Redigerer Kreasjonisme (avsnitt)

===Mikro- og makronivå===
Det er oppstått nye arter både som resultat av [[avl]] og styrte laboratorieeksperimenter, slik at forskere har falsifisert teorien om at det ikke er oppstått observerbare endringer på makronivå, såkalt ''artsdannelse''.

====Artsdannelse gjennom avl====
Mens forskjellige «hunderaser» tilhører samme art, og således kan forplante seg innbyrdes, har mennesket avlet frem arter som [[Tamsau|tamsauen ''(Ovis aries)'']]. Den er ikke lenger istand til å forplante seg med sin opprinnelse, mufflonfåret ''(Ovis orientalis)''.<ref>{{cite journal | doi = 10.1098/rspb.2002.1975 | last1 = Hiendleder | first1 = S. | year = 2002 | last2 = Kaupe | first2 = B. | last3 = Wassmuth | first3 = R. | last4 = Janke | first4 = A.| title = et al. (2002) "Molecular analysis of wild and domestic sheep questions current nomenclature and provides evidence for domestication from two different subspecies | url = | journal = Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences | volume = 269 | issue = | pages = 893–904 }}</ref>

====Artsdannelse i naturen====
{{utdypende artikkel|Allopatri|Genotype og fenotype}}
Gjennom [[Allopatri|''allopatrisk'']] artsdannelse splittes en populasjon i to eller flere geografisk adskilte grupper, f. eks. gjennom  [[migrasjon]] eller endringer i geologien, slik som fjell- og øydannelse. Disse isolerte populasjonene gjennomgår ofte en [[Genotype og fenotype|genotypisk og/eller fenotypisk]] spredning som fører til at artene ikke lenger kan forplante seg med hverandre. Dette er blant annet kjent fra [[Komodoøyene]], og et fenomen Darwin observerte på sin forskningstur til [[Galápagosøyene]]. Eksempler er Galápagos-skilpadden og [[darwinfinker]]. Som eksempler på ''peripatrisk'' artsdannelse (som er en underkategori innenfor allopatri) finner man blant annet den [[Australia|australske]] fuglen ''Petroica multicolor'' og noen populasjoner av [[Bananflue|bananfluer]] ''(Drosophilia)''. Andre typer artsdannelser i naturen er ''sympatriske'' og ''parapratiske''.

=====Hawthorn fly=====
Skadedyret ''Rhagoletis pomonella'' oppsto som distinkt populasjon i Nord-Amerika på attenhundretallet i kjølvannet av epledyrking. [[Eple]]t er ikke en naturlig del av kontinentets [[Planter|flora]], og en populasjon som tidligere utelukkende hadde ernært seg av [[hagtorn]], begynte nå å skille seg i to. Den «nye» populasjonen angrep epler, og i løpet av omkring to hundre år er disse populasjonene iferd med å utvikle seg fra hverandre og danne separate arter. Seks allozymer ([[enzym]]varianter på samme [[locus]]) er allerede forskjellige, slik at individer fra de to «artene» viser ulike utviklings- og modningsmønstre. Det finnes nå svært få tilfeller av forplantning mellom dem (fra 4-6%), hva som tyder på en pågående, sympatrisk artsdannelse. Her mener forskerne å observere evolusjon i levende utvikling.<ref>{{cite journal |author=Berlocher SH, Bush GL  |title=An electrophoretic analysis of Rhagoletis (Diptera: Tephritidae) phylogeny |url=http://jstor.org/stable/2413033 |journal=Systematic Zoology |volume=31 |issue= 2|pages=136–55 |year=1982 |doi=10.2307/2413033}}</ref>

====Artsdannelse i laboratoriet====
Det best dokumenterte tilfellet av en art som er oppstått i forskningsøyemed, er en type bananfluer ''(Drosophila melanogaster)'', som ble underkastet eksperimenter av William Rice og G.W. Salt på 1980-årene. Fluene ble utplassert i beholdere som førte til tre [[labyrint]]er med forskjellige [[habitat]]er. Fluene som valgte to gitte utganger fra labyrintene, ble satt til å formere seg innbyrdes. Efter 35 generasjoner var de to gruppene og deres avkom så forskjellige at de ikke lenger formerte seg med individer fra den andre gruppen, som foretrakk et annet habitat.<ref>{{cite journal|author=Rice, W.R. and G.W. Salt|title=Speciation via disruptive selection on habitat preference: experimental evidence|url=https://archive.org/details/sim_american-naturalist_1988-06_131_6/page/911|journal=The American Naturalist|volume=131|year=1988|pages=911–917 | doi = 10.1086/284831}}</ref><ref>{{cite journal|title=Laboratory experiments on speciation: What have we learned in forty years?|url=http://jstor.org/stable/2410209|author=W.R. Rice and E.E. Hostert|journal=Evolution|volume=47|issue=6|year=1993|pages=1637–1653 | doi = 10.2307/2410209}}</ref> Eksperimentet er replikert en rekke ganger, og tilsvarende resultater med forskjellige arter og metoder er oppnådd på så få som åtte generasjoner.<ref>{{cite journal | doi = 10.2307/2409365 | last1 = Dodd | first1 = D.M.B. | year = 1989 | title = Reproductive isolation as a consequence of adaptive divergence in ''Drosophila pseudoobscura'' | url = http://jstor.org/stable/2409365| journal = Evolution | volume = 43 | issue = 6| pages = 1308–1311 }}</ref><ref>Kirkpatrick, M. and V. Ravigné (2002) "Speciation by Natural and Sexual Selection: Models and Experiments" ''The American Naturalist'' '''159''':S22–S35 [http://www.journals.uchicago.edu/doi/abs/10.1086/338370 DOI]</ref>