Redigerer Martin Luther King jr. (avsnitt)

== Chicago, 1966 ==
I [[1966]], etter flere suksesser i Sørstatene, forsøkte King og andre borgerrettsorganisasjoner å spre bevegelsen til Nordstatene med [[Chicago]] som første mål. King og [[Ralph Abernathy]], begge fra [[middelklasse]]n, flyttet til en bygning ved 1550 S. Hamlin Ave., i slumkvarterene av [[North Lawndale (Chicago)|North Lawndale]]<ref> [http://www.encyclopedia.chicagohistory.org/pages/901.html «North Lawndale»]. ''Encyclopedia. Chicago History''.</ref> i Chicagos vestside, både som en oppdragende erfaring og for å demonstrere deres støtte og empati med de fattige.<ref>Cohen, Adam Seth; Taylor, Elizabeth (2000): ''Pharaoh: Mayor Richard J. Daley: His Battle for Chicago and the Nation''. Back Bay. ISBN 0-316-83489-0. s. 360–362</ref>

SCLC dannet et forbund med CCCO (Koordinerende råd for samfunnsorganisasjoner), en organisasjon grunnlagt av Albert Raby, og de kombinerte organisasjonenes anstrengelser ble pleiet under vernet av [[Chicago Freedom Movement]]. I løpet av våren var det flere hvite og svarte par som testet kontorene til eiendomsmeglere og avdekket rasistisk styring: diskriminerende behandling av huskjøp av par som hadde nøyaktig samme inntekt, bakgrunn, antall barn og andre trekk.<ref>Cohen, Adam Seth; Taylor, Elizabeth (2000): ''Pharaoh: Mayor Richard J. Daley: His Battle for Chicago and the Nation''. Back Bay. ISBN 0-316-83489-0. s. 347</ref>

Bevegelsens behov for en radikal endring vokste, og flere større marsjer ble planlagt og utført: i Bogan, Belmont Cragin, Jefferson Park, Evergreen Park (en forstad sørvest for Chicago), Gage Park, Marquette Park, og andre steder.<ref>Cohen, Adam Seth; Taylor, Elizabeth (2000): Pharaoh: Mayor Richard J. Daley'', s. 416</ref>

[[Fil:Rev jesse jackson.jpg|thumb|[[Jesse Jackson]] på talestolen, 1973]]
Abernathy skrev siden at bevegelsen mottok verre mottagelse i Chicago enn i Sørstatene. Marsjene, særlig den gjennom Marquette Park den 5. august 1966, ble møtt med flasker som ble kastet og skrikende flokker. Opprør synes meget mulig.<ref>Baty, Chris (2004): ''Chicago: City Guide''. Lonely Planet. ISBN 1-74104-032-9. s. 52</ref><ref>Stone, Eddie (1988): ''Jesse Jackson''. Holloway House Publishing. ISBN 0-87067-840-X. s. 59–60</ref> Kings tro motvirket mot at han satte i scene en voldelig hendelse og han inngikk en avtale med ordfører [[Richard J. Daley]] om å avlyse en marsj for å unngå den vold han fryktet ville oppstå.<ref>Lentz, Richard (1990): ''Symbols, the News Magazines, and Martin Luther King''. LSU Press. ISBN 0-8071-2524-5. s. 230</ref> King, som mottok dødstrusler gjennom hele sin tid i borgerrettsbevegelsen, ble truffet av en murstein i løpet av en marsj, men fortsatte å lede demonstrasjonsmarsjene til tross for farene.<ref>Isserman, Maurice; Kazin, Michael (2000): ''America Divided: The Civil War of the 1960s''. New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-509190-6. s. 200. Se også: Miller, Keith D. (1998): ''Voice of Deliverance: The Language of Martin Luther King, Jr., and Its Sources''. University of Georgia Press. ISBN 0-8203-2013-7. s. 139</ref>

Da King og hans allierte til sist reiste tilbake til Sørstatene, etterlot de [[Jesse Jackson]], en student som hadde tidligere blitt med i bevegelsen i Sørstatene, i ledelsen av organisasjonen.<ref>Mis, Melody S. (2008): ''Meet Martin Luther King, Jr.'' Rosen Publishing Group. ISBN 1-4042-4209-0. s. 20.</ref> Jackson fortsatte deres kamp for borgerretter ved å organisere «Operasjon Brødkurv» som var rettet mot matkjeder som ikke behandlet svarte med rettferdighet.<ref>Slessarev, Helene (1997): ''The Betrayal of the Urban Poor''. Temple University Press. ISBN 1-56639-543-7. s. 140.</ref>