Redigerer Møre og Romsdal (avsnitt)

==Samferdsel==
[[File:Atlantic Road, Norway (14835358086).jpg|thumb|[[Storseisundbrua]] inngår i [[Atlanterhavsveien]] som avløste ferge mellom Eide og Averøya.]]
Møre og Romsdal har fire flyplasser med sivil rutetrafikk. Langs kysten og i fjordene går det en rekke båtruter. Fylket har også jernbane.

[[Joakim Anderssen]] fra Ålesund satt i juryen ved verdensutstillingen i [[Philadelphia]] der [[Alexander Graham Bell]] viste frem oppfinnelsen sin. Anderssen kjøpte to [[telefon]]apparater som han sendte hjem til sin 16 år gamle sønn Jens. Norges første telefonsamtale ble trolig gjennomført i Ålesund i 1876.<ref>Larsen (1977) s. 250.</ref> Jens Anderssen tok telegrafkurs i juli 1877 og startet telefonsentral i Ålesund i 1883. Anlegget i Ålesund ble solgt til telegrafbestyrer Edv. Endresen i 1885 da Jens Anderssen reiste til England for å studere. Det er usikkert om telefoner ble brukt eller vist offentlig i Ålesund før 1884.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bestorp, Evert | utgivelsesår = 1990 | tittel = Oslotelefonen 1880-1985 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Oslo teledistrikt | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111512001 | side = }} </ref> 

===Flyplasser===
På øya [[Gossa]] anla okkupasjonsmakten under [[andre verdenskrig]] en flyplass. En av tre planlagte rullebaner ble ferdige. Okkupasjonsmakten hadde opprinnelig sett seg ut området Moa ved Spjelkavik i [[Borgund (Møre og Romsdal)|Borgund]] øst for Ålesund. Lokale myndigheter hadde før krigen prosjektert en flyplass på Moa, også Vigra ble på 1930-tallet vurdert som egnet sted. Etter krigen ble det vurdert å satse på videre utbygging av Gossa, men i stedet ble det utbygging på [[Vigra]]. Utbyggingen på Vigra var dels et resultat av at næringslivet raskt stilte kapital til rådighet. Senere ble det anlagt flyplasser på Kvernberget ved Kristiansund og på Årø i Molde.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Flatmark, Jan Olav | utgivelsesår = 2000 | tittel = Bak fiendens linjer: Møre og Romsdal under tysk okkupasjon 1940-1945 | isbn = 8291024049 | utgivelsessted = [Ålesund] | forlag = Nytt i ukas forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021100069 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Krigsår og fredsfeiring | utgivelsessted = Aukra | forlag = [Aukra sogenemd] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061403015 | side = }} </ref><ref>Larsen (1977) s. 264</ref>

* [[Kristiansund lufthavn, Kvernberget]]
* [[Molde lufthavn, Årø]]
* [[Ørsta/Volda lufthavn, Hovden]]
* [[Ålesund lufthavn, Vigra]]

===Jernbane===
[[File:Kylling bro - no-nb digifoto 20150205 00089 NB MIT FNR 15742 (cropped).jpg|thumb|[[Raumabanen]] er fylkets eneste jernbanestrekning. Anlegget var krevende særlig forbi det bratte partiet ved Verma der banen går over [[Kylling bru]] (bildet).]]
[[Raumabanen]] åpnet i 1924 er fylkets eneste jernbanestrekning, Den går mellom [[Dovrebanen]] ved Dombås og endestasjonen på [[Åndalsnes]].<ref>Torvik, Arne Inge: ''Om samferdsel i Møre og Romsdal''. Molde: MRF, 2000. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008030700103 bind 1], [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101304018 bind 2])</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Alm, Paul | utgivelsesår = 1924 | tittel = Raumabanen | utgivelsessted = Aalesund | forlag = Hovedkommission: Aarflot | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016121448522 | side = }} </ref> Forlengelse av Raumabanen til kysten og byene var lenge et politisk stridstema.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Abrahamsen, Olav Arild | utgivelsesår = 1994 | tittel = 1940-1964: krig - gjenoppbygging- vekst | isbn = 8299234425 | utgivelsessted = [Molde] | forlag = Molde kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010524015 | side = }} </ref> Fra 1924 fram til 1970-årene var Raumabanen hovedkommunikasjonsåren for person- og posttrafikk mellom Møre og Romsdal og hovedstaden. Fra Åndalsnes var det bussforbindelse til [[Ålesund]], [[Molde]] og [[Kristiansund]] til og fra hver avgang og ankomst. Da Ålesund lufthavn på Vigra åpnet i 1960 og noen år senere flyplassene ved Molde og Kristiansund, fikk jernbanen konkurranse i reisetid til Oslo.<ref name="raumabok" /> Før Raumabanen gikk mye av persontrafikken fra Sunnmøre og Romsdal til Østlandet om Trondheim og videre med [[Rørosbanen]]. Fra 1908 gikk det rutebuss mellom Molde og [[Batnfjordsøra]], der det var korrespondanse med rutebåt til Trondheim. Ruten ble betjent av [[Aarø Automobilselskap]] var Norges første rutebilforbindelse. Med buss Molde-Batnfjordsøra unngikk reisende den værhard [[Hustadvika]].<ref>''Dag og Tid'', 12. Mai 2017, s. 46</ref> Post og passasjerer fra Ålesund kom med båt til Hjelset og ble der kjørt med over Fursetfjellet. Da Raumabanen i 1921 var ferdig til Bjorli ble det satt inn større båt Ålesund-Molde-Åndalsnes og mer av trafikken gikk gjennom Romsdalen.<ref>Larsen (1977) s. 252</ref>

Politikerne vurderte også «Sunndalslinjen» med tilknytning til Dovrebanen på Oppdal og forbindelse til Molde. Etter mange års diskusjon valgte Stortinget i 1908 Raumalinjen med mulighet til forlengelse til Ålesund.<ref>Larsen (1977) s. 209</ref> På Nordmøre var det også ønske om linje [[Meldal]]-Surnadal.<ref>Larsen (1977) s. 251f</ref>

===Vei===
[[Fil:Øksendal FB-62-045-A1-03 01 1.jpg|thumb|Veien mellom Sunndalsøra og [[Øksendal i Møre og Romsdal|Øksendal]] omkring 1960. {{byline|Klaus Forbregd }}]]
[[Europavei]]ene [[Europavei 39|E39]] og [[E136]] går gjennom fylket, som ikke har noen [[motorvei]]strekninger. Da tunnelene mellom [[Innfjorden]] og Veblungsnes ble tatt i bruk etter andre verdenskrig (dagens E136) fikk Ålesund og omland sammenhengende veiforbindelse til Østlandet og til jernbanestasjonen på Åndalsnes.<ref>Torvik (2000)</ref> Åpningen av [[Geirangervegen]] 1889 ga kjørevei fra Geiranger til Skjåk, Otta og Stryn. I 1822 ble det opprettet postvei mellom [[Tofte (Dovre)]] og [[Veblungsnes]] (samme trase som E136), og i 1825 klassifisert som hovedvei. Omkring 1850 skal veien ha vært fullt kjørbare gjennom hele Romsdalen, var da sammen med veien over [[Filefjell]] til Lærdalsøra de eneste kjøreveiene mellom Østlandet og Vestlandet.<ref>Skarra, Nils (1977): «Vegtransport». I D. Bjørnland (red.): ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800''. Oslo: Grøndahl.</ref><ref>Statens vegvesen (2001): ''Vegminner i Møre og Romsdal.'' Utgitt i Molde. </ref><ref>Torvik (2000)</ref>

===Båt og ferje===
[[File:'Stordal' the ferry - Halsa, Norway - panoramio - Sergey Ashmarin.jpg|thumb|Ferjestrekningen Halsa-Kanestraum inngår i E39 mellom Molde og [[Trondheim]].]]
Da jernbane og biltrafikk kom i første halvdel av 1900-tallet ble det investert i nye båter for å betjene nye strekninger. Møre og Romsdal fylkesbåtar hadde tre såkalte sjøbusser der den ene gikk i rute helt fra [[Syvde]] til Åndalsnes, en annen gikk ruten Ålesund-Molde-Åndalsnes og den tredje gikk fra Kristiansund til Trondheim. Dampskipene ble etterhvert erstattet av motorfartøyer. På 1950-tallet kom den store utbyggingen av bilferjer.<ref>Larsen (1977) s. 264.</ref>

Sjøen er stadig viktig for kommunikasjonen i Møre og Romsdal. Fylkets tre store byer, Ålesund, Molde og Kristiansund er viktige havnebyer, med anløp av [[Hurtigruten]] to ganger daglig. Hurtigruten anløper også Torvik i Herøy. Fylket er stadig et stort [[ferge]]fylke.

Tre av landets ti mest trafikkerte [[Ferjesamband i Norge|ferjestrekninger]] er i fylket: [[Ferjesambandet Sykkylven–Magerholm|Sykkylven–Magerholm]], [[Ferjesambandet Molde–Vestnes|Molde–Vestnes]] og [[Ferjesambandet Hareid–Sulesund|Ferjesambandet Hareid–Sulesund]]. I 2012 var det 24 ferjesamband i drift, bare Nordland med 28 har flere.<ref>[http://www.vegvesen.no/Fag/Trafikk/Trafikkdata/Ferjestatistikk Ferjestatistikk] {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/Fag/Trafikk/Trafikkdata/Ferjestatistikk |date=20170720175038 }} Statens vegvesen</ref> [[MF «Glutra»]] ble i 2000 satt inn på [[Sølsnes-Åfarnes]] som den første gassdreven bilferjen i verden.

Etter Vardøtunnelen som den første i Norge kom [[Valderøytunnelen]] i 1987 og den inngikk i ferjeavløsning for [[Vigra]] og Valderøya. Sambandet ble videreført til Giske og Godøya i 1989.<ref>Torvik (2000) s. 242</ref> [[Eiksundtunnelen]] avløste ferja mellom Volda/Ørsta og øyene utenfor, det er verdens dypeste undersjøiske tunnel. [[Atlanterhavsvegen]] går over en rekke øyer og skjær, den åpnet i 1989 og avløste ferjesamband Ørjan-Tøvik (mellom Averøya og Eide).<ref>Torvik (2000) s. 251</ref> [[Fannefjordtunnelen]] og [[Bolsøybrua]] avløste [[ferjesambandet Lønset–Grønnes]].<ref>Torvik (2000) s. 251</ref> [[Krifast]] består av en tunnel og to broer, ga fastlandsforbindelse til Kristiansund og Frei, og avløste flere ferjer. Krifast er et av de mest kompliserte veiprosjektene gjennomført i fylket. [[Bergsøysundbrua]] var den første [[flytbroen|flytebroen]] i Norge.<ref>Torvik (2000) s. 442</ref>
[[Fil:UNIC-bus-in-Norway-1908.jpg|thumb|''UNIC'' 1907 fotografert i [[Kristiania]]. Dette var første bussen hos [[Aarø Automobilselskap]]. {{byline|Eivind Enger, Kristiania, 1908.}} ]]

===Busstrafikk===
Fylkeskommunen har ansvar for busstrafikken i fylket som organiseres under navnet Fram. Fram selger billetter. All operativ drift blir utført av ulike operatørselskap som kjører på kontrakt for Fram innenfor samme billett- og prissystem. <ref>http://www.frammr.no/</ref>