Redigerer Kong David (avsnitt)

=== Spørsmålet om den historiske David ===
[[Fil:Ingeborg Psalter f27 Samuel anointing David.jpg|thumb|[[Samuel (bibelsk person)|Samuel]] salver David til konge. Fra [[Ingeborg-psalteret]], ca. 1200]]
Den bibelske redegjørelse av David er å finne i ''[[Samuelsbøkene]]'', og ''[[Krønikebøkene]]''. Selv om bortimot halvpartene av salmene i ''[[Salmenes bok]]'' har titlene «En bønn av David» er disse titlene vanligvis betraktet som senere tillegg, og ingen av salmene kan tilskrives David absolutt sikkerhet.<ref name="McKenzie_on_David">[http://www.bibleinterp.com/commentary/McKensie_020301.htm Steven McKenzie] {{Wayback|url=http://www.bibleinterp.com/commentary/McKensie_020301.htm |date=20110518180311 }}, førsteamanuensis Rhodes College, Memphis, Tennessee.</ref> ''Krønikebøkene'' gjenforteller hovedsakelig stoff fra ''Samuelsbøkene'' fra en annen teologisk synsvinkel, og inneholder lite unik informasjon. Så de bibelske tekstene fra ''Første Samuelbok 16'' til ''Første Kongebok 2'' er eneste historiske kilder som beskriver David.

[[File:KDP IMG 4885.JPG|thumb|left|upright|Del av den store steinstruktueren i Jerusalem som har blitt fremmet som en levning av kong Davids palass.]]
Spørsmålet om den historiske David er derfor et spørsmål om datering, tekstmessig integritet og helhet, forfatterskap og hvor pålitelige ''Første'' og ''Andre Samuelbok'' kan sies å være. Siden den tyske forskeren [[Martin Noth]] fremmet sin analyse av historien fra ''Femte Mosebok'' til ''Første Kongebok ''(«Det deuteronomistiske historieverk») har bibelforskere i hovedsak akseptert at disse bøkene fremmer en del av en fortløpende og uavbrutt Israels historie, satt sammen ikke tidligere enn slutten av 600-tallet f.Kr. Men i dette verket har det blitt inkorporert bruddstykker av tidligere verker. Samuelsbøkenes beretninger om David «synes å ha gjennomgått to adskilte redaksjonelle omskrivninger. De opprinnelige skribentene viser en sterk uvilje mot Saul, og favoriserer David og Salomo». Mange år senere har en gruppe som kalles deuteronomistene og som relateres til språk og teologi i Femte Mosebok, redigert materialet på en måte som har fremmet deres religiøse budskap og satt inn tekster og anekdoter som har styrket deres monoteistiske lære. En del av materialet som er funnet i ''Første'' og ''Andre Samuelsbok'', særlig listene av offiserer, embetsmenn og distrikter er antatt å være svært gammelt, muligens fra David og Salomos tid. Disse dokumentene var sannsynligvis i hendene på deuteronomistene da de begynte å sette sammen materialet tre århundrer senere.<ref>[https://web.archive.org/web/20040710184252/http://www.mfa.gov.il/MFA/MFAArchive/2000_2009/2003/9/King%20David%20and%20Jerusalem-%20Myth%20and%20Reality «King David and Jerusalem: Myth and Reality»], ''Israel Review of Arts and Letters'', 2003, Israeli Ministry of Foreign Affairs.</ref>

Innen denne hovedfortolkningsmønsteret, er en rekke posisjoner kjent blant forskere. De karakteriseres gjerne ved sine ytterligheter som regnes å være den «maksimalistiske» posisjon til eksempelvis bibelforskeren [[John Bright (bibelforsker)|John Bright]] på den ene siden og de «minimalistiske» forskerne, eksempelvis [[Thomas L. Thompson]] på den andre siden. Der John Bright tilskriver materialet stor historisk troverdighet, som måler Thompson Samuelsbøkene opp mot arkeologiske bevis og konkluderer at dette er «en uavhengig historie av tidsepokene jernalder I og jernalder II (det vil si perioden som dekker Davids liv og regime) har lite spillerom for historiseriende lesninger av fortellingene i ''Første'' og ''Andre Samuelsbok'' og ''Første Kongebok''.»<ref>[http://www.bibleinterp.com/articles/copenhagen.htm «A View from Copenhagen»] {{Wayback|url=http://www.bibleinterp.com/articles/copenhagen.htm |date=20110129022711 }}, Thomas L. Thompson, professor i Det gamle testamente, Københavns universitet.</ref> Innenfor denne skalaen har flere interessante studier av David blitt skrevet. Baruch Halpern har beskrevet David som en livslang [[vasall]] av den filistiske kongen Akisj i Gat;<ref>Halpern, Baruch (2001): «David's Secret Demons».</ref> [[Israel Finkelstein]] og [[Neil Asher Silberman]] har identifisert de kapitlene som beskriver David som den karismatiske lederen av en gruppe fredløse som erobrer Jerusalem og gjør den til sin hovedstad som de eldste og mest pålitelige seksjonene av ''[[Samuelsbøkene]]''.<ref>Finkelstein & Silberman (2006): «David and Solomon». [http://www.archaeology.org/0601/reviews/kings.html Se gjennomgang i magasinet ''Archaeology''.]</ref> Steven McKenzie, førsteamanuensis i ''[[Den hebraiske Bibelen]]'' ved Rhodes College og forfatter av boken ''King David: A Biography'', beskriver David som en «ambisiøs og hensynsløs» opportunist fra en rik familie og en tyrann som myrdet sine motstandere, inkludert sine egne sønner.<ref name="McKenzie_on_David"/>