Redigerer Oldtidens Egypt (avsnitt)

=== Landbruk ===
[[Fil:Tomb of Nakht (2).jpg|thumb|upright|Et gravrelieff i graven til Nakht (TT52) avbilder arbeidere som pløyer markene, høster avlingen og tresker kornet.]]
[[Fil:Rope stretching.jpg|thumb|left|Måling og nedtegnelse av høstingen på et veggmaleri i graven til Menna (TT69) ved Teben (18. dynasti).]]
En kombinasjon av fordelaktige geografiske trekk bidro til suksessen for oldtidens egyptiske kultur, den mest betydningsfulle var den rike, fruktbare jordsmonnet som ble skapt fra de årlige oversvømmelsene fra Nilen. Oldtidens egyptere var således i stand til å produsere en overflod av mat, noe som gjorde det mulig for befolkningen å benytte mer tid og ressurser på kulturelle, teknologiske og kunstneriske aktiviteter. Håndtering av landområdene var avgjørende i oldtidens Egypt ettersom skatter ble beregnet basert på mengden med land som en person eide.<ref>Manuelian (1998), s. 361</ref>

Landbruk i Egypt var avhengig av Nilens syklus. Egypterne hadde forståelse for tre årstider: ''Akhet'' (oversvømmelse), ''Peret'' (planting), og ''Shemu'' (høsting). Sesongen med oversvømmelser varte fra juni til september, og avleiret et lag med mineralrik silt og slam på elvens bredder, hvilket var ideelt for jordbruksavling. Etter at vannet hadde trukket seg tilbake, varte plantesesongen fra oktober til februar. Bøndene pløyde og sådde frø i markene som ble vannet fra grøfter og kanaler. Egypt fikk lite nedbør og bøndene var avhengige av vann fra Nilen for å vanne markene.<ref>Nicholson (2000), s. 514</ref> Fra mars til mai benyttet bøndene [[sigd]]er for høste avlingen som deretter ble [[treske]]t med en [[sliul]] eller treskestav for å skille kornet fra aksene. [[Drøfting av korn]] var prosessen hvor agner (støtteblad) og støv ble skilt fra kornet, og kornet ble deretter malt til [[mel]], brygget til øl eller lagret for senere bruk.<ref>Nicholson (2000), s. 506</ref>

Oldtidens egyptere kultiverte [[Hveteslekten|emmerhvete]] og [[Bygg (korn)|bygg]], og flere andre kornvekster, alle som ble benyttet for å framstille de to hovedvarene av brød og øl.<ref>Nicholson (2000), s. 510</ref> [[Lin]]planter, rotløse før de begynte å blomstre, ble dyrket for deres fiber i stilkene. Disse fibrene ble delt langs lengden og spunnet til tråder som igjen ble benyttet for å veve lintøy for klær. [[Papyrus]] vokste langs Nilens bredder og ble samlet for å produsere papyrusark som fungerte som [[Papirets historie|datidens papir]]. Grønnsaker og frukt ble dyrket i egne hager, nær bostedene og på høyere nivåer, og måtte derfor vannes for hånd. Grønnsaker inkluderte [[purre]], [[Vanlig løk|løk]], [[melon]], [[gresskar]], [[belgfrukt]], [[Hagesalat|salat]] og andre vekster. Dessuten ble det dyrket [[drue]]r som ble benyttet for å produsere [[vin]].<ref>Nicholson (2000), s. 577 og 630</ref>

[[Fil:Maler der Grabkammer des Sennudem 001.jpg|thumb|left|Sennedjem pløyer sine marker med et par okser, benyttet som trekkdyr og matkilde.]]
Egypterne trodde at et balansert forhold mellom mennesker og dyr var en vesentlig del av den kosmiske orden. Således ble mennesker, dyr og planter forstått som andeler av et enkeltstående helhet.<ref name="Strouhal117">Strouhal (1989), s. 117</ref> Dyr, både tamdyr og villdyr, var en avgjørende kilde for åndelighet, kameratskap, og føde for oldtidens egyptere. Kyr var den viktigste buskapen; innsamlet skatt på buskap ble administrert i jevnlige opptellinger, og størrelsen på flokken reflekterte prestisjen og viktigheten av en eiendom som eide dem. I tillegg til kyr, holdt egypterne sauer, geiter og griser. Fjærkre som ender, gjess og duer ble fanget i nett og avlet på gårdene hvor de ble tvangsforet for å bli oppfeitet.<ref name="Manuelian381">Manuelian (1998), s. 381</ref> Nilen var også en rik kilde på fisk. [[Bier]] ble også domestisert fra minst det gamle rike, og bihold skaffet både [[honning]] og [[voks]].<ref>Nicholson (2000), s. 409</ref>

Oldtidens egyptere benytter både [[Esel|esler]] og [[okse]]r som arbeids- og trekkdyr, og de var ansvarlig for å pløye markene og trampe frøene ned i jorda. Å slakte en oppfeitet okse var også en sentral del av et ofringsritual.<ref name="Manuelian381" /> [[Hest]]er ble innført av [[hyksos]]ene i andre mellomperiode, og [[kamel]]en, skjønt ikke kjent før det nye rike, ble ikke benyttet som arbeidsdyr før senepoken. Det er også bevis for at [[elefant]]en ble kortvarig benyttet i senepoken, men ble hovedsakelig oppgitt grunnet mangelen på beiteområder.<ref name="Manuelian381" /> Hunder, katter og aper var vanlige som familiens kjæledyr, mens mer eksotiske kjæledyr ble importert fra hjertet av Afrika, slikt som [[løve]]r, og var reservert for de kongelige. [[Herodot]]os observerte at egypterne var det eneste folket som hadde sin dyr i hjemmene sine.<ref name="Strouhal117" /> I løpet av førdynastisk tid og senepoken ble dyrkingen av gudene i deres dyreform meget populært, eksempelvis kattegudinne [[Bast]] og [[Helligibis|ibisguden]] [[Tot]], og disse dyrene ble avlet for rituell ofring i stort antall på egne gårdsbruk.<ref>Oakes (2003), s. 229</ref>