Redigerer Nikolai Astrup (avsnitt)

=== Teknikker ===
[[Fil:Nikolai Astrup - Revebjeller.jpg|miniatyr|Astrup brukte tre måneder før han var fornøyd med trykket av «Revebjeller». Det ble trykket i minst fem varianter. Bildet er 68 cm høyt og 77 cm bredt.<ref name="Oslo1955" /> Astrup saget ned et par trær av hensyn til komposisjonen, stubbene er synlige i forgrunnen. En versjon malt med olje på lerret er 90x77 cm.<ref>{{Kilde www|url=http://nikolai-astrup.no/en/art/foxgloves/30/|tittel=Foxgloves|besøksdato=2019-07-11|forfattere=|dato=|språk=en-GB|verk=Nikolai Astrup|forlag=|sitat=Some trees have been chopped down for sake of the motif – this is a device Astrup uses in several landscapes. The sappy round stumps radiate towards us, and we become aware that had the trees still stood here, we would not be able to see the girls picking wild blueberries.|arkiv-dato=2019-06-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190627203805/http://nikolai-astrup.no/en/art/foxgloves/30/|url-status=død}}</ref>]]
Astrup var, ved siden av Edvard Munch, landets mest originale og nyskapende grafiker, og de to var pionerer i utvikling av teknikken i Norge.<ref>[[#refmalerkunst|Berg mfl (1991)]] s. 498</ref><ref name="Bahr, Oda 2016" /> 

==== Tresnitt ====
[[Tresnitt]] var lite brukt i Norge da Astrup tok i bruk teknikken og han var svært opptatt av den japanske tresnitt-teknikken da han selv tok den i bruk i 1904. Det var stort sett bare Munch som hadde brukt teknikken med godt resultat.{{Sfn|Lofnes|2016|s=8}}<ref name="Revold">{{Kilde bok | forfatter = Revold, Reidar  | utgivelsesår = 1959 | tittel = Gullalderens mestere: et billedverk | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk kunstreproduksjon | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052300047 | side = }}</ref> Astrups tresnitt er langt rikere på detaljer enn Munchs.<ref name="Alsvik" /> Astrup var stort sett selvlært i grafikk og var ikke bundet av tradisjon.<ref name="Koefoed">{{Kilde bok | forfatter = Koefoed, Holger ( | utgivelsesår = 1971 | tittel = Nikolai Astrup: 1880-1928 : fargegrafikk : Nasjonalgalleriet, Kobberstikk- og håndtegningsamlingen 13. nov. - 20. des. 1971 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = [Nasjonalgalleriet] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012013108074 | side = }}</ref>

Astrup arbeidet med tresnittene nærmest som malerier. Han trykket for hånd og penslet små detaljer både på papiret og på trykkplatene. Han trykket også på maleriene sine og blandet dermed sjangere på en måte som gjør ham til en banebryter innen utviklingen av både moderne maleri og [[grafikk]].<ref name="Bahr, Oda 2016">Bahr, Oda: «Japanske bølger». ''Morgenbladet'', 19. august 2016, s. 36.</ref> Astrups etterbehandling av de grafiske trykkene ga en viss variasjon fra eksemplar til eksemplar.<ref name="Haugsbo" /> 

Astrup begynte med tresnitt blant annet for lett å kunne variere farger og stemninger i samme motiv. Etter hvert ble hans arbeid med tresnittene så komplisert at det ikke var særlig arbeidsbesparende sammenlignet med maleri. Han fortsatte med teknikken også for å tjene penger.<ref name="Revold" />{{rp|302}} 

Han eksperimenterte med forskjellige treslag, også slike som han måtte få tilsendt langveis fra og skar opptil tolv plater for hvert tresnitt. Han eksperimenterte med forskjellige papirtyper og tørkemetoder. Til «Revebjeller» brukte han tre måneder på ett trykk.<ref name="Haavardsholm" /> Han hadde ikke egen presse for trykking av tresnittene, men fremstilte de grafiske bladene ved å gni baksiden av papiret mot den fargede treplaten med egnet redskap.<ref name="Koefoed" /> Kunstneren [[Håkon Stenstadvold]] beskriver Astrups tresnitt som en annen måte å male på. Astrup malte både på trykkplaten og det ferdige trykket.<ref name="Stenstadvold1960" />

==== Astrup som maler ====
Det er tvil om Astrup var teknisk dyktig maler.<ref name="ReferenceA" /> Kunsthistorikeren [[Øystein Loge]] mener at Astrup ble dyktig nok og at hans begrensede håndverksmessige ferdigheter ikke er relevant, fordi han ville overskride gjeldende skjønnhetsregler.<ref>[[#refLoge1994|Loge (1994)]] s. 6</ref> Med årene ble fargene hans klarere og lysere, og komposisjonene ble frodigere og stadig mer kompliserte.<ref name="Oslo1955" />  

«Jonsokbål» (1912) og (1926) viser et veldig sankthansbål som brenner mellom fjellene, hvor folk har samlet seg i skråningen ved bålet, mens en person sitter for seg selv midt foran bålet. Penselstrøkene er kraftige. Astrups fremstilling av bålet har lite med et virkelig bål å gjøre, bildet viser i stedet kreftene i naturen, der menneskene er en del av naturens grunnleggende bestanddeler.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005014|tittel=Det skapende menneske: kunst- og kulturhistorie 1|forfatter=Pharo, Ingvild|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200426475|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1998}}</ref> Maleriet er utført på papir oppklebet på en trefiberplate. <ref>{{Kilde www  |url=http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.03609|tittel=Jonsoknatt|besøksdato=2019-06-09|dato=|utgiver=Nasjonalmuseet Samlingen}}</ref>

==== Arbeidsform ====
Astrup daterte oftest ikke bildene sine og kronologien er til dels usikker. Bildene kunne bli stående i mange år før han fullførte dem. «Rabarbra» er for eksempel datert 1911, men ble omtalt som uferdig i et brev fra 1921.<ref name="Oslo1955" /> «Fødselsdag i hagen» (130x159 cm, olje på lerret) ble påbegynt i 1911 da Astrup og søsknene var samlet for siste gang på Ålhus. Da han døde i 1928 sto fortsatt bildet hjemme hos ham - «der mangler noget» hadde han selv notert om hvorfor han ikke gjorde bildet ferdig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sfk.museum.no/nn/offisiell-opning-av-kunstnarheimen-engel-og-nikolai-astrup-25-mai-kl-18|tittel=OFFISIELL OPNING AV KUNSTNARHEIMEN - ENGEL OG NIKOLAI ASTRUP, 25. MAI KL. 18 {{!}} SOGN OG FJORDANE KUNSTMUSEUM|besøksdato=2019-06-30|verk=www.sfk.museum.no|arkiv-dato=2019-06-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190630181804/https://www.sfk.museum.no/nn/offisiell-opning-av-kunstnarheimen-engel-og-nikolai-astrup-25-mai-kl-18|url-status=død}}</ref>{{sfn|Loge|1986|p=239}}

Han hadde tre notatbøker påbegynt i 1897 med beskrivelser av 305 motiver han ville arbeide med. Notatene var påminnelser til ham selv og med beskrivelser særlig om fargene i motivet. Notatbøkene kretser særlig om barndomsminner og prestegården. Han beskrev nøyaktig hva han kunne se fra hvert vindu.<ref>Loge (1986) s. 79</ref> Bøkene hans fra 1898 og senere henviser til hans egne fotografier eller påminnelser om å fotografere – «tag photo».{{sfn|Loge|1986|p=140}} Notatene var presise, for eksempel «katten om kvelden naar melken kommer og naar den har fanget mus (fuglonge)» eller «Bjørkene i hesjehagen naar det blæser». Han gjorde en rekke slike notater om ulike treslag og i hvilken tilstand treet skulle være.<ref name="Haugsbo" />