Redigerer Nasjonalsosialistisk julefeiring (avsnitt)

=== Dekorasjoner ===
I mange familie- og kvinneblader ble det tradisjonelt gitt anvisninger for produksjon av julepynt og borddekorasjoner. NSDAPs propagandaledelses mange [[brosjyre]]r, ''Vorweihnachten''-kalenderne og [[almanakk]]en ''Kriegsweihnachten'' som ble utgitt etter krigsutbruddet, gikk kraftig inn for rent naturalistiske juledekorasjoner som angivelig knyttet an til et gammelt germansk opphav.<ref name="Breuer73">Judith Breuer, Rita Breuer: ''Von wegen Heilige Nacht.'' s. 73.</ref>

Av gran- og [[buksbom]]kvister, epler, nøtter, treskiver og poteter ble det laget lysestaker<ref>[http://www.sueddeutsche.de/bayern/ausstellung-in-oberschoenenfeld-stille-macht-heilige-macht-1.1031270-6 Naturalistischer Kerzenständer mit einem hölzernen Sonnenrad], Süddeutsche Zeitung, 26. februar 2013.</ref> som ofte var utstyrt med germanske eller nordiske symboler. Man gikk i sterk grad inn for det såkalte ''[[Klausenbaum]]'' bestående av poteter og grankvister<ref>''Wir schmücken den Tisch.'' I: Hauptkulturamt der Reichspropagandaleitung der NSDAP: ''Vorweihnachten.'' 1943, s. 21a.</ref> og ''[[Julleuchter]]'' dekorert med germanske symboler. Derutover ble den klassiske grønne [[adventskrans]] modifisert; den fikk form av et [[hakekors]] med et sentralt plassert lys.<ref name="Breuer73" />

I [[Schutzstaffel|SS]] var ledere som Himmler fascinert av [[okkultisme|okkultistiske ideer]] og germanerkult, enda okkultistiske foreninger ved en offentlig forordning i 1933 ble klassifisert som statsfiendtlige.<ref>Hans Thomas Hakl: ''Nationalsozialismus und Okkultismus.'' I: Nicholas Goodrick-Clarke: ''Die okkulten Wurzeln des Nationalsozialismus.'' Marix Verlag, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-48-7, s. 197 ff.<br />Corinna Treitel: ''A Science for the Soul – Occultism and the Genesis of the German Modern.'' Johns Hopkins University Press, Baltimore und London 2004, ISBN 0-8018-7812-8, s. 220 f.</ref> Fra 1938 mottok medlemmer av SS som julegave en såkalt ''Julleuchter'' («julelykt») og en dekorert ''Julteller'' («juletallerken») fra [[Heinrich Himmler]].<ref name="Zeit" /> Disse var av [[keramikk]] og var dekorert med runer og gammelgermanske ''[[symbol|sinnbilder]]'', for det meste produsert av SS' eget ''[[porselen|Porzellanmanufaktur]] Allach''<ref>Gabriele Huber: ''Die Porzellan-Manufaktur Allach-München GmbH: eine «Wirtschaftsunternehmung» der SS zum Schutz der deutschen Seele“.'' Jonas-Verlag, Marburg 1992, ISBN 3-89445-132-7, s. 5 ff.</ref> i [[konsentrasjonsleir]]ene [[KZ Dachau|Dachau]] og [[KZ Neuengamme|Neuengamme]]. Ved siden av keramiske ''Julleuchter'' ble det også fremstilt mange tremodeller, oftest med en sentral solskive eller andre motiver fra germansk mytologi.

==== ''Sonnwendkranz'' («solvervskrans») og eventyrhage ====
Den tradisjonelle [[adventskrans]]en med røtter i en [[protestantisme|protestantisk]] tradisjon fra 1800-tallet<ref>[http://www.ekd.de/advent_dezember/brauchbar/advent/adventskranz.html EKD: ''Geschichte des Adventskranz''], lest 1. mars 2013.</ref> skulle erstattes med en ''Sonnwendkranz'' («solvervskrans») med solhjul- eller [[viking]]motiver – eller med den såkalte ''Lichterkranz'' («lyskrans»).<ref>Judith Breuer, Rita Breuer: ''Von wegen Heilige Nacht.'' s. 73 f.</ref> Lysene på kransen symboliserte ikke lengre de fire adventssøndager, men var ''Wünschelichter'' («ønskelys»)<ref name="VW1942" /> for de fire [[årstid]]er. Som passende ved tenningen av disse ''Wünschelichter'' ble det i egne julehefter trykt små vers.<ref name="Foitzik162" /> Nå var det ikke lenger velsett å bruke familiens nedarvede [[julekrybbe]]; i stedet ble det markedsført skoglandskaper med dyremotiver av tre eller papp, med navn som ''Weihnachtsgärtlein'' («små julehager») eller ''Märchengarten'' («eventyrhager»).<ref>Wilhelm Beilstein: ''Lichtfeier: Sinn, Geschichte, Brauch und Feier der deutschen Weihnacht''; Deutscher Volksverlag, München 1942, s. 29.</ref> Samtidig kom det tallrike publikasjoner som gikk løs på [[julehistorien]]: Geterne på marken ble en folkloristisk gruppe<ref name="IBVoigt" /> som ''«zur Wintersonnenwende blasend durch die Fluren zog''» (som kom blåsende gjennom markene).<ref>Gotthold Frotscher: ''Hirtenmusik.'' I: Musik in Jugend und Volk, 2. Jahrg, Kallmeyer, Wolfenbüttel und Berlin 1939, s. 449 ff.</ref> I stedet for den tradisjonelle julefortellingen ble det nå for det meste presentert eventyr. Her inntok gjerne en historie om [[Frau Holle]] en sentral stilling, nye romantiserende eventyr som ''Weihnachten im Walde'' («Jul i skogen») av Hildegard Rennert ble aktivt markedsført i mediene,<ref>Hildegard Rennert: ''Weihnachten im Walde.'' I: ''Hauptkulturamt der Reichspropagandaleitung der'' NSDAP: ''Vorweihnachten'', 1943, s. 24a–30.</ref> alt for å introdusere og lette overgangen til ''Märchengarten''<ref>''Das Weihnachtsgärtlein.'' I: ''Hauptkulturamt der Reichspropagandaleitung der'' NSDAP: ''Vorweihnachten.'' 1943, s. 7.</ref> til erstatning for julekrybben.

==== Lystenningsvers (''Lichtersprüche'') ====
Ved siden av ''«Heimholung des Feuers»'' (hjemhentingen av ilden) forsøkte nasjonalsosialistene ved å innføre egne lystenningsvers (''«Lichtersprüche»'')<ref name="Foitzik162" /> nok en ny skikk som skulle integreres i familiekretsens tyske Jul, for å motvirke faren for at de dystre tanker skulle få overtaket.<ref>Cornelius: ''Genese und Wandel.'' s. 45.</ref> Ved tenningen av ønskelysene på solvervskransen skulle det resiteres vers, og de ble det gitt eksempler på i ''Vorweihnachten''-kalendrene («adventskalendere»)<ref name="TS">Thilo Scheller: ''Lichtersprüche.'' I: ''Hauptkulturamt der Reichspropagandaleitung der'' NSDAP: ''Vorweihnachten.'' 1943, s. 22a.</ref> som skulle knytte forbindelse mellom hjem og front.
<poem style="margin-left:2em; float:left;">
Far:
''Die Sonne ist durchs Jahr gerollt,
''jetzt ist sie schwach und klein.
''Doch bald wird sie mit ihrem Gold
''groß und voll Wärme sein.
''So schmücken wir den Sonnwendkranz
''für seinen neuen Lauf
''und stecken ihm mit hellen Glanz
''vier rote Wünschelichter auf:
</poem>

<poem style="margin-left:2em; float:left;">
Første barn:
''Ich bringe mein Licht der Mutter dar,
''sie sorgt für uns Kinder das ganze Jahr.

Andre barn
''Mein Licht soll für alle Leute brennen,
''die heute nicht Weihnachten feiern können.
</poem>

<poem style="margin-left:2em; float:left;">
''Tredje barn:''
Ich bringe mein Licht für alle Soldaten,
die tapfer die Pflicht für Deutschland taten.

''Fjerde barn:''
Mein Wünschelicht sei dem Führer geschenkt,
der immer an uns und Deutschland denkt.
</poem>
<div style="clear:left;"></div>

Det het videre at barna kan fremføre flere vers, tilrettelagt av moren og lært utenat av barna. De kan rettes til kjære slektninger, til hjemmet eller den kanskje fraværende faren.<ref name="TS" />
[[Fil:Ausstellung Weihnachtszeiten Vorweihnachten 5.jpg|mini|WHW-samlefigureserien ''Deutsche Märchen'' som juletrepynt.]]
==== «Jultanne» (julegran) ====
Det pyntede [[juletre|''Christbaum'']] (et tradisjonelt og kristent tysk navn på juletreet; et annet er ''Weihnachtsbaum'', «hellignattstre») var lenge hovedsymbolet på den tyske julen.<ref name="Doris Foitzik 2001">Doris Foitzik: ''Weihnachten.'' I: Francois Etienne, Hagen Schulze (utg.): ''Deutsche Erinnerungsorte.'' Band 3, C.H. Beck, München 2001, ISBN 3-406-47224-9, s. 154.</ref> Den mest nedarvede juletrepynten med engler, [[juletrekuler|glinsende kuler]], juleglitter, englehår og «Christbaumspitzen» ble nå betegnet som gammelmodig ''[[kitsch]]''.<ref>Friedrich Rehm: ''Weihnachten im deutschen Brauchtum.'' Von deutscher Art und Kunst, Mappe 4; Leipzig: A. Strauch, 1937, s. 25.</ref>
Juletreet ble i Hitler-tiden fremstilt som en avlegger av [[Yggdrasil|det germanske verdenstreet Yggdrasil]]<ref name="Doris Foitzik 2001" /> og «den tyske juls symbol».<ref>Cornelius: ''Genese und Wandel.'' s. 41.<br /> Otto Blaßmann: ''Germanien. Blätter für Freunde germanischer Vorgeschichte.'' Leipzig 1937, S. 360.</ref> Samtidig ble det foreslått å ta i bruk det riktige tyske ''Lichterbaum'' («lystre»), julegranen (''Jultanne'') pyntet med epler, nøtter og hjemmebakt ''Sinngebäck'', komplett med [[løvsag]]ede<nowiki></nowiki> dyrefigurer og germanske symboler, [[runer]] eller innkjøpt ''Julschmuck'' («julepynt»).<ref>Judith Breuer, Rita Breuer: ''Von wegen Heilige Nacht.'' s. 83–85.</ref> Denne Jul- eller «Weihenachtsschmuck»<!--sic--> lignet på de tradisjonelle juletrekuler&nbsp;– men med runer, hakekors og en mengde  germanske symbolel. Fra 1934 var hakekorset offisielt blitt tillatt som [[julepynt|juleutsmykning]].<ref>Lothar Simmank: [http://www.evangelisch.de/themen/kultur/runen-am-christbaum-wie-nazis-weihnachten-umdeuten54879 ''Runen am Christbaum: Wie Nazis Weihnachten umdeuten.''] {{Wayback|url=http://www.evangelisch.de/themen/kultur/runen-am-christbaum-wie-nazis-weihnachten-umdeuten54879 |date=20191207083050 }} auf: ''evangelisch.de'', 19. desember 2011; lest 29. mars 2012.</ref>
I førjulstiden gjennomførte man innsamlingsaksjonen ''«Schmuck für den Weihnachtsbaum»'', og da ble det solgt samlefigurer fra ''[[Winterhilfswerk des Deutschen Volkes|Winterhilfswerk]]'' for familienes ''Lichterbaum'' («lystre»).<ref>Ulrike Marski, Albrecht Bedal: ''So war's im Winter: Erinnerungen an die kalte Jahreszeit auf dem Land im Schwäbisch-Fränkischen Raum.'' Rotabene, Rothenburg o.d. Tauber 1994, ISBN 3-927374-15-6, s. 124.</ref> De klassiske kristne juletrespissene (''Christbaumspitze'') av glass skulle erstattes av selvlagede [[hakekors|solhjul]] (''Sonnenräder'')<ref>''Sonnenräder für den Weihnachtsbaum.'' I: Hauptkulturamt der ''Reichspropagandaleitung der'' NSDAP: ''Vorweihnachten.'' 1942, a. 18a.</ref>, den klassiske juletrefoten erstattet av trekonstruksjoner i form av [[hakekors]].

I noen hjem ble det oppsatt «germansk» pyntede ''Julbogen'' («julebuer») med [[buksbom]], epler og nøtter; inspirasjonen kom fra den tradisjonelle ''[[Jöölboom]]'' (også kalt ''Friesenbaum'' «[[friser]]tre») som inngikk og fortsatt inngår i [[Nordfriesland]]s julefeiring, nordvest i [[Schleswig-Holstein]].<ref>{{cite web |url=http://www.schleswig-holstein.de/Portal/DE/LandLeute/Menschen/TypischSchleswigHolstein/BrauchtumSchleswigHolstein/Joeoelboom/derjoeoelbomm_node.html |wayback=20130304135914 |text=Geschichte des Jöölbooms |archiv-bot=2018-12-04 12:21:24 InternetArchiveBot |title=Arkivert kopi |accessdate=2019-12-07 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130304135914/http://www.schleswig-holstein.de/Portal/DE/LandLeute/Menschen/TypischSchleswigHolstein/BrauchtumSchleswigHolstein/Joeoelboom/derjoeoelbomm_node.html |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.schleswig-holstein.de/Portal/DE/LandLeute/Menschen/TypischSchleswigHolstein/BrauchtumSchleswigHolstein/Joeoelboom/derjoeoelbomm_node.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-12-07 |arkiv-dato=2013-03-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130304135914/http://www.schleswig-holstein.de/Portal/DE/LandLeute/Menschen/TypischSchleswigHolstein/BrauchtumSchleswigHolstein/Joeoelboom/derjoeoelbomm_node.html |url-status=yes }}, lest 1. mars 2013.</ref> Den ''Julbogen'' («julebuen») som nazistene presenterte, ble gjerne dekorert ned hjemmebakst eller av tre utskårne germanske symboler, [[norne]]r, og fire lys. Buens form skulle representere solens gang, og forene fruktbarhetssymboler, lys og nytt liv. Julebuen og hvordan den skulle lages, ble presentert i ''NS-Frauen-Warte''.<ref>Tittelbladet til ''NS-Frauen-Warte'', Heft 11, 7. Jahrg, 1938.</ref>
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-2007-1214-500, Nikolausgeschenk.jpg|mini|Nikolaus-gave (1940).]]