Redigerer Mykensk kultur (avsnitt)

== Religion ==
[[Fil:Lady of Phylakopi, 14th c BC, AM Milos, B 655, 152499.jpg|thumb|upright|left|«Fylakopí-gudinnen»; hjullaget keramikkfigur av en gudinne eller prestinne fra vest-helligdommen i Fylakopí på øya [[Milos]]; [[Helladisk|sen helladisk IIIA-periode]], 1300-tallet f.Kr., Milos arkeologiske museum.]]
[[Fil:Phi-type and Psi-type Mycenaean Female Figurines - Museum of Cycladic Art, Athens - Joy of Museums.jpg|thumb|Fi-type og psi-type mykenske kvinnefigurer; Museum for kykladisk kunst, Athen. 1300-1100-tallet f.Kr.]]

Templer og helligdommer er merkelig sjeldne på de mykenske arkeologiske stedene. Monumentale kultiske strukturer er fraværende ved alle palass-sentre, med unntak av Mykene. Det kultiske sentrum av Mykene ser imidlertid ut til å ha vært en senere utvikling (1200-tallet f.Kr.).<ref name="Kelder_115">Kelder (2010), s. 115.</ref> Små helligdommer har blitt identifisert i Asine, Berbati, Malthi og Pylos,<ref>Castleden (2005), s. 146.</ref> mens en rekke hellige innhegninger har blitt lokalisert nær Mykene, Delfi og Amyklai.<ref>Castleden (2005), s. 146.</ref> Nedtegnelser i Linear B nevner en rekke helligdommer dedikert til en rekke guddommer, i det minste i Pylos og Knossos. De indikerer også at det var forskjellige religiøse festivaler som også omfattet ofringer.<ref>Kelder (2010), s. 114.</ref> Skriftlige mykenske opptegnelser nevner forskjellige prester og prestinner som var ansvarlige for særskilte helligdommer og templer.<ref>Castleden (2005), s. 144.</ref> De sistnevnte var framtredende skikkelser i samfunnet, og rollen til mykenske kvinner i religiøse festligheter var også viktig, akkurat som på [[Minoisk kultur|minoiske]] [[Kreta]].<ref>Castleden (2005), s. 160.</ref>

Det mykenske panteon (gudeverden) omfattet allerede mange guddommer som senere ble nærværende i det klassiske Hellas,<ref>Paul, Adams John (10. januar 2010): [http://www.csun.edu/~hcfll004/mycen.html Mycenaean Divinities], Northridge, CA: California State University</ref> selv om det er vanskelig å avgjøre om disse gudene hadde de samme egenskapene og ansvaret som ville bli tillagt dem i senere perioder.<ref name="Castleden_143"> Castleden (2005), s. 143.</ref> Generelt ble de samme guddommer tilbedt under hele den mykenske sivilisasjonen. Det kan være noen indikasjoner på lokale guddommer på forskjellige steder, spesielt på Kreta. Ensartetheten til mykensk religion gjenspeiles også i arkeologiske bevis med fi- og psi-figurer, små terrakottafigurer på rundt 10 cm med betegnelser etter greske bokstaver<ref>Olsen, Barbara A. (februar 1998): "Women, Children and the Family in the Late Aegean Bronze Age: Differences in Minoan and Mycenaean Constructions of Gender", ''World Archaeology''. '''29''' (3): 380–392. doi:[https://doi.org/10.1080%2F00438243.1998.9980386 10.1080/00438243.1998.9980386]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/125037 125037]</ref> som er funnet over hele Hellas fra sen bronsealder.<ref name="Kelder_115"/>

[[Poseidon]] (Linear B: ''Po-se-da-o'') ser ut til å hatt en særskilt posisjon. Han var en [[Ktoniske guder|ktoniske]] guddom, forbundet med [[jordskjelv]] (''E-ne-si-da-o-ne'': «Jord-ryster»), men det ser ut til at han også representerte elveånden til underverdenen.<ref> Nilsson (1940).</ref> [[Paian (gresk mytologi)|Paian]] (''Pa-ja-wo'') er sannsynligvis forløperen til den greske gudenes lege i Homers ''Iliaden''. Han var personifiseringen av den magiske sangen som skulle «helbrede» pasienten.<ref> Nilsson (1967), bind I, s. 500–504; Chadwick (1976), s. 88. Sitat: «Pa-ja-wo suggested Homeric Paieon, which earlier would have been Paiawon, later Paidn, an alternative name of Apollo, if not again a separate god.»</ref> En rekke guddommer har blitt identifisert i de mykenske skriftene bare ved deres tilnavn som ble brukt senere i antikken. For eksempel er ''Qo-wi-ja'' («kuøyde») et standard homerisk [[epitet]] for [[Hera]].<ref name="Chadwick_95"> Chadwick (1976), s. 95</ref> [[Ares]] dukket opp under navnet ''Enyalios'' (forutsatt at ''Enyalios'' ikke er en separat gud).<ref>Chadwick (1976), s. 95, 99.</ref> Ytterligere guddommer som også kan finnes i senere perioder er blant annet [[Hefaistos]], [[Erinyer|Erinya]], [[Artemis]] (''a-te-mi-to'' og ''a-ti-mi-te'') og [[Dionysos]] (''Di-wo-nu-so'').<ref> Nilsson (1967), bind I, s. 565–568.</ref><ref> Chadwick (1976), s. 99.</ref><ref> Chadwick & Baumbach (1963), s. 176f.</ref><ref> Kn V 52 (text 208 i Ventris og Chadwick); Chadwick (1976), s. 88.</ref> [[Zevs]] dukker også opp i det mykenske gudeverden, men han var absolutt ikke hovedguden.<ref name="Castleden_143"/>

En samling av «fruer» eller «herskerinner», ''Po-ti-ni-ja'' ([[Potnia]]) er navngitt i de mykenske skriftene. Som sådan opptrer [[Athena]] (''A-ta-na'') i en inskripsjon på Knossos som herskerinne Athena, lik et senere homerisk uttrykk, men i Pylos-tavlene er hun nevnt uten noe medfølgende ord eller epitet.<ref name="Mylonas_159">Mylonas (1966), s. 159.</ref> ''Si-to po-ti-ni-ja'' ser ut til å være en jordbruksgudinne, muligens beslektet med [[Demeter]] som senere fikk betydning i antikken,<ref name="Chadwick_95"/> mens det i Knossos er «labyrintens hersker».<ref> Chadwick (1976), s. 92–93.</ref> De «to dronningene og kongen» (''wa-na-ssoi, wa-na-ka-te'') er nevnt i Pylos.<ref>Mylonas (1966), s. 159. Sitat: «Wa-na-ssoi, wa-na-ka-te, (to the two queens and the king). Wanax is best suited to Poseidon, the special divinity of Pylos. The identity of the two divinities addressed as wanassoi, is uncertain.»</ref><ref> Chadwick (1976), s. 76.</ref> Gudinnen ''Pe-re-swa'' som er nevnt kan være relatert til [[Persefone]].<ref name="Chadwick_95"/><ref name="Mylonas_159"/> En rekke mykenske guddommer ser imidlertid ikke ut til å ha noen senere ekvivalenter, slik som Marineus, Diwia og Komawenteia.<ref name="Castleden_143"/>