalt «[[De Fem]]» eller «Den mektige håndfull»).<ref>Side 236-237, Nesheim</ref> Der Tsjajkovskijs musikk var så vestlig at den hører inn under de enkelte undergruppene, var de fem komponistenes leting etter det russiske så markant at deres verker blir omtalt her, enda det for det meste var snakk om operaer og symfonier.

Tsjaijkovskijs balletter og symfonier er allerede omtalt, men han skrev også opera, som ''Eugen Onegin'' og ''Spar Dame''. Av disse ble førstnevnte klart mest kjent, og i ettertid har den fått en status som kan minne om en russisk nasjonalopera.<ref name="Side 416, Herresthal">Side 416, Herresthal</ref> Et av Tsjajkovskijs mest kjente verk er ''[[1812-ouverturen]]'', som er et selvstendig verk og ikke, som tradisjonelle overtyrer, knyttet til en opera. Denne overtyren, som feirer russernes seier over [[Napoleon Bonaparte]], er full av referanser til russiske kosakkstanger, folkemelodier og tsarhymnen mot «[[Marseillaisen]]».<ref name="Side 416, Herresthal"/> Det sistnevnte til tross for at tsarhymnen ble skrevet lenge etter 1812 og at Napoleon Bonaparte forbød «Marseillaisen» i 1805.

De Fem besto av [[Milij Balakirev]], [[Aleksandr Borodin]], [[César Cui]], [[Modest Musorgskij]] og [[Nikolaj Rimskij-Korsakov]]. De fem var motstandere av den tyske og italienske påvirkningen på russisk musikk, men de var samtidig opptatt av Berlioz' og Liszts musikk.<ref name="totreseks">Side 236, Nesheim</ref> Cui skrev i sine memoarer at de var unge og brutale i sin kritikk, uten respekt for Mozart og Mendelssohn, med motstand mot Schumann, entusiasme overfor Liszt og Berlioz og de forgudet Chopin og Glinka.<ref name="ReferenceB"/> 
{{Listen|
|filnavn=Modest Mussorgsky - pictures at an exhibition - v. ballet des poussins dans leurs coques - scherzino. vivo leggiero.ogg
|tittel= Musorgskij: «De uklekkede kyllingenes dans» fra  ''Bilder fra en utstilling'' (1:18)
|pos=left}}
Av de fem komponistene har verken Cui eller Balakirev hatt en større betydning for senere komposisjon.<ref>Side 704, Burkholder, Grout, Palisca</ref> Borodin brukte kaukasiske og sentralasiatiske temaer i sin musikk, spesielt i operaen ''Fyrst Igor'' (ikke fullført), og i sine symfonier, for ikke å snakke om hans symfoniske dikt ''På steppene i Sentral-Asia''.<ref>Side 163, Longyear</ref> Han var imidlertid en opptatt mann (han var professor i kjemi), og hadde liten tid til å komponere. Hans to symfonier var likevel spesielle fordi han skrev disse med langt mindre lån fra Beethoven, og var derfor mye mindre påvirket av fortiden enn de fleste andre symfonikomponister.<ref>Side 309-310, Einstein</ref>

Musorgskij hadde ukrainsk bakgrunn, men forble i [[St. Petersburg]] mesteparten av sitt liv, og dro aldri utenlands. To av hans mest kjente verk er det symfoniske diktet ''En natt på Bloksberg'' (1867, fremført etter hans død) og pianostykket ''[[Bilder på en utstilling]]'' (1874). I tillegg til programmusikk, kan gjerne Musorgskijs musikk omtales som mer realisme enn romantikk, om enn med en fascinasjon for det eksotiske. Slik kan hans musikk, for eksempel operaen ''Salammbô'', minne litt om ''Carmen''. I tillegg mente Musorgskij at musikk og kunst skulle hjelpe menneskelig tale i stedet for å være et mål i seg selv. Musikkens lover, hvor enn viktige, skulle alltid kunne forandres på og brytes.<ref>Side 313-314, Einstein</ref> Operaen ''Boris Godunov'' basert på et stykke av [[Aleksandr Pusjkin]], understreket Musorgskijs fascinasjon for tale da han etterliknet russisk talemønster.<ref>Side 705, Burkholder, Grout, Palisca</ref> Sammen med ''Fyrst Igor'' av Borodin og Tsjajkovskijs ''[[Eugen Onegin (opera)|Eugen Onegin]]'' er ''Boris Godunov'' av de mest spilte russiske operaene.<ref name="totreseks" />

Nikolaj Rimskij-Korsakov var den eneste av de fem som hadde musikalsk utdannelse, ironisk nok fordi han fikk stilling som professor i 1871, og måtte studere for å være ett skritt foran sine studenter. Enda De Fem var skeptiske til musikalsk utdannelse fordi den var vestlig-orientert, var det nettopp Rimskij-Korsakovs utdannelse som langt på vei reddet mye russisk musikk, blant annedt redigerte han Glinka, Musorgskij og Borodin for å sikre deres musikalske overlevelse. Som dirigent både i Russland og i Vest-Europa lyktes det ham også å eksportere deres musikk til disse områdene.<ref>Side 708-08, Burkholder, Grout, Palisca</ref> Rimskij-Korsakov skrev operaer, men ingen av dem oppnådde like stor oppmerksomhet som Borodins, Tsjajkovskijs og Musorgskijs verk. Styrken til Rimskij-Korsakov var at han kunne spille alle instrumentene i et orkester, og var derfor svært god på orkestrering. Hans ''Capriccio espagnol'' og ''Scheherazade'' ble særlig kjent, ironisk nok siden den ene har en fransk tittel og spansk inspirasjon og den andre er oppkalt etter hovedpersonen i ''[[1001 natt]]''.<ref>Side 408-09, Herresthal</ref>