Redigerer Portugal (avsnitt)

===Demokratisering og EU===
Diktaturet ble styrtet i et militærkupp 25. april [[1974]] og demokratiske reformer og avkolonisering ble innledet. Portugal var fortsatt en kolonimakt mens andre europeiske land ga koloniene uavhengighet. Sterk misnøye med [[Den portugisiske kolonikrigen|kolonikrigen]] var viktig bakgrunn for at restene av Salazar-regimet ble felt. Politiske fanger ble straks løslatt, og avisene kom for første gang ut uten sensur.<ref name="kronike" /> Denne avgjørende begivenheten i Portugals moderne historie kalles ''[[nellikrevolusjonen]]'' etter de sivile innbyggerne hadde gitt røde [[nellikfamilien|nelliker]] til de regjeringslojale soldater for å få dem til å overgi seg.{{tr}} [[António de Spínola|General Spinola]], som sto i spissen for det nye regimet, mislyktes med et militærkupp våren 1975. I mars 1976 ble en ny forfatning vedtatt. Det første ordinære parlamentsvalget ble holdt 25. april 1976, og sosialistpartiet (PS) fikk flest seter i parlamentet.<ref name="kronike" /><ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. xxviii</ref> Perioden fra revolusjonen til 1976 var preget av stor politisk usikkerhet med skiftende regjeringer og uklare veivalg. Etter [[1976]] og fremover hadde sosialisten [[Mário Sóares]] en stor del av ansvaret for den stabile demokratiske utviklingen. Landet ble medlem av [[Europarådet]] i 1976. Portugal fikk økonomisk hjelp fra andre europeiske land, og revisjon av grunnloven i 1982 holdt de militære helt ute av politikken. I perioden 1977-1985 beveget det politiske tyngdepunktet seg mot sentrum og sentrum-høyre, og det sosialdemokratiske partiet (PSD) ble dominerende i parlamentet.<ref name="latinsk" />{{rp|198}} I 1987 fikk PSD over 50 % ved valg til nasjonalforsamlingen. Sóares ble [[president]] i [[1986]] da landet gikk inn i [[EF]]. I 1992 ble toll mot øvrige EF-land fjernet da Portugal ble del av det indre markedet. I 1993 sluttet Portugal seg til [[Maastricht-traktaten]] som skapte [[EU]].<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. xxix</ref>