Redigerer Melodi Grand Prix (avsnitt)

== Kritisert og elsket ==
Utover i 1960-årene vokste det frem en økende kritikk mot konkurransen og kvaliteten på sangene. Særlig var skepsisen stor i deler av pressen og den etablerte musikerstanden.<ref name="ballade.no">{{Kilde www|url=http://www.ballade.no/sak/jostein-pedersen-absolutt-grand-prix-volum-1/|tittel=Absolutt Grand Prix, Volum 1|besøksdato=12. desember 2016|forfattere=Jostein Pedersen|dato=|forlag=Ballade.no|sitat=På denne tiden var Grand Prixs popularitet på nullpunktet, særlig i musikerkretser. Etter EEC/EF-kampen vokste radikaliseringen og venstresidens aktive kulturliv dominerte. I flere land var det demonstrasjoner mot GP-sirkuset og den multikapitalistiske musikkindustrien.}}</ref> Fra tid til annen diskuterte både pressen og NRK også om Norge skulle trekke seg fra Eurovision Song Contest, slik [[Danmark i Eurovision Song Contest|Danmark]] gjorde i årene 1967–1977. Programmet fikk fort merkelapper som «årets mest utskjelte» og «programmet alle elsker å hate, men hater å elske».<ref name=":2" /><ref name=":3" /> Tross kritikken valgte NRK likevel å delta.

=== Juryene møter kritikk ===
Etter finalen i [[Melodi Grand Prix 1964|1964]] var sinnet stort da storslageren «[[La meg være ung (sang)|La meg være ung]]» endte på en tredjeplass. «Man må undre seg over at en jury av journalister har så lite greie på hva som vil kunne hevde seg i finalen», skrev en skuffet leser i et innlegg i ''[[Aftenposten]]''.<ref>{{Kilde avis|tittel=Lesernes mening: Melodi Grand Prix 1964|avis=Aftenposten Aften|url=|etternavn=S.E.|fornavn=|dato=24. februar 1964|side=7|sitat=}}</ref> Uken etter finalen i [[Melodi Grand Prix 1966|1966]] sendte fjernsynet programmet ''Tema med variasjoner – De refusertes Melodi Grand Prix''. Her ble ti melodier som ikke nådde finalen, presentert. Poenget var å vise hvor «mye eiendommelig musikk juryen hadde å velge mellom, og imøtekomme den årlige kritikken om det virkelig var de beste melodiene som nådde finalen.»<ref>{{Kilde avis|tittel=Grand Prix-sirkusets første år|avis=nrk.no|url=https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/melodi-grand-prix-50-ar-1.7002718|etternavn=Hjorthen og Kjølleberg|fornavn=ngeborg Rygh og Even|dato=19. februar 2010|side=|sitat=}}</ref>

=== Bråket i 1969 ===
[[Fil:Kirsti Sparboe.jpg|miniatyr|Da Kirsti Sparboe vant med «[[Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli]]», ble det rabalder.{{Byline|Rigmor Dahl Delphin/ Oslo Museum}}]]
{{Utdypende artikkel|Melodi Grand Prix 1969}}
I 1969 nådde kritikken sitt toppunkt, da [[Arne Bendiksen]]s «[[Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli]]» vant den norske finalen. Samme kveld var Bendiksen og artisten Kirsti Sparboe gjester i tv-programmet ''[[Her og nå! (TV-program)|Her og nå!]]''. Der ble de møtt av den danske universitetslektoren [[Erling Nielsen (lektor)|Erling Nielsen]] som regelrett slaktet sangteksten.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=|tittel=NRK TV – Se Her og nå! Debatt om pop og tekst|publikasjon=Norsk rikskringkasting|url=https://tv.nrk.no/serie/her-og-naa-tv/FUHA00002069/01-03-1969#t=8m59s|dato=|språk=no|besøksdato=2017-05-22|sitat=}}</ref> Dette førte igjen til klagestorm mot NRK og flere påfølgende debattprogrammer med høy temperatur.<ref name=":13">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006110901053|tittel=Her og nå. Utdrag av en fjernsynsserie|etternavn=Ringnes|fornavn=Haagen|utgiver=Pax|år=1969|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=29|kapittel=|sitat=}}</ref><ref name="josteinpmgpvol1">Pedersen, Jostein: [http://www.mic.no/nmi.nsf/349226e2d6714290c1257683004c66bc/f2f9bcc0aa392d61c12571770041b4b5?OpenDocument Absolutt Grand Prix, Volum 1]</ref><ref name=":03">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062606076|tittel=Norge i Melodi Grand Prix|etternavn=Johnson|fornavn=Geir|utgiver=Atheneum|år=1986|isbn=8273341232|utgivelsessted=Oslo|sider=117|kapittel=}}</ref> Komikerlegenden [[Rolv Wesenlund]] mente debatten hadde utløst «et engasjement som overskrider ‘[[Biafrakrigen|Biafra]]-grensen’, som skulle være det maksimale engasjement når det gjelder opprørthet i Norge.»<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/aapen-post-1960-70/FOLA00003869/06-03-1969#|tittel=Åpen post (tidskode 47:50)|besøksdato=28. august 2016|forfattere=Rolv Wesenlund|dato=6. mars 1969|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=}}</ref> Den intense debatten var trolig en medvirkende årsak til at NRK trakk seg fra [[Eurovision Song Contest 1970|Eurovision Song Contest året etter]]. Dette er første og eneste gang Norge frivillig har stått utenfor konkurransen.

=== 1970-årenes kulturkritikk ===
Norge var tilbake i konkurransen igjen i 1971, men utover i 1970-årene fortsatte kritikken mot Melodi Grand Prix.<ref name="ballade.no"/> Få sanger ble husket etter de norske finalene, og perioden 1967–1982 var en elendig tid resultatmessig for Norge i [[Eurovision Song Contest]]. Norge kom på sisteplass fem ganger, to ganger uten poeng. Bare én gang kom Norge blant de ti beste, da [[Bendik Singers]] sang Norge inn til en syvendeplass i [[Eurovision Song Contest 1973|1973]].

De svake resultatene ga grobunn for kritikk fra deler av Kultur-Norge. Komponisten [[Egil Monn-Iversen]] mente konkurransen hadde fjernet seg fra sin grunntanke og hadde i flere år allerede kjempet for at NRK skulle avlyse Melodi Grand Prix. NRKs redaksjonssekretær [[Sverre Christophersen]] var derimot en ivrig forkjemper og sammenlignet Melodi Grand Prix og Eurovision Song Contest med et reptilshow: Folk «vil se slangene, men gyser ved synet!».<ref name=":05">{{Kilde avis|tittel=Eurovisjon-spleis fra 1976: Grand Prix – Sirkus og reptilshow for 500 millioner seere!|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Levin|fornavn=Mona|dato=15. november 1974|side=4|sitat=}}</ref>

''Aftenpostens'' [[Mona Levin]] samlet Monn-Iversen og Christophersen til en diskusjon i november 1974. Her argumenterte Monn-Iversen for at sangene måtte bedømmes av profesjonelle musikere, og ikke lekfolk. Christophersen parerte med at «Vi må ikke ta Grand Prix så gravalvorlig». Til dette kommenterte Monn-Iversen: «Men tenk så mye fin populærmusikk som kunne fremkommet med en faglig vurdering. [[George Gershwin|Gershwins]] musikk f.eks. har kvaliteter som alle musikere ville akseptere» – hvorpå Christophersen svarte: «Spørsmålet er om Gershwin ville vært god nok til Melodi Grand Prix i 1975!»<ref name=":05" />
[[Fil:The Monn Keys (cropped) - Egil Monn-Iversen.jpg|miniatyr|[[Egil Monn-Iversen]] prøvde å få stoppet Melodi Grand Prix flere ganger.]]
Rett før den internasjonale finalen i 1975 gikk deler av norsk kulturliv til aksjon mot norsk deltakelse. De krevde at NRK trakk seg fra konkurransen, siden grand prix-musikken hadde utviklet seg til en «egen genre i musikk og tekst som ikke har noen naturlig plass i norsk musikkliv».<ref name=":33">{{Kilde avis|tittel=Ny aksjon mot deltakelse i Melodie Grand Prix|avis=Verdens Gang|url=|etternavn=Fagerheim|fornavn=Kjersti|dato=12. mars 1975|side=35|sitat=}}</ref> Blant de mange som hadde signert kampanjen, var organisasjoner som [[Det Norske Studentersamfund]], [[Norsk jazzforbund]], [[MAI|plateselskapet MAI]], [[NyMusikk|foreningen NyMusikk]] og personer som [[Lillebjørn Nilsen]], [[Finn Ludt]], [[Lars Klevstrand]], [[Erling Nielsen (lektor)|Erling Nielsen]] og [[Synne Skouen]].<ref name=":33" /> Nok en gang måtte programsekretær [[Sverre Christophersen]] rykke ut og ta konkurransen i forsvar: «Man kan ikke se bort fra at det faktisk er det mest populære programmet vi sender i året – på godt og vondt (…) Det er uhyre sjelden vi støter på dem som ikke gidder å se.»<ref>{{Kilde avis|tittel=Ny GP-situasjon fra 1976|avis=Verdens Gang|url=|etternavn=Fagerheim|fornavn=Kjersti|dato=12. mars 1975|side=35|sitat=}}</ref>

Tross kritikken fra deler av norsk kultur- og musikkliv, holdt NRK fast ved Melodi Grand Prix. I stedet prøvde kringkasteren å møte kritikken fra kulturlivet med å innta en ikke-kommersiell innstilling til konkurransen utover i 1970-årene. Som regel ble finalelåtene kun bedømt av fagfolk, og i 1979 fjernet NRK all dekor og pynt fra studio. I stedet stilte artister, jury og orkester i hverdagslige klær og opptrådte uten koreografi.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/melodi-grand-prix-tv/fuha00001075/25-01-1975|tittel=Melodi Grand Prix 1975 – norsk finale|besøksdato=12. desember 2016|forfattere=|dato=25. januar 1975|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=Programleder Bergljot Engeset: "Når det gjelder selve arrangementet Melodi Grand Prix, så kan man vel ikke si det har skjedd særlig store forandringer i løpet av de 15 årene Norge har deltatt. Og vi, ja, vi kommer vel også denne gang til å holde oss til det tradisjonelle mønsteret. Men vi har lyst til å minne om at det tross alt er melodien, teksten og musikken som er viktig i dette storstilte arrangementet. Og vi får håpe at de som er med på å stemme, ikke lar seg påvirke for mye av innpakningen her i studio."}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/melodi-grand-prix-tv/FUHA10002879/10-02-1979|tittel=Melodi Grand Prix 1979 – norsk finale|besøksdato=12. desember 2016|forfattere=|dato=10. februar 1979|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=Programleder Egil Teige: "Det er lydbildet vi satser på i Grand Prix, så det er betraktelig mindre glitter og stas enn vanligvis altså, men det skulle vel ikke ha noe betyding for det musikalske utbyttet?"}}</ref>

Norges svake innsats og låtenes manglende suksess ble forklart på flere ulike måter. I 1975 uttalte [[Terje Rypdal]] til ''[[VG]]'': «På meg kan det virke som om folk binder seg fullstendig når det blir snakk om Melodi Grand Prix. Da tenker man akkurat som man har gjort de siste årene. Nytenkning virker nesten uhørt.» sa Rypdal.<ref>{{Kilde avis|tittel=Uten sjanser i Grand Prix i år også?|avis=Verdens Gang|url=|etternavn=Meiner|fornavn=Knut|dato=17. januar 1975|side=33}}</ref> Veteranen [[Kirsti Sparboe]] mente arrangøren selv måtte ta skylden: «NRK vet ikke hva Norge vil. Vingler og vakler, leter etter løsninger.» Hun mente også at fagjuryene var motvillige og forutinntatte: «Det er for publikum melodiene lages, ikke for jurymedlemmer med varierende bakgrunn og interesse … og antipatier», fortalte hun i sin biografi fra 1984.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071700063|tittel=Kirsti Sparboe forteller til Bjørnar Halnum|etternavn=Sparboe|fornavn=Kirsti|utgiver=Atheneum|år=1984|isbn=8273340309|utgivelsessted=Oslo|sider=46–47|kapittel=|sitat=}}</ref> Melodi Grand Prix-ekspert Kato M. Hansen mener det var de norske ekspertjuryene som var skyld for Norges dårlige plasseringer i 1970-årene. Han siktet til at de norske fagjuryene bedømte de norske sangene ut fra sine ekspertpremisser: «Det var hovedgrunnen til at Norge gjorde det så dårlig utover på 1970-tallet. Ikke at bidragene i seg selv var dårlige, men de ble kastet til ulvene når de så kom ut i Europa og skulle konkurrere på helt andre premisser enn i Norge», sa Hansen i NRK-programmet ''Tidsvitne'' i 2013.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/tidsvitne/sesong/1/episode/3/avspiller|tittel=Tidsvitne – Bobbysocks|besøksdato=18. juli 2018|forfattere=|dato=2. oktober 2013|forlag=NRK|sitat=}}</ref>

=== Vendepunktet og seieren ===
I [[Melodi Grand Prix 1977|1977]], da [[Anita Skorgan]] vant med «[[Casanova (sang fra 1977)|Casanova]]», begynte situasjonen så smått å endres. «Casanova» ble en salgssuksess, lå 14 uker på [[VG-lista]] og banet vei for en videre karriere for Skorgan.<ref>{{Kilde www|url=https://gv-musikk.no/1970/anita-skorgan-casanova|tittel=Anita Skorgan – Casanova|besøksdato=22. mai 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200805065900/https://gv-musikk.no/1970/anita-skorgan-casanova|forfattere=Eivind M. Sætre|dato=30. oktober 2013|forlag=GV-musikk.no|sitat=}}</ref> Året etter gjorde [[Jahn Teigen]] enda større kommersiell suksess med «[[Mil etter mil]]». Han fikk ikke et eneste poeng i [[Eurovision Song Contest 1978|den internasjonale finalen]], men låten og det påfølgende albumet ''[[This Year's Loser]]'' er likevel blant de største salgssuksessene i norsk Melodi Grand Prix-historie.

Utover i 1980-årene begynte de norske finalene og sangene gradvis å få et mer kommersielt preg. I 1980 og 1981 spesialinviterte NRK etablerte komponister og musikere til å delta. Samtidig ble de norske finalene mer showpreget enn tidligere. I 1982 gikk finalen direkte for første gang på mange år, og i 1984 flyttet NRK sendingen ut av Marienlyst for første gang på elleve år. I 1985 var mediainteressen på topp, og med [[Bobbysocks]]' «[[La det swinge]]» lyktes det omsider Norge å gå helt til topps i Eurovision Song Contest. Den norske finalen i 1986 var den største til da, med 4000 publikummere i salen og en rekke kjente artister og låtskrivere på scenen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Finalister og melodier utpekt i Stavanger|avis=Norsk Telegrambyrå|url=|etternavn=NTB Tekst|fornavn=|dato=20. februar 1986|side=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Topp TV-sending|avis=Verdens Gang|url=|etternavn=|fornavn=|dato=24. mars 1986|side=20}}</ref>
[[Fil:Viewership MGP finals 1993–2016.png|miniatyr|Seertall for Melodi Grand Prix-finaler i årene 1993–2020. Det er gjort flere endringer i målemetoden i perioden, noe som gjør at tallene ikke er direkte sammenlignbare.<ref name=":7">{{Kilde www|url=http://medienorge.uib.no/?cat=statistikk&medium=tv&queryID=219|tittel=TV-kanalenes seertall per år|besøksdato=2020-05-11|språk=no|verk=medienorge}}</ref><ref name=":8">{{Kilde www|url=https://kampanje.com/medier/2020/02/nrk-knuste-tv2-med-melodi-grand-prix/|tittel=NRK knuste TV 2 med Melodi Grand Prix|besøksdato=2020-05-11|fornavn=Dag Robert|etternavn=Jerijervi|språk=nb-no|verk=kampanje.com}}</ref>|alt=]]

=== Svingende interesse ===
Mot slutten av 1980-årene og i 1990-årene dalte interessen igjen, og etablerte artister ble stadig sjeldnere å se på scenen. I [[Melodi Grand Prix 1990|1990]] hadde NRK problemer med å få etablerte artister til å stille, og i [[Melodi Grand Prix 1991|1991]] avlyste NRK hele konkurransen og begrunnet det med at de innsendte låtene var for dårlige.<ref>{{Kilde avis|tittel=Grand Prix-låtene for dårlige|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Idås|fornavn=Bård|dato=18. februar 1991|side=4}}</ref> Tross den labre interessen hjemme, lyktes det likevel Norge å få én seier og én andreplass i den europeiske finalen ved [[Secret Garden]] og [[Elisabeth Andreassen]] i henholdsvis [[Eurovision Song Contest 1995|1995]] og [[Eurovision Song Contest 1996|1996]].

Fra årtusenskiftet har NRK gradvis modernisert konkurransen, blant annet ved å innføre delfinaler og hente inn profesjonelle låtskrivere og musikere. Dette resulterte i flere store salgssuksesser og ikke minst [[Alexander Rybak]]s Eurovision-seier i [[Eurovision Song Contest 2009|2009]].

=== Stemmekollapsen i 2020 ===
{{Utdypende artikkel|Melodi Grand Prix 2020}}At Melodi Grand Prix også engasjerer i den nye medievirkeligheten etter 2010, ble konkurransen i 2020 et bevis på. Under finalen fikk NRK inn over 38 millioner emojier, såkalte øyeblikksreaksjoner fra seerne. Engasjementet var så høyt at stemmesystemet brøt sammen og seerne ikke fikk stemt i første runde av finalen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/stort-engasjement-skapte-stemmekaos-i-melodi-grand-prix-1.14907158|tittel=Stort engasjement skapte stemmekaos i Melodi Grand Prix|besøksdato=2020-02-19|dato=2020-02-17|fornavn=Espen|etternavn=Alnes|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> I stedet brukte NRK en reservejury på 30 personer, noe som førte til en massiv proteststorm fra seere, deltakere og media.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/1nGqyq|tittel=NRK: Ser ut som 38 millioner emojis gjorde at det knakk sammen|besøksdato=2020-02-19|forfattere=Synne Eggum Myrvang, Ola Haram, Thomas Talseth, Emil Mogård|dato=2020-02-16|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=VG Nett}}</ref> I løpet av finalehelgen mottok [[Kringkastingsrådet]] 842 klager, mens NRKs publikumstjeneste ble nedringt av rekordmange sinte og skuffede seere.<ref>{{Kilde www|url=https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/5e4aa648c5e30700180df715|tittel=NRK: Har fått 842 klager på MGP - VG Direkte: Nyhetsdøgnet|besøksdato=2020-02-19|språk=no|verk=direkte.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/to-helgevakter-sto-i-klagestormen-etter-mgp-skandalen_-_forbanna-svindel-mot-det-norske-folk_-1.14907213|tittel=To helgevakter sto i klagestormen etter MGP-skandalen: «Forbanna svindel mot det norske folk»|besøksdato=2020-02-19|dato=2020-02-17|fornavn=Ole-Fredrik|etternavn=Lambertsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> NRK ble møtt av ord som «katastrofe» og «skandale» og mulige erstatningskrav fra flere av deltakerne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/b5bXol|tittel=Melodi Grand Prix: En avstemningstragedie|besøksdato=2020-02-19|forfattere=Tor Martin Bøe|dato=2020-02-16|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=VG Nett}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/72150073|tittel=Slår tilbake mot pengekrav|besøksdato=2020-02-19|dato=2020-02-18|fornavn=Lars|etternavn=Dønvold-Myhre|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref> Dagen etter finalen måtte prosjektleder [[Stig Karlsen]] stille opp på en ekstraordinær pressekonferanse, mens stemmekollapsen var tema i flere debatter, artikler, reportasjer – og satireprogrammer i dagene etter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/70wm8o|tittel=MGP-finalen: – En uheldig kjedereaksjon|besøksdato=2020-02-19|forfattere=Ingvill Dybfest Dahl, Espen André Breivik, Ole Løkkevik|dato=2020-02-17|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=VG Nett}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/70wjrw|tittel=NRK nekter å gi ut opplysninger om folkejuryen|besøksdato=2020-02-19|forfattere=Hanna Haug Røse, Atle Jørstad Wergeland, Oda Ording|dato=2020-02-19|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=VG Nett}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/satiriks/_nrk-satiriks_-folkejury-pa-30-personer-har-karet-nrk-til-verdens-beste-tv-kanal-1.14905977|tittel=(NRK Satiriks) Folkejury på 30 personer har kåret NRK til verdens beste TV-kanal|besøksdato=2020-02-19|dato=2020-02-16|fornavn=Markus Gaupås|etternavn=Johansen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vredens-gnag.no/fn-sender-fredsbevarende-styrker-til-norge-etter-mgp-katastrofen/|tittel=FN sender fredsbevarende styrker til Norge etter MGP-katastrofen (satirisk sak)|besøksdato=2020-02-19|dato=2020-02-16|språk=nb-NO|verk=Vredens Gnag|arkiv-dato=2020-02-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200219212352/https://www.vredens-gnag.no/fn-sender-fredsbevarende-styrker-til-norge-etter-mgp-katastrofen/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vredens-gnag.no/tv-aksjonen-skal-ga-til-rammede-mgp-deltagerne/|tittel=TV-aksjonen skal gå til rammede MGP-deltagerne (satirisk sak)|besøksdato=2020-02-19|dato=2020-02-17|språk=nb-NO|verk=Vredens Gnag|arkiv-dato=2020-02-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200219212354/https://www.vredens-gnag.no/tv-aksjonen-skal-ga-til-rammede-mgp-deltagerne/|url-status=yes}}</ref> Totalt fikk NRK inn 948 klager, og Kringkastingsrådet måtte til slutt behandle saken under sitt møte i april 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://kampanje.com/medier/2020/04/--klagebunken-er-en-paminnelse-om-det-enorme-engasjementet-rundt-mgp/|tittel=NRK om MGP-trøbbel: - Klagebunken er en påminnelse om det enorme engasjementet|besøksdato=2022-11-05|fornavn=Ragnhild Aarø|etternavn=Njie|språk=nb|verk=kampanje.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://m24.no/melodi-grand-prix-mgp-nrk/nrk-snakker-ut-om-mgp-stemmetrobbel--programlederne-dro-ut-tiden-sa-langt-det-lot-seg-gjore/254958|tittel=(+) NRK snakker ut om MGP-stemmetrøbbel: – Programlederne dro ut tiden så langt det lot seg gjøre|besøksdato=2022-11-05|dato=2020-04-29|språk=nb-no|verk=m24.no}}</ref>

=== Seertall ===
Tross kritikken og svingende medieinteresse har Melodi Grand Prix alltid vært blant de mest sette programmene på norsk fjernsyn. Under en tv-debatt i 1969 uttalte den danske universitetslektoren [[Erling Nielsen (lektor)|Erling Nielsen]]:
{{Sitat|Jeg må meddele at jeg aldri noensinne ser Grand Prix.<br/>Det er den eneste aftenen man kan kjøre drosje i Oslo alt det man vil, hele aftenen.<br/>Og det gjør jeg.|Universitetslektor Erling Nielsen i tv-debatt våren 1969<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/aapen-post-1960-70/FOLA00003869/06-03-1969#|tittel=Åpen post (tidskode 55:45)|besøksdato=28. august 2016|forfattere=Erling Nielsen|dato=6. mars 1969|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=}}</ref>}}
Telefonundersøkelser i 1980-årene antyder at de norske finalene ble sett av opptil 2,5 millioner.<ref>{{Kilde avis|tittel=Spenningen borte fra Melodi Grand Prix|avis=Verdens Gang|url=|etternavn=Lillelien|fornavn=Per|dato=15. mars 1989|side=40|sitat=}}</ref> I 1992 kom moderne målinger med et mer presist bilde av nordmenns tv-vaner. Siden da har seertallene for finalen stort sett ligget godt over millionen. Rekorden ble satt i 2009 med drøye 1,5 millioner seere.<ref>{{Kilde avis|tittel=Beste MGP-finale sidan 2010|avis=nrk.no|url=https://www.nrk.no/kultur/beste-mgp-finale-sidan-2010-1.12827064|etternavn=Alnes|fornavn=Espen|dato=29. februar 2016|side=|sitat=}}</ref> Med nye målemetoder fra 2018 har seertallet ligget like under millionen.<ref name=":7" /><ref name=":8" />