Redigerer Pergamonalteret (avsnitt)

=== Anvendelsen av det gylne snitt ===
En studie av Patrice Foutakis undersøkte om antikkens grekerne brukte [[det gylne snitt]] i sin arkitektur. For dette formålet ble målingene av 15 templer, 18 monumentale graver, 8 sarkofager og 58 gravsteler undersøkt, fra 400-tallet f.Kr. til 100-tallet e.Kr. Foutakis fant at det gylne snitt var totalt fraværende fra gresk arkitektur på 400-tallet f.Kr., og nesten fraværende i de følgende seks århundrene. Fire sjeldne eksempler på proporsjoner med det gylne snitt ble identifisert gjennom denne forskningen i et tårn, en grav, en gravstele og i det store alteret i Pergamon. På de to frontale delene av frisen som vender mot tilskueren som står foran monumentet, er høyde/lengdeforholdet 2,29 m til 5,17 m, det vil si 1:2,25, som er [[Parthenon]]s forhold. Byen Pergamon hadde et nært og godt forhold til Athen, dens konger æret attisk kunst og ga gaver til Parthenon, og begge byene hadde den samme gudinnen, Athene, som beskytter.

Templet til Athene ''Polias Nikeforos'' i Pergamon, noen få meter unna det store alteret, hadde også en kopi av [[kryselefantin]]statuen av Athene som ble framstilt av [[Fidias]] for Parthenon. Kryselefantinskulpturer en type kultskulptur av blandete materialer, som gull og elfenben, og som hadde høy status i antikkens Hellas.<ref>Lapatin, Kenneth D.S. (2001): ''Chryselephantine statuary in the ancient Mediterranean world''. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-815311-2.</ref> De to søylekonstruksjonene som flankerer den frontale trappen til Det store alteret har formen til to joniske templer. Proporsjonene til hver av disse er: bredden på [[stylobat]]en 4,722 m til lengden på stylobaten 7,66 m, forhold 1:1,62; høyde med [[entablement]]et 2,93 m til stylobatens bredde 4,722 m, forhold 1:1,61. Da den besøkende kom opp til toppen av trappen og gikk gjennom [[portiko]]ens søyler, gikk vedkommende inn i en indre gård som målte, innenfor søylegangen rundt borggården, 13,50 m bred og 21,60 m lang, forhold 1:1,60.<ref name="Foutakis"> Foutakis, Patrice (februar 2014): "Did the Greeks Build According to the Golden Ratio?", ''Cambridge Archaeological Journal'', '''24''' (1), s. 78-80.</ref>

Med andre ord, ifølge Foutakis, ønsket kunstnerne av dette alteret at tilskueren som sto på aksen foran trappen skulle se to joniske templer som fulgte det gylne snitt, og, når de kom gjennom disse templene, skulle de gå inn i et område proporsjonert med det gylne snitt. Den velkjente politiske og kulturelle motsetningen mellom Pergamon og egyptiske [[Alexandria]], byen der matematikeren [[Euklid]] var aktiv og definerte sitt [[geometri]]ske forslag om ekstrem- og gjennomsnittsforhold, kunne ha bidratt til den raske spredningen av dette forslaget til Pergamon, en by som allerede er åpen for nye prestasjoner innen vitenskap, skulptur, arkitektur og politikk.<ref name="Foutakis"/>