Redigerer Nahuatl (avsnitt)

===Substantiv===
[[Substantiv]] har obligatorisk bøyning kun etter tall og eierskap. Sammensatte substantiver kan dannes ved å sette sammen to eller flere substantivstammer, eller en substantivstamme med stammer av andre typer ord, som verb eller adjektiv. Nahuatl har verken [[kasus]] eller [[grammatisk kjønn]], men klassisk nahuatl og noen moderne varianter skiller mellom [[Animathet|animate]] og ikke-animate substantiv når det er snakk om pluralisering.

I de fleste variantene av nahuatl tar de fleste upossesserte («ikke-eide») substantiv i entall et [[suffiks]] som kalles «absolutiv». De vanligste formene til absolutivsuffikset er ''-tl'' etter vokal, ''-tli'' etter konsonant som ikke er ''l'' og ''-li'' etter ''l''. Det er også noen substantiv som tar absolutiven ''-n''.

Nahuatl skiller bare mellom entalls- og flertallsformer av substantiv. Flertallsformene dannes vanligvis ved å legge til et suffiks, men noen ord har uregelmessige flertallsformer som dannes ved å fordoble en stavelse. I klassisk nahuatl hadde bare animate substantiv flertallsform, mens alle uanimate substantiv ikke var tellbare (som f.eks. «mat» på norsk). Mange av dagens varianter har ikke dette skillet, og tillater flertallsformer av alle substantiv. Absolutivformen til de fleste uanimate substantiv, og av og til også animate, kan imidlertid ofte kan uttrykke både entall og flertall avhengig av konteksten.

{{Col-begin}}
{{Col-2}}
Substantiv i entall (absolutiv):
:''koyo-tl''
:coyote-ABSOLUTIV
:«coyote» (nahuatl fra la Huasteca)<ref>Alle eksemplene fra nahuatl fra la Huasteca i avsnittet om grammatikk er fra EEE de la UV (2005)</ref>
{{Col-2}}
Substantiv i flertall:
:''koyo-meh''
:coyote-FLERTALL
:«coyoter» (nahuatl fra la Huasteca)
{{Col-end}}

Nahuatl skiller mellom possesserte og upossesserte («eide» og «ikke-eide») substantiv. Som nevnt, brukes ikke absolutivsuffikset på possesserte substantiv. I alle variantene av nahuatl tar substantivet et [[prefiks]] som samsvarer med possessoren (eller «eieren») i tall og person.

{{Col-begin}}
{{Col-2}}
Substantiv i absolutiv:
:''kal-li''
:hus-ABSOLUTIV
:«hus» (nahuatl fra la Huasteca)
{{Col-2}}
Possessert substantiv:
:''no-kal''
:mitt-hus
:«huset mitt» (nahuatl fra la Huasteca)
{{Col-end}}

Nahuatl har ikke kasus, men bruker det som av og til kalles [[Relasjonelt substantiv|relasjonelle substantiv]] for å beskrive romlige (og andre) relasjoner. Disse [[morfem]]ene opptrer aldri alene, og må alltid forekomme etter et substantiv eller et possessivprefiks. De kalles også ofte [[postposisjon]]er<ref>For eksempel av Hill og Hill (1986) i beskrivelsen av grammatikken til nahuatl fra Malinche</ref> eller lokativsuffikser.<ref>For eksempel av Launey (1992) i kapittel 13, hvor han beskriver denne typen konstruksjoner</ref> På mange måter kan disse lokativkonstruksjonene minne om [[lokativ]] kasus. De fleste moderne variantene har tatt til seg [[preposisjon]]er fra spansk som konkurrerer med eller som har tatt fullstendig over for de relasjonelle substantiva.<ref>Suárez (1977)</ref>

{{Col-begin}}
{{Col-2}}
Bruk av det relasjonelle substantivet ‘‘-pan’’ med et possessivprefiks:
:''no-pan''
:mitt-i/på
:«i/på meg» (nahuatl fra Sierra de Zongolica)<ref>Alle eksemplene fra nahuatl fra Sierra de Zongolica i avsnittet om grammatikk er fra Sánchez m.fl. (2004)</ref>

:''i-pan kal-li''
:dets-i hus-ABSOLUTIV
:«i huset» (nahuatl fra Sierra de Zongolica)
{{Col-2}}
Bruk med en substantivstamme:
:''kal-pan''
:hus-i
:«i huset» (nahuatl fra Sierra de Zongolica)
{{Col-end}}