Redigerer Passasjerferge (avsnitt)

=== Rio de Janeiro ===
[[File:Barca Pão de Açúcar (2).jpg|thumb|Katamaranfergen «Pão de Açúcar» i 2015. Den var bygd i Guangzgou, Kina som ''Urban Sprinter 2000'', er 78,40 meter lang, 14,80 meter bred og 1,8 meter dyp.<ref>[http://www.histarmar.org/MarinaMercanteExtr/MarinaMercanteBrasil/Mercantes/PaoDeAcucar.htm PAO DE ACUCAR]</ref>]]
[[File:Lancha Ipanema.jpg|thumb|Passasjerfergen «Ipanema» i 2012, den er 57,00 meter lang og 9,60 meter bred med et deplasement på 622 gt.<ref>[http://www.histarmar.org/MarinaMercanteExtr/MarinaMercanteBrasil/Mercantes/Ipanema-2.htm IPANEMA]</ref>]]
[[File:Lancha Gávea I.jpg|thumb|Katamaranfergen «Gávea I» av type ''CityCat 52'', levert i 2006 som en 52,30 meter lang, 14,20 meter bred og 2,20 meter dyp ferge med kapasitet for 1300 passasjerer.<ref>[http://www.histarmar.org/MarinaMercanteExtr/MarinaMercanteBrasil/Mercantes/Gavea-1-.htm GAVEA 1]</ref>]]
Den brasilianske byen ligger i et landskap med bukter og viker i umiddelbar nærhet av fjellterreng, så det finnes flere fergesamband der i og omkring selve storbyen, men det største og viktigste sambandet er mellom Rio de Janeiro og [[Niterói]], skilt av [[Guanabarabukten]], en havbukt som vide seg ut innover i landet fra munningen hvor Rio de Janeiro på vestsiden og Niterói på østsiden ligger mot hverandre. Helt tilbake til 1700-tallet hadde det vært fergetrafikk på tvers av bukten etter hvert som utbyggingen på østsiden skjøt fart. De første fergefartøyene var seilførende falua og saveiro som dro til ulike steder i hele bukteområdet. Et av disse fergestedene som fikk navnet ''Porto das Faluas'' ble utgangspunktet for etableringen av en ny by, ''Vila Real de Praia Grande'' som ble provinshovedstad gjennom et kongelig dekret i 1833, under det nye navnet ''Niterói''. Samtidig som byen oppheves til provinshovedstadstatus begynte de første organiserte fergestrekninger over bukten.

''Companhia de Navegação de Niterói'' den 14. oktober 1835 startet fergesambandet med hjuldampere «Especuladora», «Nictheroyense» og «Praiagrandense», med plass for 250 passasjerer i hver. Men fergetrafikken var ikke uten alvorlige ulykker, den britiskbygde damperen «Especuladora» fikk en kjeleeksplosjon 23. mai 1844 som drepte 70 og skadet 50 andre, knapt fire år etter et konkurrende fergeselskap, ''Companhia Inhomerim'', begynte å seile på bukten hvor det etter hvert oppsto flere fergesamband. Det brasilianske keiserstyret tvunget gjennom en sammenslåing av de to selskapene inn i ''Companhia Nictheroy & Inhomerim'' (CNI) i 1852 for å skjerpe fergefarten, med en flåte på ni skip, «Santa Cruz», «Restauração», «São Clemente», «Botafogo», «Petrópolis», «Ponta d'Areia», «Inhomerim», «Nictheroy» og «São Domingos». Men utenlandske entreprenører begynte å bli interessant i den voksende fergetrafikken, og amerikaneren Clinton Van Tuyl startet med å skaffe seg innflytelse fra 1853. I 1858 møtt Van Tuyl Thomas Rainey i New York, hvor de ble enig om at Rainey vil overta engasjementet, for i 1861 vil fergekontrakten som gav CNI monopolrettigheter utløpe.

Rainey startet ''Companhia Ferry'' (CF) med tre amerikanskbygde pendelferger bygd i den amerikanske østkysten med basis i New York-pendelfergen den 29. juni 1862, dette revolusjonerte fergefarten ettersom passasjerene strømte over til de kapable skovlhjuldrevne ferger hvor passasjerkomfort var sterkt vektlagt. CNI måtte legge ned virksomheten i 1865. De tre første pendelfergene var gitt navn etter numre, «Primeira»<ref>[http://www.histarmar.org/MarinaMercanteExtr/MarinaMercanteBrasil/Mercantes/Primeira.htm PRIMEIRA]</ref>, «Segunda» og «Terceira», disse etterfølges av andre som «Quarta», «Quinta», «Sexta» og «Sábado». Men en ny konkurrent i form av den tyske Carlos Fleiuss tok opp utfordringen i 6. januar 1870 med selskapet ''Companhia Barcas Fluminenses'' (CBF) med fergene «Côrte», «São Domingos» og «Nictheroy». Rainey i senere tid solgt selskapet til Antônio Martins Lage, som i 1877 kjøpt opp CBF og dermed etablere monopol på all fergetrafikk.

I det samme året som Brasil ble en republikk etter keiserveldet var avsatt i 1889, gikk CF inn i en fusjon med jernbaneselskapet «Empresa de Obras Públicas no Brasil» (EOPD), og selskapet ''Companhia Cantareira e Viação Fluminense'' (CCVF) oppsto. Elektrisk belysning monteres på fergene i 1894, men dette fulgt til den verste fergeulykken i Rio de Janeiro da det oppsto brann om bord på «Terceira» 6. januar 1895, 200 omkommet. Nye ferger kom til som «Sétima»<ref>[http://www.histarmar.org/MarinaMercanteExtr/MarinaMercanteBrasil/Mercantes/Setima.htm SETIMA]</ref>, som grunnstøtt på en stein utenfor øya Mocanguê 26. oktober 1915 og kom i synketilstand som utløst panikk blant 328 skolestudenter, 28 omkommet.

Utover det tjuende århundret begynte det å bli anstrengt mellom reisende som var avhengig av fergesambandet og det privatdrevne CCVF selskapet, ikke minst ved tariffstigning, en rundtur fram og tilbake kostet 600 réis i desember 1925, noe som fulgt til protester og opptøyer. Både skovlhjuldrevne og propelldrevne pendelferger som «Gragoatá» sjøsatt i 1925 fortsatt inn i etterkrigstiden, med en merkbar vekst i biltransport. Disse fergene var allikevel først og fremst ment for passasjertransport, «Gragoatá» på 50,3 m lengde og 12,80 m bredde med dypgang på 1,76 m hadde en kapasitet på 1500 passasjerer fordelt på to dekk fram til 1956.<ref>[http://www.histarmar.org/MarinaMercanteExtr/MarinaMercanteBrasil/Mercantes/Gragoata-1.htm GRAGOATA]</ref> I 22. mai 1959 hadde en familie med ekstravagant livsstil overtatt kontrollen i fergeselskapet som satt opp tariffene og forlangt subsidiering fra myndighetene som påpekt at de mistenkte korrupte tilstander. Det kom til streik blant fergeansatte med sterk støtte av befolkningen i Niterói - og da soldater settes inn, ble det løst skudd. Et åpent og allment opprør, ''[[Revolta das Barcas]]'', på norsk «Fergeopprøret», brøt ut.

Opprøret ebbet ut etter fergeselskapets installasjoner og eiendommer eide av Carreteiro-familien var nedbrent, med 6 drepte og 118 skadede. Myndighetene grepet inn og nasjonaliserte passasjerfergevirksomheten, ettersom flere ferger var brent opp eller sterkt skadet, måtte marinefartøyer settes inn for å opprettholde trafikken med 100,000 reisende per dag. I 1962 ble det besluttet at en ny fergeflåte skal bygges i regi av ''Serviços de Transporte da Baía da Guanabara'' (STBG), delt inn i flere klasser, den ene med kapasitet for 2000 passasjerer, den andre med kapasitet for 1000 passasjerer og den tredje for 500 passasjerer. Disse i den første klassen var «Vital Brazil», «Santa Rosa», «Martim Afonso», «Visconde de Morais», «Paquetá» og «Icaraí». Den andre klassen hadde «Lagoa», «Neves», «Maracanan» og «Itaipu» mens den tredje klassen hadde «Alcântara», «Itapuca», «Fonseca» og «Ingá».

Som et resultat av nasjonaliseringen og flåtefornyelsen hersker fredelige omstendigheter omkring fergefarten på nytt, og da [[Rio–Niterói-broen]] ble åpnet i 1974, opphørte bilfergetrafikken som siden 1956 var privatdrevet, men passasjerfergetrafikken fortsetter uhindret. I 1977 ble fergeselskapet reorganisert inn i den delstatlige ''Companhia de Navegação do Estado do Rio de Janeiro'' (CONERJ), som i 1998 privatiseres av guvernør Marcello Alencar i forbindelse med privatiseringspolitikken i Brasil i slutten på århundret. CONERJ reorganiseres inn i ''Barca S/A'' som lanserte et fornyelsesprogram for å erstatte de eldre fergene med nye, det første fartøyet var den lokalbygde katamaranen «Zeus» levert i 2003. Nye fergesamband ble også åpent. I 2006 ble fire store katamaraner som også fungerer som pendelfartøyer, kontrahert - «Gávea I», «Ingá II», «Urca III» og «Neves V», samtidige med kapasitet for 1300 passasjerer.

80 % av Barca S/A ble kjøpt av CCR (''Companhia de Concessões Rodoviárias'') i 2012, og reorganiseres under et nytt navn, ''[[CCR Barcas]]'' som begynte å investere i en fergeplan hvor de eldre 2000-passasjers ferger fra 1960-1970 vil erstattes med 2000-passasjers katamaranferger, i 2014 til 2016 var tre ferger levert, «Pão de Açúcar», «Corcovado» og «Itacoatiara». En mindre 500-passasjers ferge, «Ilha Grande», var også levert som et ettskrogfartøy i 2015. I 1980-årene hadde CONERJ ni 2000-passasjeres ferger, bare «Ipanema» fra 1970 er tilbake. I året 2021 har CCR Barcas en flåte på 19 fartøyer, 13 katamaraner og 6 ettskrogsfartøyer, for den årlige transporten av tjue millioner personer.<ref>[http://www.grupoccr.com.br/barcas/embarcacoes CCR Barcas fartøyene]</ref>