Redigerer Naturressurs (avsnitt)

=== Metalliske mineralressurser ===
[[Fil:Miners in the Kirunavaara mine, Kiruna, Lappland, Sweden (10456674053).jpg|mini|Gruvearbeidere tar ut [[jernmalm]] i Kiirunavaara gruva rundt 1950 i Kiruna, Sverige.]]

Forskjellige naturlige jordprosesser påvirker fordeling og konsentrasjon av metallressurser i jordskorpen. Hvis konsentrasjonen av metall er høy nok på ett sted til å ha økonomisk verdi, kalles det en [[malm]]forekomst. Nesten alle de rundt seksti metallene i det periodiske systemet har praktisk bruk.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.americangeosciences.org/critical-issues/metals | tittel= Metals | besøksdato= 2. juni 2024 | utgiver= American Geosciences Institute | arkiv_url= | dato = 2024}}</ref> Noen av de viktigste metallene er [[Jern]] (Fe), [[Aluminium]] (Al), [[Kobber]] (Cu), [[Sink]] (Zn), [[Bly]] (Pb) og [[Nikkel]] (Ni)

De største jernforekomster finnes i Kina, Australia, Brasil, India og Russland. Generelt er forekomstene av jern store. I 2013 var uttaket av uprosessert jernmalm 3 milliarder tonn. Fra 1990-årene og utover har forbruket av [[stål]] vært meget stort, mye på grunn av vekst i underutviklede land som Kina.{{sfn|Park|2016|p=23–24}} Ellers var verdensproduksjonen i 2012 for aluminium 44,4 millioner tonn,{{sfn|Park|2016|p=24–25}} 18,3 millioner tonn kopper,{{sfn|Park|2016|p=25–27}} sink 12 millioner tonn,{{sfn|Park|2016|p=30–31}} bly 5,5 millioner tonn,{{sfn|Park|2016|p=29–30}} samt 2,2 millioner tonn nikkel.{{sfn|Park|2016|p=27}}

Det finnes en del andre metaller som utvinnes i mindre mengder, og som har viktige roller i legeringer. [[Kobolt]] (Co), [[molybden]] (Mo), [[wolfram]] (W) er eksempler på slike, og de brukes i stållegeringer.{{sfn|Park|2016|p=27–37}} Sjeldne metaller finnes i naturlig i små mengder, de er vanskelige å utvinne og har få bruksområder, dog er noen av bruksområdene viktige. De blir produsert i så små mengder at en måler verdensproduksjonen i tonn eller kg per år. De sjeldne metallene er for eksempel [[scandium]] (Sc), [[gallium]] (Ga) og [[indium]] (In).{{sfn|Park|2016|p=37–39}} [[Sjeldne jordarter]] er 15 grunnstoffer med atomnummer fra 57 til 71. De med odde atomnummer er mye sjeldnere enn de andre. En finner de sjeldne jordartene i mineraler og de er vanskelig å skille ut. De sjeldne jordartene brukes i elektronikk og andre høyt spesialiserte industrier.{{sfn|Park|2016|p=48–51}}

[[Kritiske mineraler og metaller|Kritiske mineraler]] er råmaterialer med begrenset forekomst i få land, som er avgjørende for industriproduksjon og økonomisk utvikling i en region. Eksempler er [[tantal]], [[molybden]] og [[iridium]]. Flere av de sjeldne jordartene kommer i denne kategorien.{{sfn|Park|2016|p=100–101}}<ref>{{Kilde www | url= https://www.ngu.no/geologiske-ressurser/kritiske-mineraler-og-metaller | forfatter= | tittel= Kritiske mineraler og metaller
 | besøksdato= 10. desember 2024 | utgiver= [[Norges geologiske undersøkelse]] | arkiv_url= | dato = }}</ref>

<div style="font-size:smaller; padding:1em; margin:0 0 0 1em; border:1px solid; background:ivory;">
{{Anchor|Noen kjennetegn for de seks viktigste metallene.}}
'''Fakta om de seks viktigste metallene.'''
* [[Jern]] (Fe) er et av de vanligste [[grunnstoff]]ene på jorden. Jern brukes for å fremstille [[stål]], noe som skjer ved å blande jern med rundt 2 % karbon, samt også mindre mengder av [[sporstoff]]er som [[vanadium]]. I jordskorpen forekommer jern i malmer, for det meste i form av oksider som [[magnetitt]] og [[hematitt]].{{sfn|Park|2016|p=23–24}}
* [[Aluminium]] (Al) er det metallet det er mest av i jordskorpen, i vekt utgjør det gjennomsnittlig 8 % av dens sammensetning. Aluminium fremstilles for det meste av [[bauksitt]] ved hjelp av [[elektrolyse]]. Det kreves rundt 15 kWh for å produsere 1&nbsp;kg aluminium og land med store vannkraftressurser fremstiller aluminium (Canada og Norge).{{sfn|Park|2016|p=24–25}}
* [[Kobber]] (Cu) utvinnes fra malmer som inneholder rent kobber eller er bundet i oksider, sulfider og karbonater. Det meste blir produsert fra åpne gruver i Chile, Kina, Peru, USA og Australia. Kobber kan enkelt gjenvinnes.{{sfn|Park|2016|p=25–27}}
* [[Sink]] (Zn) finnes i jordskorpen som malmer med sulfider og karbonater, ofte sammen med bly. Produksjon av sink avgir miljøskadelige stoffer som svoveldioksid og tungmetaller. Det er det fjerde mest brukte metallet i verden, og brukes for å hindre rust på stålkonstruksjoner og i legeringer. De største produsentene er Kina, Peru, Australia, India og USA.{{sfn|Park|2016|p=30–31}}
* [[Bly]] (Pb) oppstår fra de radioaktive metallene uran og thorium. Bly finnes i jordskorpen som malmer i form av sulfider og karbonater. Bly blir i stor grad gjenvunnet. De største produsentene er Kina, Australia, USA, Peru og Mexico.{{sfn|Park|2016|p=29–30}}
* [[Nikkel]] (Ni) forekommer i jordskorpen oftest som en legering sammen med jern. De største produsentene er Filippinene, Indonesia, Russland, Australia og Canada. Nikkel blir i stor grad resirkulert.{{sfn|Park|2016|p=27}}
</div>