Redigerer Norges petroleumshistorie (avsnitt)

== Offentlig og privat organisering ==

=== Statlig styring ===

{{Utdypende|Oljeregimet i Norge}}
I stortingsmelding nr. 25 fra 1973/1974 ble det understreket at «Folkevalgte organer må ha kontroll med alle viktige sider av petroleumspolitikken: leting, utvinningstempo, sikkerhet og 
lokalisering».<ref name=SM74A>[[#SM74|Stortingmelding nr. 25 (1973-74)]]</ref>
Konsesjonspolitikken for leting og utvinning, sammen med etableringskontroll på land, var viktig for at inntektene skulle komme flest mulig nordmenn til gode.
Myndighetene måtte fra grunnen av bygge opp styringsorganer og lovverk som kunne regulere virksomheten.

Petroleumsvirksomheten lå i startfasen under Industridepartementet.  I 1978 ble [[Bjartmar Gjerde]] minister for Norges første [[olje- og energidepartementet|Olje- og energidepartement]] (OED), i [[Odvar Nordlis regjering|regjeringen Nordli]].  
I [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering|regjeringen Brundtland]], som kom i 1993, ble Olje- og energidepartementet lagt ned, og ansvaret for petroleumsvirksomheten ble plassert under et sammenslått [[Nærings- og energidepartementet|Nærings- og energidepartement]].  [[Thorbjørn Jaglands regjering|Regjeringen Jagland]] gjenopprettet OED i 1996, med [[Grete Faremo]] som statsråd.

Se forøvrig [[liste over Norges olje- og energiministre]].

[[Petroleumsloven]], med den tilhørende petroleumsforskriften, regulerer myndighetenes forvaltning av de norske petroleumsressursene. Fra den første formen i 1963 og fram til i dag har loven vært gjennom flere 
endringer, og nåværende versjon trådde i kraft i juli 1997. 
Loven stiller krav om undersøkelsestillatelser og utvinningstillatelser, og gir rammer for utvinningen. Før utbyggingen av et felt kan starte, skal Stortinget bli forelagt til godkjenning 
en [[plan for utbygging og drift]], forkortet PUD.  [[Konsekvensutredning]]er skal gjennomføres både for enkeltstående utbyggingsprosjekt og når et nytt område åpnes for leting.  
Fram til 1995 kunne konsesjon bare gis til aksjeselskap stiftet i samsvar med norsk lov og registrert i [[foretaksregisteret]].  Etter 1995 er konsesjonsdirektivet til [[Den europeiske union|EU]] 
gjeldende også for norske tildelinger, og alle EØS-registrerte selskap er likestilte med selskap registrerte i Norge.<ref name=REG1/>

Selskap som ønsker å operere på norsk sokkel, må etter 2000 gjennom en prekvalifisering, før de kan bli godkjent som rettighetshaver eller operatør.  En rettighetshaver er et selskap som er tildelt en 
[[Utvinningstillatelse (petroleum)|utvinningstillatelse]] etter petroleumsloven.  En utvinningstillatelse kan ha flere rettighetshavere, men kun en av disse blir utpekt som operatør.  Operatøren står som ansvarlig for den daglige ledelsen av aktivitetene i lisensen eller utvinningstillatelsen.  Prekvalifiseringsprosessen skal sikre at alle involverte selskaper har tilstrekkelig faglig kompetanse, finansiell styrke og administrative styringssystem.<ref name=PREKVALIK1>{{kilde www| url = https://www.ptil.no/trepartsamarbeid/ansvarsfordeling/prekvalifisering/ |tittel=Prekvalifisering | utgiver = Petroleumstilsynet |besøksdato=2020-12-04}}</ref>
Siden ordningen ble innført og fram til 2020 er 62 selskaper blitt prekvalifisert som rettighetshavere og like mange som operatører.<ref name=PREKVALIK2>{{kilde www| url=https://www.npd.no/fakta/utvinningstillatelser/prekvalifisering/ |tittel=Prekvalifisering |utgiver=Oljedirektoratet |besøksdato=2020-12-04}}</ref>

=== Statoil og Oljedirektoratet blir født ===

Etter utlysningen av andre konsesjonsrunde ble 13 blokker tildelt i 1969 og én blokk i 1971. Ved tildelingen forsøkte en å favorisere selskap som hadde vist vilje til å involvere den norske staten.  
Det faktum at søkerselskapene selv utformet utkast til avtaler, førte til at to alternative samarbeidsformer ble tatt i bruk. I «carried interest»-avtaler skulle den norske staten ha rett til deltakelse med opp til 17,5 %
av kommersielt utnyttbare funn, uten å måtte bidra med letekostnader. I «net profit»-avtaler fikk staten en viss andel av den netto fortjenesten fra et selskap, i tillegg til skatter og avgifter, 
men da uten å få være med i beslutningsprosesser.

Den sterke motstanden til søkerselskapene i andre konsesjonsrunde mot økt statsdeltagelse fikk myndighetene til å vurdere alternative former for involvering. 
En mulighet var å bruke Norsk Hydro som statens redskap i Nordsjøen.  
[[Per Bortens regjering|Regjeringen Borten]] gjennomførte i slutten av 1970 et oppkjøp av aksjer i selskapet og fikk med dette en aksjemajoritet på 51 %. Kjøpet ble først holdt hemmelig, for ikke å drive aksjeprisen i været. 
Ved offentliggjøringen i januar 1971 ble kjøpet begrunnet med oljeinteresser og planer for utbygging på Mongstad.<ref name=AP710125>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Staten aktivt inn i Hydros oljeplaner |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=25. januar 1971 |besøksdato=2020-03-10 }}</ref>

Hydro-oppkjøpet skulle ikke være til hinder for at staten kunne engasjere seg også på andre måter, og 18. september 1970 hadde regjeringen oppnevnt et utvalg for vurdering av statlig organisering for petroleumsvirksomheten.
Utvalget ble ledet av [[Knud-Endre Knudsen]] og la fram en innstilling 24. mars 1971.  Her foreslo utvalget en tredeling av offentlige organisering av petroleumsvirksomheten:  Industridepartementet skulle ha
hovedansvar for prinsipielle spørsmål, lovgivning og konsesjoner.  Et nytt «sokkeldirektorat» skulle ha kontrollmyndighet og utføre teknisk arbeid på vegne av staten.  
Et nytt statsselskap skulle overta det forretningsmessige, uten å være en aktiv deltaker.

En uke før at utvalget hadde lagt fram sin innstilling, ble regjeringen Borten avløst av [[Trygve Brattelis første regjering|regjeringen Bratteli]]. Den nye industriministeren [[Finn Lied]] fikk ansvaret for oppfølging av utvalgsinnstillingen, sammen med den nye statssekretæren [[Arve Johnsen]].  Også Jens Evensen hadde på vegne av Statens oljeråd lagt fra en anbefaling om oppretting av et statsselskap.

I den endelige utformingen fikk det nye direktoratet navnet ''Oljedirektoratet'', og statsselskapet fikk navnet ''Den norske stats oljeselskap'' ([[Equinor|Statoil]]). 
Det ble også besluttet at det nye statsselskapet skulle være ''aktivt'' deltakende i både
leting og utvinning, og ikke bare et passivt holdingsselskap. Stortinget stilte seg enstemmig bak forslaget.

Mer strid var det om lokalisering av de nye institusjonene, der regjeringen foreslo at både direktoratet og statsselskapet burde ha hovedkontor i Stavanger.
Stortingets industrikomité delte seg i tre like grupper for Stavanger, Bergen og Trondheim, hovedsakelig etter geografiske og ikke politiske skillelinjer. Den endelige avstemningen i Stortinget 14. juni 1972 
valgte med 75 av de 144 representantene til stede Stavanger. Bergen fikk 20 stemmer og Trondheim 49.

Stavanger Aftenblad markerte nyheten dagen etter med overskriften 
«Stavanger-flaggfest for Oljedirektoratet».  Den nye rollen - og utfordringene - som oljeby ble også omtalt i avisens hovedleder.
At en ikke helt forutså alle ringvirkningene kommer fram i en sekundær leder, der avisa skrev 
at «for store deler av fylket var det vel så viktig at den første salven ble utløst på Suldalsvei-anlegget ved 
Nesflaten».<ref name=SA720615>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel= Stavanger-flaggfest for Oljedirektoratet |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=15. juni 1972 |besøksdato=2020-03-10 }}</ref>

[[Jens Christian Hauge]] ble første styreformann i det nye statsoljeselskapet.  I oktober 1972 overtok [[Lars Korvalds regjering|regjeringen Korvald]], og Arve Johnsen gikk av som statssekretær.  
Like etterpå ble Johnsen utnevnt til administrerende direktør i Den norske stats oljeselskap.<ref name=AP721026>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel= - Kjempejobb for statlig oljedirektør |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=26. oktober 1972 |besøksdato=2020-03-10 }}</ref> 
Tiltredelse var 1. desember, datoen da selskapet også åpnet kontor i Stavanger.  
Johnsen framholdt de statlige oljeselskapene i Frankrike og Italia som mønster.  Hauge estimerte at det nye selskapet ville trenge omkring 40 ansatte.

Oljedirektoratet var på plass i Stavanger i november 1972, med Fredrik Hagemann som første direktør og sjef for to andre ansatte. 
Formann i styret for Oljedirektoratet var fylkesmann i Rogaland [[Gunnar Hellesen]].  En første oppgave for den nye direktøren var å gå gjennom de 500 søknadene direktoratet hadde fått til de nyutlyste 
36 stillingene.<ref name=SA721123>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Oljedirektoratet på plass |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=23. november 1972 |besøksdato=2020-03-13 }}</ref>

=== Saga Petroleum blir født ===

I februar 1972 tok NOCO initiativet til at [[Saga Petroleum]] ble dannet, sammen med Syracuse Oils Norge A/S, A/S Polaris Oil Consortium og 
A/S Pelican.<ref name=AP720225>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Norsk olje - Saga |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=25. februar 1972 |besøksdato=2020-03-12 }}</ref> 
Bak disse fire sto igjen til sammen 96 selskap, som alle gikk inn som aksjonærer i det nye Saga Petroleum.<ref name=HELLE5>[[#HELLE|E. Helle: ''Norges olje...'']] s.113ff</ref>  
Initiativet kom etter politisk påtrykk, der regjeringen Bratteli ønsket å samle norske interesser i ett privat selskap.

Aksjekapitalen var på vel 800 millioner kroner.  [[Otto Grieg Tidemand]] ble valgt som styreleder i det nye selskapet, og [[Martin Siem]] ble daglig leder.<ref name=AP720225/>.  
Selskapet fikk kontor i Oslo.

=== Folkeaksjeselskaper ===

Etter Ekofiskfunnet var mange grepet av oljefeber og ville investere i den nye virksomheten.  Flere initiativ ble tatt i 1971 til dannelse av «folkeaksjeselskaper», der alle kunne tegne aksjer.
Interessen for disse ble svært stor, og det kom inn over 500 millioner kroner i aksjekapital. De nye selskapene fikk ikke være med da Saga Petroleum ble dannet, og de ble dermed 
utestengt fra norsk sektor og måtte engasjere seg i utlandet.  [[Det norske oljeselskap]] (DNO) ble det viktigste resultatet av disse folkeaksjeselskapene.<ref name=HELLE5/>

For å finansiere virksomheten opprettet Saga i oktober 1972 Sagapart AS, der aksjene ble forbeholdt norsk allmennhet.<ref name=SA720906>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Sagapart etableres |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=6. september 1972 |besøksdato=2020-03-17 }}</ref> 
Målet var å få inn maksimalt 90 millioner kroner til et folkeaksjeselskap, og aksjetegningen gikk svært godt. Det ble tegnet aksjer for 450 millioner kroner, og det ble nødvendig å redusere flere av de største 
tegningene.<ref name=SA721212>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Olje-aksjer i Norge |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=12. desember 1972 |besøksdato=2020-03-17 }}</ref>    
En aksje i Sagapart var i realiteten en aksje i Saga, og de to selskapene fusjonerte i 1980.

=== Trioen Statoil - Hydro - Saga ===

Med Statoil, Hydro og Saga hadde Norge i 1972 fått ett hel-statlig selskap, ett halv-statlig og ett privat selskap i petroleumsvirksomheten.  Forholdet mellom disse tre skulle skape adskillige spenninger
i tiden videre, ikke minst i konkurransen om operatøransvar. Statoil er blitt karakterisert som «et ektefødt barn av Arbeiderpartiet».<ref name=HYDRO4/> 
Arbeiderpartiet framhevet ofte Statoils rolle som redskap for å ivareta samfunnets interesser og som instrument for å gi myndighetene innsikt og kontroll med oljesektoren.<ref name=SA791128/>
Det var bred enighet om at Norge skulle ha et statsoljeselskap, men det var lenge strid om hvor stor rolle statsselskapet burde og skulle ha.  
Skiftende borgerlige koalisjonsregjeringer hellet mot å begrense Statoils virksomhet og var gjennomgående mer positive til å gi Hydro og Saga større ansvar på sokkelen.  
I en debatt i Stortinget i 1984 uttalte [[Odd Vattekar]] «Høyre er enige i at vi skal ha et statlig oljeselskap, men ikke i at det skal bre sine fangarmer overalt».<ref name=SA791128/>

Fra og med tildelinger i 1974 er Statoil stort sett blitt gitt en eierandel på minst 50 % i nye lisenser. En ''glideskala'' gjorde det mulig å øke Statoils andel underveis, dersom et funn skulle vise seg spesielt stort og lovende.  
Andelen kunne da økes opp til 70, 75 eller 80 %, avhengig av lisensbetingelsene.

Statoil var fra starten av også blitt gitt vilkår for redusert bidrag til leteutgifter.  Saga og Hydro var ikke fornøyd med å måtte være med på å dekke inn Statoils andel av leteutgiftene, sammen med de utenlandske selskapene.
I november 1979 vedtok Stortinget at ingen norske selskaper skulle bidra til leteutgiftene med en større andel en det de hadde som eierandel i lisensen.  Dette ville redusere Hydro og Sagas bidrag til 
Statoils letekostnader.  Vedtaket ble gjennomført etter et felles forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, med støtte fra 
Venstre.<ref name=HELLE6/>
Beslutningen ble karakterisert som et «arbeidsuhell»: Arbeiderpartiet var mot vedtaket, men manglet to representanter i salen under 
avstemningen.<ref name=SA791128>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Ap-tabbe øker Statoil-utlegg |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=28. november 1979 |besøksdato=2020-03-10 }}</ref>
Vedtaket var formelt sett gyldig og ble stående.

Utover 1980- og 1990-tallet etablerte det seg en rådende holdning av at konkurransen mellom de tre selskapene var en stor fordel for virksomheten på sokkelen.
[[Kåre Willochs regjering|Regjeringen Willoch]] ønsket i 1982 ved konsesjonstildeling for «sølvblokken» 30/6 å gi 5 % eierandel til et fjerde norsk oljeselskap, men da regjeringen i juni 1983 ble utvidet med Kristelig Folkeparti og 
Senterpartiet, endte det med at denne andelen gikk til utenlandske selskaper.  DNO fikk av den samme koalisjonsregjeringen i mai 1984 tildelt 1 % eierandel i «diamantblokken» 34/7, mot stemmene til
Arbeiderpartiet, SV og Venstre.<ref name=HELLE7>[[#HELLE|E. Helle: ''Norges olje...'']] s.127</ref>

=== Opprettelsen av SDØE ===

Før stortingsvalget i oktober 1981 varslet Høyre at de ønsket å «vingeklippe» Statoil, som de mente var blitt for stort og mektig. Da de borgerlige vant valget, ble det i 1982 nedsatt et utvalg
med Jens Christian Mellbye som leder, med mandat til å vurdere «statens deltaking i organisering av petroleumsvirksomheten».  Utvalget foreslo ''to'' tiltak for å redusere Statoils makt:
En større del av inntektene skulle gå direkte til staten, gjennom opprettelse av [[Statens direkte økonomiske engasjement]] (SDØE). I tillegg skulle lisensreglene endres, slik at Statoil ikke kunne
ha vetorett alene i et samarbeidsprosjekt.  Både Statoil-ledelsen og Arbeiderpartiet var ikke uventet sterkt imot en slik vingeklipping, men uenighetene endte med et tverrpolitisk kompromiss 
våren/sommeren 1984. Ordningen med SDØE ble gjort gjeldende fra 1. januar 
1985.<ref name=MELL1>{{kilde www | url=https://statfjord.industriminne.no/nb/2019/12/10/mellbye-utvalget/ |tittel=Mellbye-utvalget |utgiver= Industriminne Statfjord |besøksdato=2020-03-15}}</ref>
SDØE opererer som alle andre eiere, ved å betale sin andel av investeringer og å motta sin andel av overskuddet.  
Opprettelsen førte til en reduksjon i Statoils eierskap i en rekke felt. SDØE ble administrert av Statoil fram til 2001, da selskapet [[Petoro]] ble opprettet med ansvar for SDØE.

=== Saga og Hydro slår seg sammen ===
Hydro kjøpte i 1989 en andel på 13 % av aksjene i Saga, men disse ble solgt igjen i 1989, da Saga-aksjen var historisk høy.<ref name=HYDRO5>[[#HYDRO|O. J. Sagafos: ''Hydro 1905-2005'']] s.369ff</ref>

Saga la i oktober 1996 bud på det britiske oljeselskapet Santa Fe Exploration, etter først å ha prøvd å kjøpe britiske Sun Oil.  Også Conoco og japanske [[Mitsubishi]] kjempet for å få kjøpe Santa Fe,
som hadde andeler i britisk og irsk sektor.  Konkurransen gjorde at prisen ble drevet betydelig opp.  Saga med administrerende direktør [[Asbjørn Larsen]] fikk tilslaget og vedtok i desember overtakelsen av Santa 
Fe.<ref name=AP961203>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Santa Fe er i havn for Saga |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=3. desember 1996 |besøksdato=2020-03-12 }}</ref> 
Ettertiden viste at beløpet som ble betalt, var for høy i forhold til verdiene i selskapet.

Oljeprisen falt høsten 1998 fra 15 til 10 dollar fatet, og dette ga Saga store økonomiske problemer. Prisfallet gjorde at selskapet prøvde å sikre seg gjennom inngåelse av langsiktige kontrakter, men dette
skjedde da oljeprisen var på et bunn-nivå.  Da prisen igjen steg, fikk selskapet ingen glede av dette og slet med å overleve. Vinteren 1998/1999 var det kontakt mellom de to direktørene [[Diderik Schnitler]] og [[Egil Myklebust]]
for å sondere mulighet for samarbeid mellom Saga og Hydro. Det var liten vilje til å bistå fra politisk side, som mente at vanskene måtte løses rent markedsøkonomisk.  Nå kom også Elf på banen og la inn
bud på Saga. Etter en kort budrunde overtok Hydro aksjene i Saga, og de to selskapene ble slått sammen.  Overtakelsen skjedde i samarbeid med Statoil, som alt eide 20 % av aksjene i Saga, og som ved overtagelsen 
fikk 25 % av feltandelene til Saga og operatøransvaret på Snorre, Vigdis, Tordis og Borg. 
Både ledelse og ansatte i Saga ønsket seg nok Elf som ny eier, ut ifra en tro på at dette ville medføre minst endringer for Saga-organisasjonen.<ref name=HYDRO5/>

=== Statoil går på børs, Petoro og Gassco opprettes ===
[[Fil:Olav Fjell(Jarvin).jpg|thumb|Konsernsjef Olav Fjell tok Statoil på børs i 2001.]]
Det var i løpet av årtusenskiftet etablert et relativt bred politisk flertall for å delprivatisere Statoil, men det var sterk uenighet om detaljene i en slik prosess. 
[[Jens Stoltenbergs første regjering|Regjeringen Stoltenbergs]] forslag var at staten skulle beholde minst 2/3 av eierskapet i et nytt Statoil-aksjeselskap. Høyre og Fremskrittspartiet på sin side ønsket ikke noe tak på eierandelene og ville gjerne markere at opprettelsen av aksjeselskapet bare var et første steg i en prosess for å gjøre Statoil mer privateid.  
Fire sentrale politikere som våren 2001 hadde oppgaven med å utarbeide et kompromiss, var [[Jan Tore Sanner]] (H), [[Hilde Frafjord Johnson]] (KrF),
[[Gunnar Kvassheim]] (V) og [[Tore Nordtun]] (Ap).<ref name=AP010224>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Disse skal spille poker om oljen |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=24. februar 2001 |besøksdato=2021-01-05 }}</ref>

Et første steg i prosessen skjedde i mai 2001, da Statoil fikk kjøpe 15 % av SDØE-andelene. Samtidig ble 6,5 % av SDØE-andelene solgt til andre selskap.  
Statoil måtte betale 38,6 milliarder kroner for de nye andelene.<ref name=AP010504>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Staten og Statoil er enige |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=4. mai 2001 |besøksdato=2021-01-05 }}</ref>

I mai måned ble også to nye statlige selskaper opprettet: Petoro og [[Gassco]].  Petoro overtok ansvaret for SDØE fra Statoil.  Navnet på dette selskapet var sammensatt av «pet» for petroleum og «oro» for gull. Ved opprettelsen ble 
Petoro et av verdens største oljeselskaper, med en markedsverdi på 540 milliarder kroner.<ref name=AP010508>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Petoro - ny norsk oljegigant |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=8. mai 2001 |besøksdato=2021-01-05 }}</ref> 
Selskapet skulle ha hovedkontor i Stavanger og planla med 40-60 ansatte.  Gassco ble opprettet som et statlig aksjeselskap med ansvar for transport av naturgass i rørledningssystemene.  Statoil var mot denne opprettelsen, fordi selskapet ble fratatt oppgaver.

18. juni 2001 ble Statoil primærnotert på Oslo børs og tilleggsnotert på New York-børsen.  Vel 20 % av selskapets aksjer ble gjort tilgjengelige for salg. Aksjeprisen la seg rundt 70 kroner.  
Kostnadene ved å gjøre Statoil til et børsselskap ble anslått til 800 millioner kroner.<ref name=AP010616>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Veien til Wall Street |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=16. juni 2001 |besøksdato=2021-01-05 }}</ref>

=== Hydro og Statoil slår seg sammen ===
I 2002 foreslo styreleder i Statoil, [[Leif Terje Løddesøl]], at petroleumsvirksomheten i de to selskapene Hydro og Statoil burde slå seg sammen.  Forslaget ble framsatt uten at han først hadde informert staten som eier,
og olje- og energiminister [[Einar Steensnæs]] (KrF) var raskt ute med å stoppe idéen. Også i 2003 uttalte både Statoil-sjefen [[Olav Fjell]] og Hydro-sjefen [[Eivind Reiten]] at det var urealistisk å 
fusjonere.<ref name=SA061219/>

De to selskapene startet hemmelige forhandlinger om sammenslåing i februar 2004, men lekkasje til pressen gjorde at forhandlingene ble stoppet.  Den tidligere toppsjefen i Statoil, Arve Johnsen, advarte mot en sammenslåing:
«Rivaliseringen mellom Hydro og Statoil har vært en viktig drivkraft i norsk olje- og gassindustri.»<ref name=SA061219>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Statoil og Hydros verden |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=19. desember 2006 |besøksdato=2020-03-10 }}</ref>

Forsøk fra både Hydro og Statoil på å ekspandere internasjonalt falt ikke entydig heldig ut.  
Statoil ble innblandet i et [[Statoils korrupsjonssak|korrupsjonssak]] i 2002/2003, i et forsøk på å etablere seg i Iran.  Hydro 
kjøpte i desember 2005 selskapet Spinnaker, for en pris på 2,45 milliarder, i et forsøk på å komme inn på det amerikanske markedet.<ref name=SA051214>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Hydro kjøper og selger |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=14. desember 2005 |besøksdato=2020-03-10 }}</ref>
Begge selskaper prøvde å komme inn i det gigantiske russiske [[Stockman|Stockman-feltet]].

[[Fil:Helge Lund, CEO - StatoilHydro.jpg|thumb|left|Helge Lund]]
I april 2006 gikk rykter om at forhandlingene mellom Hydro og Statoil var tatt opp igjen på ny.  Olje- og energiminister [[Thorhild Widvey]] (H) ville ikke kommentere ryktene. Den 18. desember 2006 kunngjorde 
konsernsjefene [[Helge Lund]] i Statoil og Eivind Reiten i Hydro at styrene i de to selskapene
hadde anbefalt en fusjon.  Hovedmotivasjonen var å stå bedre rustet til internasjonal virksomhet, når produksjonen på norsk sokkel avtok.<ref name=SA061219/> 
Russisk nei til Hydro-deltagelse på Stockman hadde vist at selskapet ikke var sterkt nok til å konkurrere 
internasjonalt.<ref name=AP061219>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Putin ga Hydro dødsstøtet |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=19. desember 2006 |besøksdato=2020-03-15 }}</ref>

Hydro hadde alt i 2004 skilt ut landbruksdelen i et egen selskap [[Yara International|Yara]]. Etter utskillelsen av petroleumsdelen var det tradisjonsrike Hydro-navnet nå knyttet til produksjon av lettmetall.  
Statsandelen i Statoil ville med fusjonen gå ned, men gjennom oppkjøp av aksjer i Hydro gikk statsandelen i det fusjonert selskapet opp til 67 %.

Fusjonen var planlagt gjennomført i tredje kvartal 2007.  
Helge Lund ble foreslått som konsernsjef for det fusjonerte selskapet og Eivind Reiten som ny styreleder.  [[Tore Torvund]] fra Hydro fikk stillingen som leder for norsk sokkel i det nye selskapet, mens [[Peter Mellbye]] fikk
ansvaret for internasjonal virksomhet.

Det var bred politisk ryggdekning for fusjonen i alle partier, bortsett fra i Rød Valgallianse.<ref name=SA061219/>
Fusjonen skjedde imidlertid ikke uten at mange var bekymret for om den nye giganten ville bli for mektig og enerådende.  Det nye selskapet ble et av de 50 største selskapene i verden, uavhengig av bransje. 
Det ville være operatør på over 40 av de daværende omkring 50 feltene på norsk sokkel.  Arbeidstakerorganisasjoner som [[SAFE]] uttrykte uro for at sammenslåingen skulle føre til færre jobber og dårligere 
arbeidsforhold.

Som ledd i videre internasjonal ekspansjon, kjøpte Statoil i april 2007 andeler i kanadisk [[oljesand]] for 12 milliarder kroner.
Utvinningsformen har store negative miljømessige konsekvenser, og oppkjøpet var kontroversielt.  For å bli vellykket, var prosjektet også avhengig av en vedvarende høy 
oljepris.<ref name=SA080428>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Gambler på høy oljepris |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=28. april 2008 |besøksdato=2020-03-10 }}</ref>

[[Fil:StatoilHydro.svg|thumb|Logo for det fusjonerte selskapet]]
Det var sterke følelser knyttet til navn og logo i begge de fusjonerte selskapene, og navnevalget for det nye selskapet skapte adskillig hodebry.  De to selskapene ble fusjonert 1. oktober 2007, med midlertidig navn StatoilHydro.  Fusjonsavtalen inneholdt en klausul om at styret skulle finne et nytt permanent navn.

I løpet av sommeren 2007 ble tilliten til Eivind Reiten svekket som følge av opsjonsavtaler for en rekke ledere i Hydro.  Avtalene ga rett til kjøp av aksjer ved avviklingen av selskapet.  
Fem dager etter den offisielle fusjonen ble det også kjent at Hydro kunne ha vært involvert i korrupsjon i kontakt med et Libya-selskap 6-8 år tilbake i tid.  
Eivind Reiten gikk da av som styreleder.<ref name=SA071005>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Hydro kan ha flere lik i lasten |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=5. oktober 2007 |besøksdato=2020-03-10 }}</ref>  [[Marit Arnstad]] fungerte som styreleder, til [[Svein Rennemo]] tok over i april 2008.

=== Fra StatoilHydro til Equinor ===

[[Finanskrisen fra 2008|Finanskrisen i 2008]] førte med seg mange omstillinger, og i 2008 og 2009 måtte over 2000 ansatte forlate StatoilHydro med sluttpakker.<ref name=SA081227>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Betaler ut 16 milliarder i sluttpakker |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=27. desember 2008 |besøksdato=2020-03-10 }}</ref> Flere utbygginger, som Lavrans og Trestakk, ble utsatt.

Det midlertidige navnet StatoilHydro kom til å fungere i to år, men i november 2009 ble det gamle navnet Statoil gjeninnført også for det fusjonerte selskapet.  Det fusjonerte selskapet forsøkte mer og mer å bli en internasjonal aktør.

I mai 2018 ble navnet igjen byttet, nå fra Statoil til Equinor.  Navnebyttet ble gjennomført for å vise at selskapet ønsket å være et bredere energiselskap, med engasjement også utenfor gass og olje.

=== Utenlandske aktører ===

I starten var Norge helt uten kunnskap om oljeproduksjon, og kompetansen og ressursene fra utenlandske oljeselskap var kritisk nødvendig. Potensialet for gevinst på sokkelen la grunnlaget for et stort og kontinuerlig 
engasjement fra internasjonale aktører.  Balansen mellom å tilgodese utenlandske selskap, bygge opp og vedlikeholde norsk industri og virksomhet, og samtidig sørge for nasjonal kontroll og styring, 
har vært et gjennomgående tema i hele den norske petroleumshistorien.

Fram til EUs konsesjonsdirektiv ble gjort gjeldende i 1995 var det et krav for å få lisenser at utenlandske selskap opprettet norske datterselskap.

Oljeleting og produksjon er ressurskrevende, både i form av kompetanse og kapital.  En trend med sammenslåing av selskap til stadig større og sterkere internasjonale enheter har preget både internasjonal og
nasjonal oljeindustri.  Sammenslåingene har ofte vært smertefulle prosesser som har berørt mange arbeidsplasser også i Norge.

==== Phillips, Conoco og ConocoPhillips ====
Phillips var en pioner på norsk sokkel, og det amerikanske selskapet har vært engasjert kontinuerlig her siden de kom i 1962.  Med de første funnene av Cod-feltet og Ekofisk-feltet hadde de en sentral rolle i den tidlige historien.
Som operatør for Ekofisk har selskapet utviklet feltet slik at utvinningsgraden har økt fra de første estimatene på 17 % til dagens tall på over 50 %.  Et ledd i arbeidet på Ekofisk var
oppjekkingen av stålplattformene i 1987.  
Selskapet har også vært operatør på Albuskjell, Cod, Edda, Eldfisk, Embla og Tor.  På Ekofisk hadde selskapet ansvaret for [[Bravo-utblåsningen]] i april 1977.
Phillips var også kontraktør for riggen [[Alexander L. Kielland (plattform)|Alexander L. Kielland]], da denne kantret 27. mars 1980 under arbeid på [[Eddafeltet]].
I 2002 fusjonerte det internasjonale morselskapet med det amerikanske selskapet Conoco, under navnet [[ConocoPhillips]], og virksomheten i Norge har siden 2003 vært drevet gjennom ConocoPhillips Skandinavia AS,  
fra hovedkontoret i Tananger i Sola kommune.

Conoco fikk sin første produksjonslisens på norsk sokkel i 1970 og var operatør da [[Murchinsonfeltet]] ble funnet i 1975 og Heidrunfeltet i 1985. Murchinson ble bygget ut fra britisk side av sokkelen, 
og Statoil overtok operatøransvaret for Heidrun i 1995.  Conoco kjøpte i 1974 en andel på omkring 10 % i Statfjordfeltet.<ref name=NPDFAKTA/>

I tillegg til driftsoppgavene har ConocoPhillips holdt fram med letevirksomheten, og i november 2020 annonserte ConocoPhillips et større funn av gass og kondensat i
en letebrønn på Warka, 35 kilometer nordvest for Heidrunfeltet.<ref name=WARKA>{{kilde www | url=https://enerwe.no/conocophillips-funn-gass/dette-funnet-kan-vaere-det-storste-pa-norsk-sokkel-i-ar/386676 | tittel=-Dette funnet kan være det største på norsk sokkel i år | utgiver=enerWE | besøksdato=2020-12-09 | arkiv-dato=2020-11-11 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201111141932/https://enerwe.no/conocophillips-funn-gass/dette-funnet-kan-vaere-det-storste-pa-norsk-sokkel-i-ar/386676 | url-status=yes }}</ref>

==== Elf og Total ====
De franske selskapene Elf og Total (med forløpere) var viktige samarbeidspartnere da Norsk Hydro etablerte seg som oljeselskap, og som del av Petronord-gruppen gikk alle tre selskap inn som medeiere i Ekofisk.  
Også på Osebergfeltet var det et tett samarbeid mellom disse tre selskapene.  
Elf var operatør da Friggfeltet ble funnet i 1971.  Total kjøpe det belgiske selskapet [[Petrofina]] i 1999 og skiftet da navn til TotalFina.  
De to selskapene Elf og TotalFina fusjonerte i 2000 under navnet TotalFinaElf, som i 2003 igjen ble skiftet til Total.  I august 2017 kjøpte Total også det danske selskapet [[Mærsk Olie og Gas]].
Elf hadde på det meste over 1300 ansatte på kontoret i Dusavik i Stavanger, men det samlede selskapet har gått gjennom en rekke nedbemanninger.<ref name=SA180320>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=121 ansatte fra Total til Statoil |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=20. mars 2018 |besøksdato=2020-12-09 }}</ref>
I 2004 var Total det utenlandske selskapet som hadde størst produksjons-eierandel fra norske felt, men selskapet var likevel uten større operatør-oppgaver.<ref name=SA040316>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=100 færre i Total |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=16. mars 2004 |besøksdato=2020-12-09 }}</ref>
Selskapet ble i 2004 operatør for [[Skirnefeltet]], som hadde blitt funnet av  Elf i 1990, og i 2011 også ansvaret for det nærliggende [[Atlafeltet]].  Begge disse små feltene produserer via havbunnsrammer med rørledninger
inn til Heimdalfeltet.  Da PUD for [[Martin Linge-feltet]] ble godkjent i 2012, fikk Total endelig en større oppgave som operatør.  Imidlertid solgte Total 
sin andel på 51 % i Martin Linge-feltet i 2018 til Statoil, og med salget fulgte operatøransvaret og 121 Total-ansatte.  Total har fortsatt andeler i en rekke norske felt, inkludert Ekofisk, Johan Sverdrup, Snøhvit og Åsgård.<ref name=NPDFAKTA/>

==== Amoco og BP ====
Det amerikanske selskapet Amoco var deltaker i første konsesjonsrunde i 1965, sammen med Norwegian Oil Consortium (Noco), som skulle bli initiativtakeren til Saga.  Selskapet ble operatør for Amoco/Noco-gruppen, men 
hadde ikke suksess med de første leteforsøkene.  Selskapet var imidlertid operatør for funnet av [[Hodfeltet]] i 1974, for [[Valhallfeltet|Valhall]] i 1975 og for funnet av [[Skarvfeltet|Skarv]] i 1998.
I 1999 fusjonerte Amoco med det britiske selskapet BP til BP Amoco, og i 2001 ble navnet forenklet til BP.

Det britiske selskapet BP hadde vært til stede i Norge med salg av olje og bensin siden 1920-årene, og i starten av 1970-årene var datterselskapet Norsk Brændselsolje engasjert i utbyggingen av raffineriet på Mongstad.  
BP var første selskap som fant gass i den sørlige delen av Nordsjøen og var svært aktiv på britisk sokkel.<ref name=SA740305>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Senior Oil Citizen |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=5. mars 1974 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
I 1974 søkte selskapet om konsesjon på norsk sokkel, men uten å få noen tildelt noen lisenser.<ref name=SA741227>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=BP ble forbigått ved konsesjonstildeling |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=27. desember 1974 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
Først i mai 1976 ble BP gitt rettigheter på norsk sokkel.<ref name=NPDFAKTA/>  Høsten 1976 var selskapet operatør for funnet av [[Ulafeltet]].  
I juni 2016 fusjonerte virksomhetet til BP Norge med det Aker-eide Det norske oljeselskap, og denne fusjonen er omtalt i avsnittet [[#Aker-konsernet på sokkelen|Aker-konsernet på sokkelen]].  På tidspunktet for fusjonen var BP Norge operatør for
Hod, Ula, Skarv, [[Tambarfeltet|Tambar]] og Valhall, og selskapet hadde omkring 850 ansatte.<ref name=BP1>{{kilde www| url=https://www.bp.com/en/global/corporate/news-and-insights/press-releases/det-norske-and-bp-join-forces-to-grow-norways-leading-independent-oil-and-gas-producer.html |tittel=Det norske and BP join forces to grow Norway’s leading independent oil and gas producer |utgiver = BP Norge |besøksdato=2020-12-10}}</ref>

==== Norske Shell ====
[[Fil:Draugen with Regalia.jpg|thumb|Draugen med flotellet «Regalia» i oktober 2013.]]
Også Shell var en av pionerne på norsk sokkel, aktiv i fra første konsesjonsrunde.  På land drev selskapet fra januar 1968 oljeraffineriet på Sola.<ref name=SA680110>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Flammen på Sola er normalt stor |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=10. januar 1968 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
Som operatør fant selskapet gassprovinsen i [[Trollfeltet]] høsten 1979. Shell fortsatte som operatør for Troll Gassprovins i utbyggingsfasen, fram til juni 1996, da Statoil overtok som driftsoperatør.

Også [[Draugenfeltet]] på Haltenbanken ble funnet av Shell, høsten 1984.  Selskapet fungerte som operatør fram til november 2018, da [[OKEA]] overtok Shells andeler og ansvar.  
Samtidig solgte Shell også en 12 % andel i [[Gjøafeltet]] til OKEA.

Det vekte oppsikt da Shell ikke søkte om nye letelisenser i 14. konsesjonsrunde i 1992, og den manglende søknaden ble oppfattet som et tegn på at selskapet var misfornøyd med arbeidsbetingelsene i Norge.<ref name=SA920117>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Shell foreslår ikke leteblokker |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=17. januar 1992 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
Representanter for selskapet uttalte at det økte skattetrykket i Norge hadde gjort petroleumsvirksomheten mindre attraktiv.

Om Shells rolle i kampen 1997-1999 om operatøroppgavene på Ormen Lange, se avsnittet [[#Ormen Lange|Ormen Lange]].

I 2005 gjordet Shell funnet [[Lindormfunnet|Lindorm]] i midtre del av Norskehavet, og dette funnet er fremdeles under evaluering.  
Norske Shell er i 2020 operatør for Ormen Lange, [[Gaupefeltet|Gaupe]] og [[Knarrfeltet|Knarr]], der de to siste feltene har avsluttet produksjonen. Selskapet har om lag 500 ansatte i Norge, med hovedkontorene i Risavika i Sola kommune.

==== Esso, Mobil og ExxonMobil ====

Esso var med i første konsesjonsrunde og fikk alene tildelt lisens 001. Det var det første selskap til å bore på norsk sokkel og det første selskap til å finne spor av olje i norsk farvann.  
Mobil, derimot, hadde ikke tro på norsk sokkel og var ikke med i første konsesjonsrunde.

Esso påviste [[Balderfeltet]] så tidlig som i 1967, men feltet var relativt lite, og PUD for Balder og det nærliggende [[Ringhornefeltet|Ringhorne]] ble godkjent først i 1996.  Selskapet var også operatør da feltet
[[Sleipnerfeltet|Sleipner Vest]] ble funnet høsten 1974, [[Sigynfeltet|Sigun]] i 1982 og [[Jotunfeltet|Jotun]] i 1994.

Mobil kom inn på sokkelen først i 1973 og var operatør da [[Statfjordfeltet|Statfjord]] ble funnet i første halvdel av 1974 og [[Framfeltet|Fram]] i 1990.

I 1995 inngikk Esso et samarbeid med [[Smedvig asa]] om felles kjøp og drift av et produksjonsskip på Balderfeltet.  Esso mente i 1997 å ha funnet grove feil på skipet, som kom fra verft i Singapore.  
Oljeselskapet hevet kontrakten med Smedvig, og striden endte med at de to involverte partene gikk til motsøksmål mot hverandre.  I tingretten i Stavanger ble Smedvig i juli 2003 dømt til å betale Esso
en erstatning på 534 millioner kroner.<ref name=SA030731>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Smedvig må punge ut med 534 millioner kroner til Esso |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=31. juli 2003 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>

I 1998 kjøpte morselskapet Exxon aksjene i Mobil, og de to selskapene fusjonerte under navnet ExxonMobil.

Et av de største salgene på norsk sokkel ble gjennomført i mars 2017, da ExxonMobil solgte eiendelene i Balder, Ringhorne og Jotun til selskapet [[Point Resources]], for en prislapp på nærmere 
åtte milliarder kroner.<ref name=SA170330>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Et av tidenes største oljeoppkjøp på norsk sokkel |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=30. mars 2017 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
Med dette kjøpet skiftet nærmere 300 ansatte selskap.  ExxonMobil beholdt Sigyn-andelen, men overførte operatøransvaret til Statoil.  Dermed sto ExxonMobil igjen med kun lisensrettigheter på norsk sokkel og ingen
operatøroppgaver.

==== Andre utenlandske aktører ====

[[Chevron]] har hatt andeler i en flere norske felt, men selskapsgiganten har vært lite aktiv på norsk sokkel.  Selskapet ble operatør for letelisensen [[Dønna Vest]] (PL259) i 2000, i 16. konsesjonsrunde.<ref name=SA000415>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Nå jubler utlendingene |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=15. april 2000 |besøksdato=2021-01-14 }}</ref> 
En énkelt brønn ble boret, og denne var tørr.

[[Faroe Petroleum]] søkte om konsesjon første gang i 2005 og etablerte et norsk datterselskap i 2006.  Fra 2016 var selskapet operatør for [[Oselvarfeltet]] og [[Trymfeltet]] samt for [[Brassefunnet]].
DNO forsøkte gjennom 2018 å ta over det norske selskapet gjennom aksjekjøp, for på den måten å vokse på norsk sokkel.  Faroe ønsket å stå på egne bein og betraktet oppkjøpet som fiendtlig.<ref name=SA181215>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Dette må du vite om kampen mellom Faroe og DNO |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=15. desember 2018 |besøksdato=2021-01-14 }}</ref>
I januar 2019 hadde DNO greid å vinne oppkjøpskampen, etter å ha fått kontroll på over halvparten av Faroe-aksjene. De to selskapene fusjonerte i mai 2019.

Det svenskeide selskapet [[Lundin Energy]] etablerte seg med datterselskap i Norge i 2004.  Høsten 2007 var selskapet operatør for sin første letebrønn på norsk sokkel og hadde umiddelbar suksess med å finne
[[Edvard Grieg-feltet]].  Selskapet har markert seg med å gjøre en rekke funn, inkludert Johan Sverdrup.  Se nærmere omtale i avsnittet om [[#Johan Sverdrup|Johan Sverdrup]].

[[Marathon Oil]] hadde eierandeler i en rekke lisenser og var også operatør for [[Alvheimfeltet|Alvheim]] og [[Viljefeltet|Vilje]].  Selskapet valgte i 2014 å selge hele virksomheten i Norge til 
Det norske oljeselskap for 12,6 milliarder kroner.<ref name=SA140603/>

Norsk Agip var i første konsesjonsrunde med i Phillips-gruppen.  Selskapet fikk etter hvert en relativt stort portefølgje av andeler i norske felt og var også operatør for en del leteboringer, uten først å ha den helt store suksessen. I 2000 fant selskapet Goliatfeltet i Barentshavet.
Norsk Agig var et datterselskap av [[Agip]], som igjen var et datterselskap av det italienske statsselskapet  [[Eni]]. Som følge av endringer i strukturen til morselskapene, skiftet Norsk Agip i desember 2003 navn til Eni Norge. 
I 2018 fusjonerte Eni Norge med Point Resources og dannet [[Vår Energi]].  Selskapet er operatør for Balder, Goliat, Jotun, [[Marulkfeltet|Marulk]] og Ringhorn Øst.  
Vår Energi var nummer to på listen over selskap som betalte mest petroleumsskatt i 2019, etter Equinor.

[[OMV]] er et av Østerrikes største selskap og etablerte seg på norsk sokkel med datterselskapet OMV (Norge) i 2006.<ref name=SA201031>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Dette er de ti største produsentene på norsk sokkel |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=31. oktober 2020 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref> 
Selskapet er operatør i enkelte letelisenser og har kjøpt større andeler i feltene [[Edvard Grieg-feltet|Edvard Grieg]], [[Gudrunfeltet|Gudrun]], Gullfaks, [[Solveigfeltet|Solveig]] og [[Aasta Hansteen-feltet|Aasta Hansteen]].

Det tyske selskapet Wintershall kom inn på norsk sokkel i 1969, da de kjøpte rettigheter fra Norske Odeco Exploration, som ville trekke seg ut av virksomheten.  Fra før av hadde Wintershall virksomhet på tysk 
sokkel i tillegg til internasjonalt.<ref name=AP690315>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |avis=Aftenposten |tittel=Oljeselskap har oppgitt letingen |dato=1969-03-15 |url-tilgang=abonnement|besøksdato=2021-01-18 }}</ref>
Den tidlige eierandelen på norsk sokkel var imidlertid ingen suksess, med hovedsakelig tørre brønner.  Først etter 2005 begynte selskapet å få rettigheter i større omfang på norsk sokkel.  
Selskapet var operatør for funnet av [[Mariafeltet|Maria]] i 2010 og [[Novafeltet|Nova]] i 2012.  
Før jul i 2017 ble det kjent at Wintershall ville fusjonere med selskapet DEA Norge.  Også DEA Norge hadde røtter i Tyskland, med hovedkontor i Hamburg.  Fusjonen ble gjennomført i 2009 under navnet [[Wintershall Dea]].
Ved fusjonen ble den samlede arbeidsstokken i de to selskapene redusert fra 650 til 450.<ref name=SA190222>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=200 jobber forsvinner når DEA og Wintershall slås sammen |avis=Stavanger Aftenblad |dato=2019-02-22 |url-tilgang=abonnement |besøksdato=2021-01-18 }}</ref>  
I tillegg til Maria og Nova er selskapet også operatør på Brage, [[Dvalinfeltet|Dvalin]] og [[Vegafeltet|Vega]].

=== Aker-konsernet på sokkelen ===
{{hattnotis|For historien til Aker-konsernets aktiviteter på land, se [[Norges petroleumshistorie, landbasert virksomhet]].}}

[[Aker Solutions|Aker-konsernet]] har vært involvert i petroleumsvirksomheten på ulike måter fra starten av.  
Med et utgangspunkt i landbasert virksomhet i mekanisk industri og som leverandør til oljeindustrien, har konsernet gradvis bygget seg ut med aktiviteter også ute på sokkelen.  
Både konsernet og et stort konglomerat av datterselskaper har vært gjennom en rekke omorganiseringer, navneskifter, kjøp og salg.

Tidlig på 1970-tallet gjorde datterselskapet Aker Drilling Services (etablert 1965)<ref name=SA760422/> det første forsøket på å bruke boreskip i Nordsjøen, men forsøket var ikke vellykket.<ref name=AP700110>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Norsk forsøk med boreskip gav nedslående resultater |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=10. januar 1970 |besøksdato=2020-12-02 }}</ref> 
Aker Drilling Services var på syttitallet også involvert i oljeleting på Svalbard, men ble i 1976 solgt til Fred Olsen-gruppen, som skiftet navn på selskapet til Dolphin Services a.s.<ref name=SA760422>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Annonse: Aker Drilling Services skifter navn! |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=22. april 1976 |besøksdato=2020-12-02 }}</ref>
Aker Offshore Contracting ble etablert høsten 1974 for å «ivareta Aker-gruppens engasjementer i tilknytning til utvinning av olje og gass på kontinentalsokkelen».<ref name=AP750222>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Stillingsannonse for Aker Offshore Contracting |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=2. februar 1975 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
Selskapet skulle kunne engasjere seg både på land og til havs, men hovedaktivitetene har vært knyttet til feltutbygging og vedlikehold.  
På sokkelen fikk Aker Offshore Contracting i 1977 sammen med et nederlandsk selskap
oppdraget med å dekke til rørledningen fra Ekofisk til Emden.<ref name=AP771221>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Storkontrakt til Aker |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=21. desember 1977 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>

I januar 1987 fusjonerte Aker med [[Norcem]], og som ledd i integrasjonsprosessen ble i 1988 en rekke Aker- og Norcem-selskaper samlet under forretningsområdet Aker Offshore.<ref name=AP880801>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Annonse: 5 offshore selskaper har fått nytt navn |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=1. august 1988 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
Dette omfattet blant annet Norcem Drilling, eier av boreskipet «Petrojarl I» som ble benyttet på Oseberg-feltet.  Norcem Drilling hadde ved årsskiftet 1987/88 1350 ansatte og betydelig virksomhet på sokkelen.<ref name=AP880329>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Storkontrakt til Norcem |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=29. mars 1988 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
Andre nye forretningsområder var Aker Cement, Aker Contractors, Aker Industrier og Aker Eiendom.  Hvert forretningsområde ble organisert med en rekke datterselskap.<ref name=AP880506>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Barnedåp i Aker Norcem |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=6. mai 1988 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
De fem forretningsområdene i Aker-konsernet ble fusjonert med morselskapet igjen i juli 1990.<ref name=AP901106>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Kreditorvarsler om fusjonering |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=6. november 1990 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>

Aker Drilling drev produksjonsboring, brønnkompletering og brønnvedlikehold, og var med 1200 ansatte et av de største datterselskapene i Aker Offshore.  
Det var også Norges største boreselskap.<ref name=SA891117>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Aker Drilling inn på britisk sokkel |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=17. november 1989 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
Selskapet var hel-eid av Aker-konsernet, men i mai 1990 ble 52,7 % av aksjene lagt ut på børs, omfattet av stor interesse.  Samme år vant Aker Drilling et kappløp om kjøp av fem borerigger fra det amerikanske selskapet Transocean Drilling Company, 
for en prislapp på nesten 1,3 milliarder kroner.<ref name=AP901009>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Rekord-stort rigg-oppkjøp |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=9. oktober 1990 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
Sammen med riggene fulgte markeds- og driftsorganisasjonen i det amerikanske selskapet.  Siden Aker ikke lenger var majoritetseier, og fordi en ønsket å ivareta markedsposisjonen til det amerikanske selskapet, ble 
navnet skiftet fra Aker Drilling til Transocean Drilling A/S.<ref name=SA901211>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Navneskifte nr.5 |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=11. desember 1990 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
I 1996 gikk Transocean sammen med det amerikanske riggselskapet [[Sonat]] i det som Stavanger Aftenblad kalte «tidenes største fusjon».<ref name=SA960608>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Offshore-kjempe i tidenes største fusjon |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=8. juni 1996 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
Det nye selskapet fikk en børsverdi på 10 milliarder kroner, langt mer enn det Aker da var verdt.  Bakgrunnen for fusjonen var en eventyrlig vekst i riggmarkedet.

Gjennom selskapet [[Resource Group International]] (RGI) kjøpte [[Kjell Inge Røkke]] i de første månedene av 1996 en majoritetsaksjepost i Aker ASA. [[Bjørn Rune Gjelsten]] fra RGI erstattet da [[Gerhard Heiberg]] som styreformann i Aker-konsernet.  Juli samme år ble olje- og gassdelen av Aker igjen skilt ut fra mor-bedriften og fusjonert med Kristiansandsbedriften [[Maritime Group]] til Aker Maritime ASA.<ref name=AP960730>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Stor-fusjon i ekspressfart |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=30. juli 1996 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>    Det nye selskapet fikk om lag 9400 ansatte, fordelt på 20 land.  Etter en dramatisk dragkamp om aksjer ble en fusjon mellom Aker og RGI godkjent av styrene i begge selskaper i september 1997.<ref name=AP971001>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Fusjonen klar i tolvte time |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=1. oktober 1984 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>

Aker Floating Production ble dannet i 2006 for å drive virksomhet knyttet til lagerskip og til flytende produksjonssystemer, kalt [[FPSO|FPSO-er]].  Selskapet ble solgt til Ocean Yield i 2012, nå [[Ocean Operation]].<ref name=AFP1>{{kilde www | url= http://oceanoperations.com/s.cfm/2-9/History | tittel= History | utgiver= Ocean Operations AS | besøksdato= 2020-12-05 | url-status= yes }}</ref>

Våren 2006 startet konsernet opp arbeid med et nytt datterselskap, Aker Exploration, som et «fokusert leteselskap».<ref name=AP060409>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Annonse: This company is under construction |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=9. april 2006 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
Planen var å bruke én rigg til oljeleting.  Selskapet ble prekvalifisert som rettighetshaver på norsk sokkel i 2006, som ett av tolv nye selskap på sokkelen dette året.<ref name=PREKVALIK2/>  Året etter ble selskapet også
prekvalifisert som operatør.  Hovedkontoret ble lagt til Stavanger.  I starten av 2009 var selskapet medeier i 17 lisenser.<ref name=SA090105>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Brenner for å bore første brønn |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=5. januar 2009 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>

Et nytt selskap med det gamle navnet navnet Aker Drilling var blitt etablert som børsnotert selskap under Aker-paraplyen i 2005.  Selskapet igangsatte bygging av to nye halvt-nedsenkbare leterigger ''Aker Spitsbergen'' og ''Aker Barents''.  ''Spitsbergen'' skulle etter planen være ferdigstilt i 2007 og var da verdens største leterigg.<ref name=SA071115>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Verdas største borerigg |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=15. november 2007 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>  Riggen skulle i arbeid på Haltenbanken på oppdrag for Statoil.  ''Barents'' var like stor og skulle være ferdig i 2008, og plattformen skulle da leies ut til Aker Exploration.  Bygging av riggene ble imidlertid betydelig forsinket, og begge ble ferdigstilt først i 2009. Forsinkelsene ble estimert til å koste én milliard per plattform, i tillegg til en opprinnelige pris på fire milliarder per plattform.<ref name=SA090514>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Røkke-sprekk på 2 mrd |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=14. mai 2009 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>

I august 2009 ble det gjort kjent at Aker Exploration skulle fusjoneres med Det norske oljeselskap (I dagligtale ofte bare «Det norske»).<ref name=SA090826>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Jubler for norsk oljeekteskap |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=26. august 2009 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
Intensjonen var å lage et selskap som kunne danne en motvekt til Statoil og ta den plassen Hydro og Saga hadde hatt.  Fusjonen ble godkjent av generalforsamlingene i de to selskapene 19. oktober.<ref name=AP091019>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Til Nordpolen |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=19. oktober 2009 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
Det sammenslåtte selskapet hadde andeler i 70 lisenser og var operatør for 32 av disse.  Kjell Inge Røkke ble første styreleder i det nye selskapet, som fortsatte under navnet Det norske oljeselskap. [[Erik Haugane]] fra Det norske ble administrerende direktør.  Det norske hadde tidligere, i november 2006, vært igjennom en fusjon med oljeselskapet [[Det norske oljeselskap#Pertra AS|Pertra]].

Det norske gikk igjennom nye store endringer, først da selskapet i juni 2014 kjøpte virksomheten til Marathon Oil Norge for en pris av 12,6 milliarder kroner.<ref name=SA140603>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel= - En perfekt match |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=3. juni 2014 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
En viktig del av dette kjøpet var eierandelen i Alvheimfeltet i den nordlige delen av Nordsjøen.  
Nok en stor endring kom da selskapet i juni 2016 fusjonerte med virksomheten til BP Norge. Det nye selskapet ble eid 40 % av Aker, 30 % av BP og 30 % av andre aksjonærer.  
Nytt selskapsnavn ble Aker BP.  Hovedkontoret ble lagt til Fornebu i Oslo.  Selskapet fikk andeler i 97 lisenser på norsk sokkel og ble operatør i 46 lisenser.

Aker BP hadde i 2020 om lag 1300 ansatte, og selskapet har andeler i blant annet Alvheim, [[Valhallfeltet|Valhall]], [[Ulafeltet|Ula]], [[Ivar Aasen-feltet|Ivar Aasen]] og [[Skarfeltet|Skarv]].  
Styreleder har siden 2003 vært [[Øyvind Eriksen]], og [[Karl Johnny Hersvik]] har vært administrerende direktør siden mai 2014.

=== Nye norske selskap ===

Etter at myndighetene gjorde letevirksomheten mer attraktiv i 2005, ble flere nye norske selskap dannet, inkludert [[OKEA]] i 2015 og [[Point Resources]] i 2016.
OKEA er operatør for Draugenfeltet. Point Resources kjøpte eiendelene i Balder, Ringhorne og Jotun fra ExonMobil i mars 2017.  I 2018 fusjonerte Point Resources med
Eni Norge, under navnet Vår Energi.