Redigerer Preben von Ahnen (avsnitt)

=== Oppkjøp av landeiendom ===
Selv om embetsmennene mistet noe av tidligere selvstendighet beholdt de maktbasen som landeiere etter overgangen fra len til amt. Krigene på midten av 1600-tallet hadde Danmark-Norge blant annet finansiert via lån fra embets- og finansmannen [[Joachim Irgens]] (1611–1675). Når disse skulle tilbakebetales solgte staten krongodset i Nord-Norge, sannsynligvis omfattet salget mer enn halvparten av jorden i dagens Nordland og Troms. Blant kjøperne var embetsmennene i stor grad representert. Til setesgodsene tilhørte det rettigheter som fogdene forvaltet. Ved jordsalget forsvant disse, slik at det førte til en svekket offentlig forvaltning. Embetsmennene befestet på denne måten sin stilling privat, og ble enda mer en maktelite i Nord-Norge.<ref name=EAHA93/>

Ahnen startet nokså snart oppkjøp av eiendommer i distriktet han var satt til å administrere. Mye av landeiendommene han skaffet var på Helgeland, der [[Dønnesgodset|Dønnes hovedgård]] var den største.<ref name=G566/>

Ahnen ble etter en rekke oppkjøp av jordeiendom en av de største landeierne i Norge. Allerede i 1651 kjøpte han Dønnesgodset på Helgeland, men han fortsatte å bo på lensherrens residens på Bodøgård. Rett før han døde solgte han det meste av jordegodset sitt i Nordlandene til tollkommisjonær [[Peder Christophersen Tønder]] (1641–1694). Dette bestod da av rundt 130 gårder.<ref name=nblpva/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gudbrandson, Terje | utgivelsesår = 1974 | tittel = Fra Bodø i dansketida | forlag = Bodø bygdeboknemnd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082008001 | side = 140}}</ref>

Han kjøpte også opp en rekke landeiendommer i distriktet rundt sin residens på Bodøgård.<ref name=G566/> I tillegg kjøpte han også rundt 100 gårder i Vestfold, dette ennå mens han var lensherre i Nordlandene. Men allerede i 1650-årene begynte han å selge og pantsette flere av disse brukene.<ref name="R358"/>

Omkring 1660 hadde Ahnen fått eiendomsretten til fem setegårder, hvorav tre lå i Nordlandene. Det sier noe om størrelsen til disse gårdsbrukene til Ahnen nordpå, at de til sammen brukte 40,7 tønner såkorn årlig, eller 13,5 tønner i gjennomsnitt per gård. Gjennomsnittlig på denne tiden brukte gårdene i Nordlandene 1,23 tønner årlig.<ref name=W286/> For øvrig var det vanlig at embetsfolkene på denne tiden hadde eiendomsrett til flere setegårder.<ref name=W286>[[#W|Weidling, Tor: ''Adelsøkonomi'' side 286.]]</ref>

Via sitt andre ekteskap og arv hadde han fått i besittelse godsene Kaupanger Hovedgård og Stedje i Sogn. Senere overtok sønnen, stiftsamtmann Iver von Ahnen, disse eiendommene og via giftemål ble Losnagodset også inkludert i sønnens jordegods. Disse tre gårdene ble så i 1710 solgt til lagmann Nils Knag, som senere ble adlet og fikk navnet [[Knagenhjelm]].<ref name=nblpva/> For øvrig var det meget vanlig på 1600-tallet at de adelige embetsfamiliene hadde mange forbindelser mellom seg via giftemål. Ahnen representerer de mange adelige utenlandske slekter, hvorav de fleste var danske, som i løpet av 1600-tallet helt overtok styringen i Norge. Dette etter at de gamle norske adelsfamiliene fra middelalderen i løpet av 1500-tallet hadde mistet sin innflytelse.<ref name=EAHA2223>[[#EAHA|Elstad og Hutchinson: ''I amtmandens dager'' side 22–23.]]</ref>

Ahnen hadde også store landeiendommer i nærheten av Bratsberg amt, hvor han blant annet eide setesgårdene Fossnes, Herre-Skjelbred i Tønsberg amt og Eid i Sandsvær.<ref name=nblpva/><ref name=SD/>

Ahnens sønn døde uten barn slik at jordegodset han hadde samlet seg ikke ble holdt samlet etter hans død.<ref name=nblpva/>