Redigerer Landboreformene (avsnitt)

=== Utflytting ===
Etter bondens frigjøring i form av selveie kom utflyttingen som en naturlig følge av bondens nye mulighet for å flytte, noe som igjen  medførte utskiftingen.
Dette betydde at enkelte av bøndene inne fra byen flyttet sine gårder ut på markene for å gjøre strukturen mer effektiv da man på denne måten kunne dyrke opp de ytterste markene bedre.

Tanken bak denne utskiftingen var enkel. Hver gård i landsbyen skulle så vidt mulig ha sin jord samlet på ét sted eller i det minste fordelt på så få stykker jord som mulig. Jordfordelingen ble holdt innenfor det enkelte «ejerlavs» (Sammenslutning av grunneiere som har like felles rettigheter og forpliktelser) jorder og ved samlingen av jordene skulle alle festebøndene ha akkurat samme jordverdi som før utskiftingen. Bøndene fikk nå kortere vei til jordene sine og dermed ble det lettere å drive bruket.

De første tilløp til utskifting og utflytting fant sted i [[1764]]–[[1765|65]], men utskiftingen tok for alvor fart først i [[1790-årene]]. Til gjengjeld gikk det fort da man først kom i gang og utskiftingen av Danmarks rundt 5 000 eierlaug var stort sett gjennomført rundt 1810. Den store utskiftingen skjedde i all hast, som en følge av de rettigheter og friheter bøndene nå hadde fått etter mange års fattigdom og nød.

;Blokkutskifting
Blokkutskifting var en utskiftingsform hvor et forholdsvis stort antall eiendommer ble flyttet ut i forbindelse med utskiftingen. Dermed ble det mulig at hver gård fikk et omtrent rektangulært samlet jordstykke.

;Stjerneutskifting
En annen form for utskifting var stjerneutskiftingen. Dette forekom i mindre landsbyer hvor landsbyen lå sentralt plassert på landsbyjorden og hvor jorden hadde en ensartet kvalitet. Her kunne man med fordel få til en stjerneutskifting, ettersom jordens [[bonitet]] var lik. 
Det innebar at gårdene ble liggende i landsbyen og at hver gård fikk tildelt et langt kileformet markstykke. Sett oppe fra strålte markene i en stjerneformasjon ut fra landsbyen. 
Stjerneutskiftingen var populær hos bøndene fordi den betydde at man kunne bevare det tette landsbyfellesskapet og den tryggheten det ga og at ensartet jord lå i tilknytning til gården.

;Kamutskiftingen
Den tredje formen for utskifting var kamutskiftingen, hvor området varierte mellom åker og eng. Her lå gårdene som perler på en snor og hadde hvert sitt avlange stykke i ut fra hver side.