Redigerer Marinens historie (avsnitt)

===Hjuldampskipet Nordcap===
[[25. april]] [[1840]] ble hjuldampskipet [[«Nordcap» (dampskip) (1840-1872)|«Nordcap»]] sjøsatt. Hun var 40,5 meter lang, 7,5 meter bred og stakk 3,1 meter dypt. Hun hadde et deplasement på 500 tonn, og ble drevet fremover ved hjelp av [[skovlhjul]]. Med en bestykning på 2 stk 60 punds bombekanoner, kunne hun bite fra seg. Hun var også utstyrt med seil, for å kunne spare kull i vindfulle perioder.

I 1831 begynte Norge eksperimenter med bombegranater avfyrt fra fartøyer, eller det som ble benevnt «stykgranater». Dette var harde jernkuler, men hule inni og fylt med 1,25 kilo [[krutt]]. Kruttet ble antent av et brannrør som var iskrudd granaten, og fylt med en jevnt brennende sats som ble antent av eksplosjonen i det granaten ble avfyrt. Kanonene var fremdeles de kjente [[kanon|forladekanonene]], så granaten lå rett inn mot kruttet som skjøt den ut. Denne oppfinnelsen førte til at det ikke lenger var om å gjøre å ha flest mulig kanoner: Et lite skip kunne med dette senke et linjeskip med, i teorien, ett velrettet skudd. Frankrike var først ute med disse grantene, som før kun hadde vært benyttet på landjorden, i [[1824]].

«Nordcap» hadde en besetning på 75 mann. Når en sammenligner dette med de tidligere briggene, som var opptil 30 meter lange og hadde besetninger på opptil 120 mann, viser dette også den mannskapsbesparende siden ved dampskip. Lønnsutgifter kunne med andre ord reduseres, samtidig som man kunne opprettholde, endog forbedre, den sjømilitære verdien av flåten.

«Nordcap»s maskin var på 300 hestekrefter, veide 150 tonn, hadde to sylindre og gikk med 20 til 25 omdreininger per minutt – maksimalt damptrykk var 0,7 kg/cm². Kjelen ble fyrt med kull, og forbruket var ca. 1 tonn i timen ved full fart, som var 9,2 [[knop (mål)|knop]].<ref>{{kilde www |url=http://www.mil.no/sjo/start/fakta/historie/dagfordag/apr/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-04-20 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070314183956/http://www.mil.no/sjo/start/fakta/historie/dagfordag/apr/ |arkivdato=2007-03-14 }}</ref> Motorkraften ble omsatt til bevegelse ved bruk av skovlhjul, som var upraktisk for et krigsskip. Ikke bare skapte skovlhjulene problemer fordi de opptok det meste av bredsiden til et krigsskip, men ristingen og [[resonans]]en laget av maskinen og skovlhjulene kunne riste skipet i stykker, og da særlig treskip.<ref name="John Winton 2000"/> Like fullt var «Nordcap» Norges første krigsskip bygget for kontinuerlig dampdrift, og ikke bare dampmaskin til stille vær og havnemanøvre. Da skip senere ble utstyrt med propeller og byggematerialet gikk fra [[treverk]] til jern, viste dampdrift virkelig sin verdi.

«Nordcap» ble benyttet ikke bare av sjøforsvaret, men ble, blant annet på grunn av de upraktiske skovlhjulene, utleid til Posten og gikk som postskip langs kysten av [[Vestlandet]] nesten hele sin levetid. Hun ble til slutt solgt til handelsflåten i [[1872]] og gikk i rutefart mellom [[Trondheim]], [[Bergen]] og [[Kristiansand]] – siden gikk det også i utenriksfart mellom [[Kiel]] og Trondheim. «Nordcap» sank i [[1877]].<ref>http://www.samiskarkiv.no/riksarkivet/smakebiter/frimerker/unike/2c/5898.html</ref><ref>{{kilde www |url=http://borreminne.hive.no/aargangene/2004/23-dyrhaug1905.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-04-20 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070204104729/http://borreminne.hive.no/aargangene/2004/23-dyrhaug1905.htm |arkivdato=2007-02-04 }}</ref>