Redigerer
Operasjon Barbarossa
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Bakgrunn=== Jødene i tsarens Russland ble diskriminert på alle områder. De hadde lenge vært tvunget til [[Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland|bo i et bestemt område vest i imperiet]]. De fikk heller ikke bo i byene, var utelukket fra visse yrker og fra deler av utdanningssystemet. Jødene ble presset sammen i landsbyer, ''shtetl'',<ref>[https://yivoencyclopedia.org/article.aspx/shtetl#:~:text=The%20Yiddish%20term%20for%20town,large%20Yiddish%2Dspeaking%20Jewish%20population. ''Shtetl'']</ref> med småhandel og håndverk som eneste yrkesmuligheter.<ref name="ReferenceD" /> Ved første verdenskrigs utbrudd bodde 5,2 millioner jøder i det russiske imperiet.<ref name="Arad" /> Begrensingen i geografisk bosetting ble delvis opphevet under første verdenskrig på grunn av krigshandlingene der, og etter revolusjonen i 1917 ble diskrimineringen fra tsartiden opphevet. Jødenes frigjøring førte til økende integrasjon eller [[assimilering]] etter hvert som stadig færre, særlig i storbyene, regnet [[jiddisch]] som sitt [[morsmål]]. Jøder fikk adgang til høyere utdanning, og i Ukraina og Hviterussland i 1939 utgjorde jøder halvparten eller flere av leger, tannleger og [[farmasøyt]]er. Fra å være en marginalisert del av befolkningen under tsaren, deltok Sovjetunionens jøder i samfunnslivet på lik linje med andre. De sovjetiske myndighetene iverksatte i [[mellomkrigstiden]] tiltak mot [[antisemittisme]], og kampanjer mot religion ved å stenge [[gudshus]], inkludert [[synagoge]]r, noe som fratok [[rabbiner]]ne rettigheter og levebrød.<ref name="ReferenceD"/><ref name="Dumitru">Dumitru, D., & Johnson, C. (2011). «Constructing interethnic conflict and cooperation: Why some people harmed Jews and others helped them during the Holocaust in Romania». ''World Politics'', 63(1), 1-42.</ref> [[Folketelling]]en fra januar 1939 oppgav 3,28 millioner jøder i hele Sovjetunionen, hovedsakelig i Ukraina og Hviterussland. I Moskva bodde over {{formatnum:300000}} og i [[Kyiv]], [[Leningrad]] og [[Odessa]] over {{formatnum:200000}} hver.<ref name="ReferenceD"/><ref name="Dumitru" /> Arad oppgir 4,1-4,2 millioner jøder til sammen i Baltikum, den annekterte delen av Polen, det vestlige Russland, vestlige Ukraina, [[Bessarabia]] og [[Bukovina]].<ref name="Arad">Arad, Y. (2009). ''The Holocaust in the Soviet Union''. University of Nebraska Press.</ref> Etter invasjonen evakuerte sovjetiske myndigheter store områder på sovjetisk side av fronten, der fabrikker, utstyr og omkring 5 millioner innbyggere (hvorav 1 million jøder) ble flyttet til det indre av Russland. I Hviterussland og Ukraina fantes det åpninger i fronten som flyktninger kunne ta seg igjennom og videre østover.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 62</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon