Redigerer Parker i Oslo (avsnitt)

== Fra 1990: Ny satsing på den blågrønne byen ==

[[Fil:Verdensparken parkour facility.JPG|thumb|En del av parkour-anlegget i [[Verdensparken]]{{Byline|Helge Høifødt}}]]
[[File:Bjerkedalen med bro.JPG|thumb|[[Bjerkedalen park]], Økernbråten, nyåpnet 2013{{Byline|Helge Høifødt}}]]
[[Fil:St Hanshaugen rot.JPG|thumb|right|Rot som Friluftsetaten lar bli hvor den er, for å huse insekter og annet småkryp og dermed artsmangfold (St. Hanshaugen)]]
[[Fil:Sommerfrydhagen1.JPG|thumb|Sommerfrydhagen, spesielt anlagt for sanse- og bevegelseshemmede]]
[[Fil:Sofienbergparken3.JPG|thumb|right|Sofienbergparken i mai]]
[[Fil:Froyas have1.JPG|thumb|Frøyas have]]
[[Fil:Ekebergparken open park landscape.JPG|thumb|Åpent parklandskap midt i [[Ekebergparken]] med skulpturen «Cast Glances» av [[Tony Cragg]], 2002.{{Byline|Helge Høifødt}}]]
[[Fil:Tjuvholmen start park.JPG|thumb|right|Strandhagen, østsiden av [[Tjuvholmen]], 2008{{Byline|Helge Høifødt}}]]
[[Fil:Klosterenga skulpturpark2.JPG|thumb|Skulpturer (stein fra hvert fylke) på Klosterenga]]
[[Fil:Vaekeroeparken1.JPG|thumb|Vækerøparken med kyststien, sett mot Bestumkilen]]

=== Kunnskap om parkene og bruken av dem ===

Kunnskap om bruk av parkene finnes fra en undersøkelse Friluftsetaten gjorde i 2004.<ref>[http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/friluftsetaten%20(FRI)/Internett%20(FRI)/dokumenter/brukerundesokelse.pdf ''Holdnings- og brukerundersøkelse i Oslo kommune for Friluftsetaten''.] Friluftsetaten, 2004. Pdf, 85 sider. Spørsmålene om parkbruk finnes på ss. 26-27 og 75-79.</ref> De siste 12 månedene hadde 76 % av de spurte brukt byens parker, i bydelene i indre by varierte andelen fra 91 til 100%. Unge voksne var flittigere brukere enn andre aldersgrupper, og bruken var størst om sommeren (60 % ukentlige brukere, av disse 17% daglig). Utenom denne undersøkelsen finnes bare spredte tellinger av bruk av enkeltparker.

Status for parkdekning måles og andre målestokker følges opp gjennom statusrapporter til bystyret. I 2007 er det 94,3&nbsp;% av byens befolkningen som har et grønt område innen 300 meter fra boligen.<ref>[http://www.bymiljoetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/friluftsetaten%20(FRI)/Internett%20(FRI)/dokumenter/tilstandsrapport/miljoestatus_for_oslo_2002_2006_rev_092010.pdf ''Miljø- og bærekraftstatus for Oslo. Rapportering på Byøkologisk program for perioden 2002–2006 m/oppdateringer på enkelte strategier og tiltak 2007–medio 2010. Sidehenvisninger i vedlegg E.'' Oslo kommune, Friluftsetaten (nå Bymiljøetaten), 2010], side 69–72. Tallene gjelder tilgang til park som er større enn 2 [[dekar]], se [http://www.byradsavdeling-for-miljo-og-samferdsel.oslo.kommune.no/miljo/nordiske_miljoindikatorer/ ''Nordiske Byers Miljøindikatorer. Nordisk Storbysamarbejde 2003'', side 29] {{Wayback|url=http://www.byradsavdeling-for-miljo-og-samferdsel.oslo.kommune.no/miljo/nordiske_miljoindikatorer/ |date=20060107204457 }} (lenken nederst på siden).</ref> I utkastet til grøntplan 2009 finnes en mer avansert dekningsanalyse.<ref>[http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/omradeutvikling_og_planer/kommunedelplaner/article246098-62187.html ''Den blågrønne strukturen i Oslos byggesone''. Plan- og bygningsetatens hjemmeside, 30. januar 2013.]{{Død lenke}} (besøkt 17. desember 2013). Se lenkene til de fire plnkartene, som gir dekningskart.</ref>

I 2004 var bare 6&nbsp;% av de spurte i en brukerundersøkelse misfornøyd med «Parker og uteområder helhetlig sett».<ref>[http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/friluftsetaten%20%28FRI%29/Internett%20%28FRI%29/dokumenter/tilstandsrapport/miljoestatus_for_oslo_2002_2006_rev_31082007.pdf Miljø- og bærekraftstatus for Oslo], side 20</ref> Andelen som oppga misnøye på enkeltområdene vedlikehold, muligheter for å sitte og forskjønning (beplantning, fontener, kunst) var høyere. Dette tyder på at parkene har en høy stjerne i folks bevissthet. I en kåring av 100 grunner til å elske Oslo i 2014 kom byens parker på fjerdeplass.<ref>[http://www.nettavisen.no/dittoslo/disse-er-det-umulig-a-hate/8500238.html ''Disse er det umulig å hate''. nettavisen.no, 27. november 2014]. (besøkt 6. desember 2014)</ref>

I en doktoravhandling i 2010 som bygger på undersøkelser blant annet av Oslofolks holdninger var resultatet at folk aller helst ha trær og gress i parkene. Dernest kom blomster, fontener/vann og busker. Dette gjaldt både store og små parker.<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2010/oktober/268334 ''Parker under press''. Om Helena Nordhs doktoravhandling. forskning.no, 25. oktober 2010] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2010/oktober/268334 |date=20131221010159 |df=iso }} (besøkt 16. desember 2013)</ref> I en undersøkelse av brukernes synspunkter på parkene i Oslo og fire andre nordiske byer i 2012 kom det frem at toaletter var det tema folk anser som viktig og der tilfredsheten er lavest, med renhold på annen plass. Renhold ble ansett som viktigst uavhengig av tilfredshet, dernest busker, blomster og trær. Tilfredsheten med skilting er lav.<ref>[http://www.bymiljoetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/Bymilj%C3%B8etaten%20(BYM)/Internett%20(BYM)/Dokumenter/Om%20Bymilj%C3%B8etaten/Rapporter/Parkcheck%202012%20Oslo%20Norsk.pdf ''Parkcheck Europa. Enkeltrapporter om brukerundersøkelser 2012. Oslo – Norge.'' Spørreundersøkelse om bruksmønster og synspunkter på fem byparker og fem naturområder og strender. Oslo kommune, Bymiljøetatens hjemmeside. 45 sider, pdf.] (besøkt 16. desember 2013)</ref>

=== Økt parkbruk – diskusjon om truslene mot grønne lunger ===

Fra 1990-årene blir unge voksne med økonomi til å velge i økende utstrekning boende i indre by, særlig viser endringene seg i enkelte strøk på østkanten. Fortettingen gir økt befolkning, og barnetallet øker sterkere enn befolkningen samlet. Trenden er å leve en større del av livet i de offentlige rom enn det som var vanlig før. Alt dette har bidratt til å øke bruken av parkene og oppmerksomhet om parker.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article1071296.ece «Parken er vårt nye hjem.» ''Aftenposten'' 12. mars 2008] (besøkt 3. mai 2009)</ref> Kombinasjon av at det å leve livet i de offentlige rom har fått en høyere status, og at befolkningen i indre by nå har en svært høy andel mellom 20 og 30 år, fører til at de mest brukte parkene er overfylte av unge mennesker på kveldene fra mai og ut sommeren. Naboer til Sofienbergparken, som brukes intenst på forsommeren, beskrev i 2008 sommeren som å leve på festival alle godværsdager, og det skaper støy, søppel, urinering i gårdsrom og en stemning som holder noen godt voksne parkbrukere borte.<ref>Se bl.a. Reza Rezaee og Bodil Chr. Eriksen: «Er det kult å drikke i parken?». ''Aften'' 10. juli 2008 og etterfølgende debatt</ref> Grillingen i Sofienbergparken skaper like mye svevestøv som i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] i rushtiden og luften kan være helseskadelig, målte Helse- og velferdsetaten i 2008.<ref>«Oser av svevestøv.» ''Aften'', 9. mai 2008, side 4</ref> Men det er mindre vold og utrygghet enn i 1970- og 80-årene: Da klaget folk over at fyllikene styrte og parkene, særlig i indre øst, ikke kunne brukes.

På 2000-tallet er det frisk debatt om hvor stort tapet av byens grønne områder er, særlig ved økt boligbygging. Forskere som har gjort satellittmålinger av alle grønne arealer uansett regulering på den ene siden, og kommunen med oversikt over areal regulert til friområder på den annen, gir hvert sitt bilde. Utbyggere av større områder må legge inn parker i planene og betale for opparbeiding, som betyr at kjøpere av nye leiligheter betaler anlegg av parkene, slik det skjer på [[Ensjø]]. Utbyggere av enkeltbygg og mindre boligkomplekser fortetter byen uten at det enkelte boligprosjekt betaler for offentlige goder som parker (slik det også skjedde under byveksten på slutten av 1800-tallet). Men åpne områder og tomter, noen med vegetasjon, tettes igjen med nye bolig- og næringsbygg, og mange kvartaler lukkes med porter og gjerder. Dette skjer på bekostning særlig av de halvstore barna som trenger en variasjon av offentlig tilgjengelige steder å være. Slik kan det bli mindre spennende å vokse opp i indre by, og mulighetene til fysisk aktivitet blir dårligere.<ref>Bård Isdahl har pekt på dette i en rekke skrifter, se f.eks. [http://www.norskform.no/default.asp?V_ITEM_ID=301 ''På taket  - i gården - i parken. Kvalitetskriterier for uterom i tett by''] {{Wayback|url=http://www.norskform.no/default.asp?V_ITEM_ID=301 |date=20071020164946 }}. Norsk form og Husbanken, 2007. 51 sider.</ref> Det er ikke politisk mulig å nedlegge parker, og forslag om å ta parkareal til andre formål kommer stort sett fra bydeler på jakt etter plass til nye barnehager (noen barnehager blir også bygget i parker, tross stor lokal motstand). 

=== Universell tilgjengelighet, matproduksjon, økologi, musikkliv og søppel ===

Folks interesse for alt som har med parker og trær i byen å gjøre er sterk på 2000-tallet, og trender i samfunnet synes i utforming av parker og bruken av dem. Kommunen har vedtatt byøkologisk program og vedtatt å plante minst ett nytt tre for hvert som felles. Felling av trær som har nådd sin naturlige alder møter kraftige protester.<ref>[http://www.bymiljoetaten.oslo.kommune.no/natur/planter_og_blomster/trar_i_byen/ ''Bytrær i Oslo''. Bymiljøetatens hjemmeside, 4. oktober 2013.] (besøkt 17. desember 2013)</ref> Men i Oslo har den økende graveaktiviteten, veisalting, ulovlig felling ført til at et stort antall store trær faller ned hvert år.<ref>Erik Solfjeld: «Byens trær». I: ''Fremtiden for fortiden'', 2–2008, side 13 og [http://fagus.no/publikasjoner/2011/hverdagen-bytraer-i-oslo Tore Næss: ''Hverdagen for bytrær i Oslo.'' Foredrag. Fagus, 2011] {{Wayback|url=http://fagus.no/publikasjoner/2011/hverdagen-bytraer-i-oslo |date=20131221201523 }} (besøkt 16. desember 2013)</ref> 

Nye boliganlegg navngis med ’hage’ og ’park’ – av de kjente er [[Pilestredet park]] og [[Waldemars hage (Oslo)|Waldemars hage]] – noen uten at finnes noen rimelig dekning for navnet. 

Internasjonalt har det vært en trend et par tiår å ta i bruk alle byens muligheter for matproduksjon. ''Herligheten'' i Bjørvika, et treårs prosjekt på 5000 kvadratmeter, lyste ut 50 parseller og fikk 3790 søkere i 2012.<ref>[http://www.bjorvikautvikling.no/herligheten ''Herligheten. Et økologisk prosjekt om urban matproduksjon''. Bjørvika Utviklings hjemmeside, uten dato.] {{Wayback|url=http://www.bjorvikautvikling.no/herligheten |date=20140526081748 }} Se også [http://loallmenningen.blogspot.no/ parsellhagens blogg].(begge besøkt 12. mai 2014)</ref> De etablerte parsellhagene har opp til ti års ventetid. I mai 2014 åpner bigård i Stensparken.<ref>[http://www.bydel-st-hanshaugen.oslo.kommune.no/article278026-3316.html ''Etablering av Stensparken bigård''. Bydel St. Hanshaugens hjemmeside, 12. mai 2014] (avlest 12. mai 2014)</ref> 

Tilrettelegging for orienterings-, syns- og bevegelseshemmede tas hensyn til ved utforming av parker. I 2007 startet et arbeid med å sikre stille områder i byen (av dem mange parker og elveløp), der kommunen skal ta et ekstra ansvar blant annet for å hindre nye støykilder i nærheten.<ref>[http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/article98088-5969.html Valg av stille områder. Friluftsetatens hjemmeside], lest 29.11.2007</ref> Fysisk aktivitet som tidligere var knyttet til faste anlegg og organisering i foreninger, har flyttet seg til åpne, lett tigjengelige anlegg og organiserer aktivitetene selv. Kommunen har tilrettelagt for en del av denne nye bruken av grøntområdene, mens annen aktivitet ikke trenger kommunal bistand, som å gå på slak line mellom trær i en park.<ref>Ingrid Helsing Almaas: «En annen hverdag.» ''[[Arkitektur N]]'', 04/13, side 10–11, og «Bevegelse og aktivitet i en urban fremtid», samme sted, 4/13, side 64–71.</ref>

De voldsomme søppelmengdene som følger av hurtigmaten og den økte parkbruken førte i 2006 til ekstrainnsats i rydding av parkene etter press gjennom offentlig debatt, og senere har parksøppel stått på den offentlige dagsordenen. På en varm sommerdag i 2015 ligger det over 3000 engangsgriller igjen i de parkene som Bymiljøetaten drifter. I 2014 hentet etaten 413 tonn publikumsavfall fra de samme parkene.<ref>[http://www.osloby.no/nyheter/--Mandag-morgen-ser-det-ut-som-om-St-Hanshaugen-er-bombet-med-soppel-8086180.html ''- Mandag morgen ser det ut som om St. Hanshaugen er bombet med søppel''. osloby.no, 8. juli 2015] {{Wayback|url=http://www.osloby.no/nyheter/--Mandag-morgen-ser-det-ut-som-om-St-Hanshaugen-er-bombet-med-soppel-8086180.html |date=20150710043717 }} (besøkt 10. juli 2015)</ref> Men ødeleggelsestrangen ser ut til å være mindre enn i den første etterkrigstiden og på 1800-tallet.

Store konserter og festivaler er viktige innslag i bruken av parkene på 2000-tallet. [[Norsk Hydro]]s hundreårsjubileum i [[Frognerparken]] i 2005 er et høydepunkt, gratiskonserten ble toppet av [[a-ha]] med cirka 120 000 til stede. Andre store arrangementer er den årlige [[Musikkfest Oslo]] (i flere parker) og [[Øyafestivalen]] i [[Middelalderparken]] (fra 2014 i [[Tøyenparken]]). I parkene Bymiljøetaten forvalter ble det gitt tillatelse til mange hundre arrangementer i 2006.

=== Elver, bekker og Fjordbyen ===

[[Alnaelva|Alna]] utvikles som miljøpark: [[Hølaløkka]] vannpark på Grorud åpnet i 2004, den 200 mål store [[Alnaparken]] på Alnabru i 2006, og nye strekninger turvei er åpnet. En egen strategisk grønnstrukturplan for [[Groruddalen]] ble laget i 2004.<ref>[http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/friluftsetaten%20%28FRI%29/Internett%20%28FRI%29/dokumenter/planer/grontstruktur_web.pdf ''Strategisk grønnstrukturplan for Groruddalen''. Friluftsetaten, 2004]</ref>

Etter tyve års jevnt arbeid etter Prosjektet Akerselva miljøpark, ble nest siste kryssing av gate langs Akerselva mellom Maridalsvannet og Vaterland borte i 2007 ([[Treschows gate (Oslo)|Treschows gate]] på [[Bjølsen]]). Turveien er dermed «bilfri» med unntak av [[Møllerveien (Oslo)|Møllerveien]] ved Grünerbrua. Med midler fra handlingsprogrammet indre øst er det gjort ekstra innsats for å skape aktivitet i området rundt [[Nybrua i Oslo|Nybrua]] og [[Ankerbrua]], for å skyve vekk narkotikahandel og annen kriminalitet.

Gjenåpning av andre bekker og elver er satt på dagsordenen, og det er laget ganske ambisiøse planer.<ref>[http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/Friluftsetaten/Internett/Dokumenter/dokument/kommunedelplan_med_vedtak.pdf Kommunedelplan ''Anlegg og områder for friluftsliv i Oslo''] {{Wayback|url=http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/Friluftsetaten/Internett/Dokumenter/dokument/kommunedelplan_med_vedtak.pdf |date=20110525081615 }}, side 82–106, der det gis en god oversikt over bekker og elver</ref> Kommunen arbeider med å utvide kyststien slik at enhver kan bevege seg langs en størst mulig del av strandlinjen i Oslo kommune. I en rapport fra 2005 anbefales at neste områder for utvidelse er [[Bestumkilen]], [[Malmøya]] og ved [[Ulvøya (Oslo)|Ulvøya]].

Arbeidet med sammenhengende kyststi langs Oslos sjøkant begynte i denne perioden, blant annet med parsellen langs [[Vækerø]]. Regjeringen satte i 2005 i gang et program for å skaffe mer offentlig tilgjengelig strandlinje, og [[Bygdøy sjøbad]] ble gjenåpnet som offentlig badestrand våren 2008.

Kommunen har satt på dagsordenen å åpne elver og bekker som ligger i rør, blant annet Frognervassdraget, Hovinbekken, Alna, Ljanselva, Ilabekken, Gaustadbekkdalen. Fjordbyplanene innebærer at [[Akerselva]] mellom Vaterland og fjorden blir åpnet, og Akerselva vil dermed være åpen i hele sin lengde. Kommunen arbeider med en kommunedelplan for [[Alnaelva|Alna]] Miljøpark etter mønster fra Akerselva, med sikte på å gjenåpne og oppgradere miljøet langs Alna fra Alnsjøen til fjorden innen 2020.

Hvordan byen skal utvikle seg mot sjøkanten etter at skipsverft og havn trekker seg tilbake fra sentrum, har vært diskutert heftig siden idékonkurransen «Byen og fjorden – Oslo år 2000» som [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]] gjennomførte i 1982. [[Aker Brygge]] ble anlagt midt på 1980-tallet uten park. [[Fjordbyen|Fjordbyplanene]] på 2000-tallet<ref>Se Fjordbyplanen. Vedtak. 2008. Noe flere detaljer finnes i saksgrunnlaget: Fjordbyplanen. Plan- og bygningsetaten, november 2006, til politisk behandling per oktober 2007 (omfatter ikke Tjuvholmen og Bjørvika). Ingen av de foreslåtte parkene er omstridt.</ref> inneholder et gjennombrudd for befolkningens tilgang til fjorden i Oslo sentrum fra [[Frognerkilen]] til Ormsund. I planene ligger en sammenhengende [[Havnepromenaden (Oslo)|havnepromenade]] for gang- og sykkeltrafikk fra bunnen av [[Frognerkilen]] i vest til [[Alna]]s utløp på [[Grønlia]], og flere nye parker (rekkefølge fra vest til øst):
* På [[Filipstad (Oslo)|Filipstad]] anlegges en park, 800 meter lang og minimum 50 dekar, langs Filipstadkaia. Havnepromenade inngår i parken. Et parkdrag skal lages fra parken til Framneshaven (Tinker'n). [[Trettenparken]] langs [[Skur 13]] åpnet i 2020.
* På [[Tjuvholmen]] er det anlagt en park med skulpturer og badeplass på Skjæret, tett inntil [[Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst]]. 
* På [[Vippetangen]] anlegges en park mellom siloen, fiskehallen og [[Akershus festning]], som en forlengelse av festningsområdets grønne drag. Fra dagens park på [[Grev Wedels plass (Oslo)|Grev Wedels plass]] anlegges en ny park helt ut til kaikanten.
* Bruk av byrommene i [[Bjørvika]] er til behandling. 
* På området mellom [[Kongshavn]] og [[Grønlia]], ved [[Alnaelva|Alnas]] kunstige utløp, skal det anlegges et friområde (Alna Fjordpark) på minimum 17 mål, med småbåthavn og tilrettelegging for uorganisert sport og bading
* i [[Ormsund]] skal grøntbelte vest for Ormsundveien styrkes.

=== Nye parker og turveier ===

I sentrum er det åpnet to nye parker i denne perioden:
* [[Vaterlandsparken]] langs Akerselva (1994), i et område ved elvas utløp som lenge hadde ligget på vent etter at gamle [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] ble revet på 1960-tallet. Parken har mange sittemuligheter og ble raskt mye brukt.
* [[Regjeringsparken]] mellom [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]] og høyblokka i [[Regjeringskvartalet]] (cirka 1990), som består av to vannspeil, en lindeallé fra det gamle empirekvartalet og skulpturer, i streng, representativ utforming.

På vestkanten har disse parkene kommet til:
* [[Dronning Astrids park|parken i Dronning Astrids gate]] ved [[Bogstadveien (Oslo)|Bogstadveien]], en liten park i et område med dårlig parkdekning (cirka 1995)
* [[Frøyas have]] på [[Skarpsno]] (1994)
* [[Framneshaven (Tinker'n)]], en gammel løkkehave som ble park i 1993 etter at hovedhuset på løkken brant i 1981. Parken vil bli en viktig forbindelseslinje til nye [[Filipstad (Oslo)|Filipstad]].
* Gjenbruksparken i [[Pilestredet park]] (2006), der trær, heller og søyler fra det gamle Rikshospitalet har blitt spennende elementer i en ny park, og det samme skjedde med Sentralparken fra sent på 1800-tallet, som ble anlagt på nytt sammen med Pilestredet park.
* [[Dronningberget]] nord på Bygdøy ble rustet opp som parkskog i 2007.
* [[Langaardsløkken]] på [[Briskeby (Oslo)|Briskeby]] ble fredet i 1991 og rustet opp som offentlig park i 1994.
* [[Josefines park]] i [[Homansbyen]] ble åpnet i 2015 nyanlagt, med nytt navn og ny kunst (tidligere Hygeaparken).
* [[Sommerfrydparken]] på [[Ruseløkka]] ble anlagt på nytt som park i 2015, og forbinder Ruseløkkveien og Munkedamsveien.

Handlingsprogrammet Oslo indre øst 1997–2007 betød mye for etablering av nye parker og opprustning av eksisterende, og programmet er fulgt opp gjennom Groruddalssatsingen. I indre øst har det kommet flere nye parker i perioden:
* [[Middelalderparken]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] ble åpnet i 2000 i forbindelse med feiringen av byens 1000-årsjubileum og at Middelalderbyen var Oslos [[tusenårssted]]. Det ble anslått at 200 000 mennesker var til stede.<ref>Aftenposten 27. juni 2000</ref> Parken består av 30 mål park med ruinene av Mariakirken og kongsgården, og 22 mål vannspeil der vannlinjen følger sjøkanten i [[Middelalderbyen Oslo|middelalderbyen]].
* [[Klosterenga]] kulturpark (1999) inneholder flere grupper av skulpturer og annen kunst.
* [[Oslo ladegård|Hagen ved Ladegården]] ble gjenskapt i 1999 på en liten del av en tidligere hage.
* [[Elgsletta aktivitetspark]] ved Akerselva på Grønland, åpnet i 2009.

* [[Sommerfrydhagen]] på [[Tøyen]], som er utformet spesielt for orienterings- og bevegelseshemmede, ble åpnet i 1995.
* [[Botanisk hage (Oslo)|Botanisk hage]] har Dufthagen spesielt tilrettelagt for blinde, svaksynte og rullestolbrukere, og i juni 2008 åpnet «Oldemors hage» som er spesielt tilrettelagt for mennesker med demens.<ref>[http://www.nhm.uio.no/hagen/index.htm Botanisk hages hjemmeside] {{Wayback|url=http://www.nhm.uio.no/hagen/index.htm |date=20071015040944 }}, se Dufthagen og Oldemors hage i venstremenyen (lest 29.11.2007)</ref>
* [[Lørenparken]] i tidligere Løren leir, der et stort nytt boligstrøk reiser seg, ble anlagt etter 2005.

Som del av Groruddalsatsingen har staten delfinansiert fire store bydelsparker, en i hver av de fire bydelene i dalen:<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/md/Nyheter-og-pressemeldinger/pressemeldinger/2010/vil-bygge-fire-bydelsparker-i-groruddale.html?id=603395 ''Vil bygge fire bydelsparker i Groruddalen''. Miljøverndepartementets hjemmeside, 30. april 2010] (besøkt 17. desember 2013)</ref>
* [[Bjerkedalen park]] på Økernbråten i [[bydel Bjerke]] er anlagt helt på nytt med åpning av [[Hovinbekken]] og åpnet i 2013
* [[Grorudparken]] i [[bydel Grorud]], fra Grorud senter og nedover Alna til [[Hølaløkka]], ble åpnet i 2013
* [[Verdensparken]] i [[bydel Alna]], i vesthellingen av Gransdalen på [[Furuset]], åpnet i 2013 med [[parkour]]-anlegg 
* [[Fossumparken]] på begge sider av Fossumveien ved Stovner senter i bydel Stovner åpnet i juni 2017.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fossumparken ble endelig åpnet: Nå har Stovner fått sin park|avis=Akers Avis Groruddalen|url=http://groruddalen.no/nyheter/kultur/na-har-stovner-fatt-sin-park/19.22993|dato=2017-06-01|besøksdato=2017-07-09|arkiv-dato=2017-06-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170606184744/http://groruddalen.no/nyheter/kultur/na-har-stovner-fatt-sin-park/19.22993|url-status=yes}}</ref>
Satsingen har også medvirket til mindre parker: [[Furuset aktivitetspark]] med tilrettelegging for mange slags idrett og lek, åpnet i 2008 vest for Furuset senter; [[Furuset kulturpark]] ved Furuset kirke, åpnet i 2009; [[Tveitaparken]], anlagt på nytt i 2011; [[Rommensletta skulpturpark]], åpnet i 2013 blant annet med skulpturer i kommunens eie som kommer fra magasiner til friluft; [[Lindebergparken]], åpnet i 2017.

[[Ekebergparken]], en skulptur- og kulturminnepark på 255 dekar, gitt av eiendomsinvestoren og kunstsamleren [[Christian Ringnes]], inneholdt 30 skulpturer og andre kunstverk utplassert da parken åpnet i september 2013. Den fikk stort besøk fra starten.

[[Ensjø]] bygges ut med anslagsvis 5500 nye boliger i årene fra 2007. I planen inngår [[Tiedemannsparken]], en ny 21,4 mål stor allsidig som åpnet i 2013. Den er en aktivitetspark med tilrettelegging for ballspill, vann i form av vannspeil og åpen bekk, både større flater og små intime deler. Parken ligger i turveien mellom [[Tøyenparken]] / [[Kampen park]] og [[Valle Hovin]]. Utbyggerne betaler anlegget, som var beregnet til 45 mill. kr. [[Stålverksparken]] åpnet i 2016. I tillegg kommer flere mindre parker på Ensjø: Vestre parkdrag, Petersborgparken, Teglverksparken, biblioteksparken, Grønvoll park og Petersborgaksen vest. På [[Hasle (Oslo)|Hasle]] rett nord for Ensjø kom [[Teglverksdammen]] i 2015, en 40 dekar stor park der gjenåpning av [[Hovinbekken]] er et sentralt tema. 

[[Kværnerbyen]] bygges tett opp mot [[Svartdalsparken]] og [[Svartdalen naturpark]]. Det sentrale byrommet  midt i byen inneholder [[Lodalsparken]], åpnet i 2009, med vannspeil ved at Alna er frilagt. I [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], øst for [[Gamlebyen gravlund]], mellom Inges gate, [[Konows gate (Oslo)|Konows gate]] og [[Dyvekes vei (Oslo)|Dyvekes vei]], startet i april 2010 planleggingen av ny park på et område tidligere regulert til boliger.<ref>[http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/article161460-5969.html ''Varsel om omregulering i Gamlebyen'', Friluftsetatens hjemmeside, 8. april 2010] (avlest 11. april 2010)</ref> Ved hovedbygningen på [[Nedre Foss]] gård på nedre Grünerløkka åpnet [[Nedre Foss park]] i 2017. Samme år åpnet [[Park Vest (Oslo)|Park Vest]] langs [[Akerselva]] i [[Nydalen]].

Turveinettet var i 2005 257 kilometer, av disse var 201 kilometer opparbeidet. I årene 2001–2004 ble det bygget 5,6 kilometer turvei. Grønn rute, turveien fra [[Skøyen]] til [[Grefsen]] i en trasé som tidligere var båndlagt for jernbane, er nesten fullført.<ref>[http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/Friluftsetaten/Internett/Dokumenter/dokument/kommunedelplan_med_vedtak.pdf Kommunedelplan Anlegg og områder for friluftsliv i Oslo] {{Wayback|url=http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/Friluftsetaten/Internett/Dokumenter/dokument/kommunedelplan_med_vedtak.pdf |date=20110525081615 }}, side 71–80, som er den beste oversikt over utbyggingen av Oslos turveier</ref>

=== Revisjon av grøntplanen fra 1993 – en langvarig prosess ===

Gjeldende grøntplan for Oslo (kommunedelplan etter plan- og bygningsloven)<ref>[http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/planer_og_utredning/kommunedelplaner/article26744-8031.html ''Kommunedelplan 8. Grøntplan for Oslo''.] Plan- og bygningsetatens hjemmeside, 6. mars 2001 (besøkt 4. august 2009)</ref> er fra 1993. Plan- og bygningsetaten og daværende Frluftsetaten gjorde i årene fra 2006 registreringer av alle parker og grøntområder i byggesonen. Utkast til revidert grøntplan for Oslo ble lagt frem i juni 2009.<ref>[http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/plankunngjoringer/article141320-8036.html ''Forslag til grøntplan for Oslo.''] Plan- og bygningsetatens hjemmeside, 22. juni 2009 (besøkt 4. august 2009)</ref> og planutkastet ligger fortsatt  til behandling i Byrådet i september 2014. Utkastet bygger på ny analyse av parkdekning, og foreslår å sikre reguleringsmessig mange grønne områder, noe som vil forebygge konflikter med utbyggingsinteresser. 

I utkast til kommunedelplan for torg og møteplasser (2009)<ref>[http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/planer_og_utredning/kommunedelplaner/article56405-8031.html Kommunedelplan for torg og møteplasser, Plan- og bygningsetaten 2007, se side 50 om Thulstrupløkka].</ref> gjøres en gjennomgang av alle offentlige parker og andre plasser.