Redigerer Loft (bygning) (avsnitt)

====Østlandet forøvrig====
I [[Gudbrandsdalen]] har noen av de store gårdene hatt en egen likbu for døde stående bak de andre husene på gården og utformet som et enkelt loft med svalganger.<ref name="vestnordisk" /><ref name="Bugge" /><ref name="Vreim1947">{{ Kilde bok | forfatter = Vreim, Halvor  | utgivelsesår = 1947 | tittel = Norsk trearkitektur | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030701013 | side = }}</ref> Gudbrandsdalen har ti bevarte loft fra middelalderen og dette er de eneste ikke-kirkelige bygg fra denne tiden. I middelalderen var tømmeret ofte rundt og sammenføyd med finndalslaft til forskjell fra senere bygg. I middelalderen var det vanlig med karakteristisk dekor på dørblad og stokkender. Loftet på Haverstad i Sør-Fron er det største loftet fra før svartedauden kom til dalen. Langloftet på nordre Marstein i Lom er et av de best holdte i Gudbrandsdalen.<ref name="Engen" /> Loftene i Gudbrandsdalen har mindre fremtredende dekorasjoner enn loft i Telemark og [[Numedal]].{{Sfn|Bugge|1990|s=13}} 

I Numedal og [[Hallingdal]] har det vært vanlig med svalganger på tre sider mens det i Telemark tradisjonelt var sval rundt hele bygningen.{{Sfn|Bugge|1990|s=19}} På Kravik i Numedal står to ''langloft'', begge skal være bygd omkring år 1300.<ref name="kvhs" /><ref>{{kulturminne|86547|Kravik søre}} </ref> På flatbygdene har loftene ofte vært rektaungulære og det har vært vanlig med trapp til svalgang på langsiden, ofte med flere innganger. I Hallingdal er ofte loftene mer kvadratiske i grunnplan, som i Setesdal og Telemark.<ref name=":8" /> 
[[File:Hanestad Vestre, Hedmark - Riksantikvaren-T115 01 0086.jpg|thumb|Loft med svalgang på en side, Hanestad i [[Rendalen]]. {{byline|Halvor Vreim, 1936}}]]
I [[Østerdalen]] ble ikke loftene brukt til matlager, bare buret eller stabburet ble brukt til mat.<ref name="Skirbekk" /> Loft med svalgang på bare én side er vanlig i [[Glåmdalen|Glomdalen]].<ref name=":0" /> [[Valdres folkemuseum]] har flere loft fra [[Valdres]] hvor [[Hoveloftet|loftet fra Uppigard Høve]] i Øystre Slidre er fra år 1200 og det eldste ikke-kirkelige trebygget i Valdres. [[Handeloftet]] var det første bygget ved museet og ble opprinnelig dokumentert i tegninger ved [[Nicolay Nicolaysen]].<ref name="Hvattum">{{ Kilde bok | forfatter = Hvattum, Harald  | utgivelsesår = 1993 | tittel = Valdres folkemuseum: førar til samlingane | isbn = 8299077982 | utgivelsessted = [Fagernes] | forlag = Valdres folkemuseum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848099 | side = }}</ref>