Redigerer Leonid Bresjnev (avsnitt)

=== Personkultus ===
I de siste årene av Bresjnevs styre vokste det frem en personkultus. Dette ble blant annet bekreftet gjennom hans memoarer &ndash; [[Bresjnevs trilogi]], som utkom i årene 1978&ndash;1979. Til tross for den lave litterære kvaliteten ble verkene hyllet av sovjetisk presse,<ref name="Bacon 1-10" /><ref name="Steinfeld 36-47" /> og han ble umiddelbart tildelt [[Leninprisen]], som var Sovjetunionens høyeste litterære utmerkelse. Memoarene ble oversatt til norsk av [[Tore-Jarl Bielenberg]] og utgitt i 1979.

Bresjnev overdrev sin egen rolle under den andre verdenskrig, og utbroderte det mindre kjente og lille slaget ved [[Novorossijsk]] i 1943 som avgjørende for hele krigens gang.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Service, Robert|år=2009|tittel=History of Modern Russia. From Tsarism to the Twenty-first Century|utgave=3|forlag=Penguin Books|utgivelsessted=London|språk=engelsk|isbn=978-0-6740-3493-8|side=403}}</ref> Første bok bar tittelen ''[[Malaya Zemlya]]'', «Mitt lille land». Navnet refererer til en sovjetisk utpost på et fjell ved Myskhaostredet i Ukraina som ble gjenerobret etter blodige kamper mot tyske soldater den 4. februar 1943. Episoden banet veien for et sovjetisk motangrep under [[slaget om Kaukasus]]. Den andre boken het ''Vozrozhdeniya'', «Gjenfødselen». Dette er navnet på en øy i [[Aralsjøen]] og henspillet på et prosjekt for avledning av to elver for å gi vann til landbruket. I virkeligheten utviklet denne «gjenfødselen» seg til en økologisk katastrofe. Tredje bind var ''Tselina'', «Jomfrulandet»; Jomfrulandplanen var Khrusjtsjovs initiativ for å åpne steppene i Kasakhstan og [[Altajfjellene|Altaj-regionen]] for jordbruk i 1954.

Bresjnev var ingen militær kommandant under krigen, men en politisk kommissær. Bildet utad av seg selv som krigshelt, legitimerte likevel hans forkjærlighet for militære medaljer. Han ble tildelt over 100 medaljer og utnevnt til [[helt av Sovjetunionen]], imperiets høyeste utmerkelse for heroisk innsats, i alt fire ganger &ndash; i 1966, 1976, 1978 og 1981. På sin 70-årsdag i 1976 ble han utnevnt til [[marskalk av Sovjetunionen]], den høyeste militære graden. I 1978 ble han tildelt den sjeldne [[Seiersordenen (Sovjetunionen)|Seiersordenen]], den aller fremste for militær ledelsesinnsats under andre verdenskrig. Dette var eneste gang den ble utdelt etter krigen; i 1989 ble den trukket posthumt tilbake fordi den ikke møtte kriteriene for tildeling.<ref name="Bacon 1-10" /> Bresjnevs velkjente forfengelighet ble gjenstand for mange politiske vitser,<ref name="Bacon 1-10" /> og det har vært antydet at memoarene hans ble skrevet av en eller flere [[skyggeforfatter]]e. Formannen i presidenskapet i Det øverste sovjet, Nikolaj Podgornyj, prøvde å advare han mot satirene, men han svarte bare at «hvis de gjør narr av meg, betyr det at de liker meg.»<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bacon, Edwin og Sandle, Mark|år=2002|tittel=Brezhnev Reconsidered|forlag=Palgrave Macmillan|isbn=978-0-3337-9463-0|side=29|språk=engelsk}}</ref>